Perspective

Meldingen fra big business om koronaviruspandemien: Redd profitter, ikke liv

Etterhvert som koronaviruspandemien fortsetter å spre seg over hele verden, og med rapporterte tilfeller i USA som øker raskere enn i noe annet land, fremkommer det ei definitiv linje fra den amerikanske styringsklassen: «Kuren er verre enn sykdommen.» Med andre ord, livene til millioner av arbeidere må ofres til fordel for selskapsprofitt.

«Vi kan ikke la kuren bli verre enn selve problemet,» erklærte Trump på Twitter søndag kveld. «På slutten av 15-dagersperioden [som begynte for ei uke siden], vil vi ta en beslutning om hvilken vei vi vil gå.»

På hans presseorientering på mandag sa Trump at han vil at amerikanske virksomheter skal åpne igjen i løpet av «uker, ikke måneder ... På et gitt tidspunkt må vi åpne opp, og vi må komme i gang igjen. Vi vil ikke å miste disse selskapene ...»

Trump bagatelliserte betydningen av pandemien, som allerede overvelder helsevesenet i USA, og la til: «Vi har en veldig aktiv influensasesong, mer aktiv enn de fleste ... Og du kan se på bilulykker, som er langt flere enn noen antall vi snakker om her. Det betyr ikke at vi skal fortelle alle at de ikke lenger får kjøre bil. Så vi må gjøre ting for å få åpnet landet vårt igjen.»

Dersom millioner av mennesker dør, så la de skje. Det er kostnadene for å drive business. Det erklærer foretaks- og finansoligarkiet. Lloyd Blankfein, tidligere adm. dir. for Goldman Sachs, skrev på Twitter at det er nødvendig «i løpet av noen få uker å la de med lavere risiko for sykdommen gå tilbake til arbeid».

Disse uttalelsene kom samtidig som Wall Street opplevde et ytterligere fall på mandag, ned til de laveste nivå siden Trump ble valgt i 2016, til tross for direkteinnsprøytningen i finansmarkedene av ubegrensede summer cash fra den amerikanske sentralbanken [US Federal Reserve].

Styringsklassens forflytning til raskt å oppheve begrensningene på forretningsoperasjoner for å støtte opp under Wall Street, trosser anbefalingene fra epidemiologer og leger. New York Times skrev i en artikkel lagt ut på mandag kveld at «Trump, Wall Street-direktører og mange konservative økonomer begynte å stille spørsmålet om hvorvidt regjeringen hadde gått for langt,» selv om «det å slakke av på disse begrensningene i vesentlig grad kan øke antallet dødsfall, som offentlige representanter for helsevesenet advarer.»

Times unnlot imidlertid å bemerke at blant de som leder «tilbake til arbeid»-kampanjen er den redaksjonelle siden av New York Times selv, medieutløpet for Det demokratiske partiet. Den mest eksplisitte argumentering for å la folk forgå under påskudd av nødvendigheten av «økonomisk vekst» kom fra den ledende Times-spaltisten Thomas Friedman.

I en spalte publisert på mandag spør Friedman: «Men der så mange av våre virksomheter stenger ned, og millioner nå begynner å bli permittert, der begynner noen eksperter å spørre: ‘Vent litt! Hva faen er det vi gjør med oss selv? Med økonomien vår? Med vår neste generasjon? Er denne kuren – selv for en kort stund – verre enn sykdommen?’»

Friedmans spalte stabler den ene løgnen oppå den andre.

Løgn #1: Det er umulig å få begrenset og kontrollert sykdommen

Friedman argumenterer for at regjeringer må droppe bestrebelsene på å få begrenset og kontrollert pandemien. Han hevder at «på dette stadiet er det ingen måte å unngå det faktum at mange, mange amerikanere kommer til å pådra seg koronaviruset, eller allerede har gjort det. Det toget har gått.» Han går videre til å referere sin kollega, Times-bidragsyteren David L. Katz, som erklærer at «vi gikk glipp av anledningen for befolkningsdekkende begrensning og kontroll.»

Verdens helseorganisasjon (WHO), den globalt anerkjente autoriteten på smittsom sykdom, har vært entydig klar om at å gå fra bestrebelser på å «begrense» Covid-19 er utilbørlig og uakseptabelt. «Ideen om at land skal forflytte seg fra begrensning og kontroll over til en mildning er feil og farlig,» sa organisasjonens generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Dødelighetsraten av Covid-19 varierer fra land til land. I Korea, der en stor del av befolkningen er testet og omfattende ressurser har blitt satt inn for behandling av pandemien, er dødeligheten 1,2 prosent. I Italia, der helsevesenet er overveldet av sykdommen, er dødeligheten 9,4 prosent og vokser dag for dag.

Basert på dette spekteret av mulige utfall ville Friedmans forslag om å la majoriteten av befolkningen bli smittet med Covid-19 medføre en kostnad som kan regnes i fra én til 18 millioner menneskeliv.

Løgn #2: Sosial distansering redder ikke liv

Friedman tar et enda mer kritikkverdig skritt, og argumenterer mot ikke bare forsøk på å begrense pandemien gjennom kontaktsporing, isolasjon og karantene, men krever også en slutt på sosiale distanseringstiltak under påberopelsen av å opprettholde «økonomien».

Friedman hevder at «guvernører og byrådsledere, med ... i utgangspunktet å sende alle hjem for en uspesifisert periode, faktisk kan ha økt smittefaren for de mest utsatte.»

Dette er nok en falsk og ikke-underbygget påstand, helt i strid med rådene fra WHO, som har tilsluttet seg sosial distansering som nødvendig for å redde liv, ved å forhindre at sykehusene blir overbelastet.

Løgn #3: Det å redde liv vil «ødelegge økonomien»

Friedman fortsetter; «Men vi må også spørre oss selv – like presserende – kan vi ... maksimere sjansene for at så mange amerikanere som mulig kan komme tilbake i arbeid så raskt som mulig. Én ekspert jeg snakker med nedenfor mener at det kan skje så snart som i løpet av noen få uker.»

Denne «eksperten» er dr. David L. Katz, med publiserte verk som inkluderer Dr. David Katz smakfulle diett: Bruk smaksorganene dine til å bli kvitt kilo og tommer, med denne vitenskapelig beviste planen. Katz har promotert kvakksalverivitenskap som homeopati og «energimedisin», og erklærer at legeyrket må omfavne «et mer tøyelig og flytende bevisbegrep». Den kirurgiske onkologen David Gorski har hevdet at Katz spesialiserer seg i å forsøke «å ‘integrere’ pseudovitenskap med vitenskap, tull og tøys med fornuft, og kvakksalveri med reell medisin.»

I en tidligere spalte i Times argumenterte Katz for at «det meste av samfunnet burde gjenoppta den normale livsførselen, og kanskje forhindre at store deler av økonomien kollapser. Friske barn kunne igjen gå på skolen og friske voksne gå på jobb igjen. Teatre og restauranter burde gjenåpnes.»

Friedman, som refererer Katz, hevder at «som med influensa vil de aller fleste komme over den i løpet av dager, et lite antall vil kreve sykehusinnleggelse, og en veldig liten prosentandel av de mest utsatte vil tragisk nok dø.»

Faktisk kan økonomisk aktivitet som er nødvendig for samfunnets funksjoner opprettholdes under trygge forhold, forutsatt en massiv investering i infrastruktur. All ikke-essensiell produksjon kan være nedstengt i en tidsperiode nødvendig for å begrense og få kontroll med pandemien. Dette krever imidlertid at prinsippet som bestemmer alle regjeringnenes handlinger – de rikes profittinteresser – fjernes fullt og helt fra enhver betraktning.

Uttalelsene fra Katz og Friedman har blitt fordømt av ledende epidemiologer. I et brev til Times knuste ei gruppe av fire Yale-epidemiologer, Sten H. Vermund, Gregg Gonsalves, Becca Levy og Saad Omer, Katz’ «antydning om at det globale samfunnet overreagerer på Covid-19», der de erklærte at «han foretrekker å la pandemien gå sin gang».

Gonsalves, en assisterende professor i epidemiologi ved Yale som har tilbrakt flere tiår med forskning på smittsomme sykdommer, var enda mer direkte på Twitter, der han erklærte at hverken New York Times-redaktør Jim Dao eller redaktøren for avisas redaksjonelle side James Bennet kom på tanken om å «snakke med en epidemiolog for smittsom sykdom om noe av dette, før publiseringen av dette uansvarlige søppelet».

Han gikk videre til å skrive at artiklene til Katz og Friedman «kommer til å undergrave folkehelseinnsatsen, med en mengde varm luft som absolutt ikke er basert på bevis eller noen analyse, punktum.»

«I @WhiteHouse har vi @realDonaldTrump som forspilte responsen på epidemien, i @nytimes har vi har innflytelsesrike menn fra øvre-middelklassen som knapt vet mer enn presidenten gjør, og som akkurat som ham elsker å si hva de mener. Dere burde skamme dere: @DrDavidKatz @tomfriedman @jimdao & @JBennet.»

New York Times promoterer bevisst kvakksalveri som vitenskap under en pandemi, og setter liv i fare. Disse handlingene har en bestemt sosial betydning. I likhet med Trump er Times primære bekymring å få gjenåpnet virksomheter og pumpe opp verdien på aksjemarkedet, til uansett hvilken pris. Dersom det betyr at arbeidere som blir tvunget til å arbeide under utrygge forhold «vil, tragisk nok, dø» – så la det skje.

Det er en underliggende logikk for denne prosessen. Den enorme innsprøytingen av kreditt til finanssystemet må understøttes av utvinningen av merverdi fra arbeiderklassen.

Hevingen av obligatoriske karantenetiltak vil gjøre lite for å få folk til å gå ut å shoppe eller gå på restauranter. Men det ikke å gå på jobb, det vil derimot bli behandlet som en personlig beslutning, som vil diskvalifisere arbeidere som nekter å jobbe under utrygge forhold for arbeidsledighetsstøtte.

Helt fra begynnelsen av har styringsklassen ikke vurdert pandemien som et anliggende om folkehelse, men som et potensielt hinder for genereringen av profitt. Deres eneste bekymring har vært hvordan pandemien ville påvirke deres bunnlinje. Nå som de har sikret seg ei massiv redningspakke fra regjeringen ønsker styringsklassen å få sikret at næringsvirksomhet gjenopptas som normalt.

Denne formen for sosialt-sanksjonert aktiv dødshjelp har en utpreget fascistisk karakter, ikke ulik argumentet til nazistene om at funksjonshemmede var «uønskede» elementer som burde elimineres. I møte med den største krisen amerikansk kapitalisme konfronterer avslører styringsklassen seg som ikke bare parasittisk, men morderisk.

Denne politikken oppstår fra den ikke-utfordrede antagelsen om at ingen tiltak kan iverksettes som har en negativ innvirkning på profittsystemet. Selv midt under en global pandemi, som truer livene til millioner, er prioriteringnen til verdens regjeringer og deres medielakeier for enhver pris å forsvare styringsklassens rikdommer og storforetak-finanselitens interesser.

Alle samfunnets økonomiske ressurser må nå mobiliseres for å bekjempe pandemien, ikke for å berge Wall Street! Styringsklassens forlangender om at arbeidere skal ofre deres egne og deres familier liv ved å komme seg tilbake til arbeid, om nødvendig med maktmidler, vil generere enorm motstand.

Utviklingen av massemotstand mot kravene fra Wall Street, mediene og Trump-administrasjonen må bli basert på en forståelse av at kampen mot pandemien, og implementeringen av politiske retninglinjer for å sikre arbeidernes helse og sikkerhet, samtidig også er en kamp mot kapitalismen.

Loading