I byer på tvers av hele USA nærmer sykehus seg sine kapasitetsgrenser, med antall personer smittet med Covid-19 som dobles hver andre dag. På fredag passerte antallet tilfeller 100 000, da det ble innrapportert nesten 20 000 nye. Mer enn 250 mennesker døde, som brakte totalantallet dødsfall så langt til over 1 500.

Samtidig står leger og sykepleiere overfor en landsdekkende manko på personlig verneutrustning (PPE) [Personal Protective Equipment] og på annet utstyr for helseomsorgen.

Mangelen på livreddende respiratorer kommer raskt frem som en sentralfaktor, og vil heve antallet dødsfall fra koronaviruset vesentlig.

I storbyområdet Detroit, som nå fremstår som et senter for pandemien i USA, advarte [engelsk tekst] sykehusinstitusjonen Henry Ford Health System pasienter om at «på grunn av mangler», kan de som er «ekstremt syke» bli «avskåret for ICU-pleie (intensivenhet; Intensive Care Unit) eller respiratoromsorg». Detroits byrådsleder Mike Duggan (en tidligere direktør for et helsetjenesteforetak) berømmet på fredag brevet, og erklærte at «det de la ut er ærlig».

Andre helsetjenestesystemer forbereder enda mer uhyrlige tiltak. Delstatene Washington og Alabama aktiverer vedtekter som ville tillate dem å nekte livreddende omsorg for psykisk utviklingshemmede.

Et søksmål anlagt av interesseorganisasjonen Alabama Disabilities Advocacy Program bemerket at delstatens beredskapsplan for rasjonering av respiratoranvedelse «spesifikt blinker ut og ekskluderer visse mennesker med intellektuelle funksjonshemminger fra tilgangen til respiratorer, i tilfelle rasjonering ... Sykehus blir beordret til ‘ikke å tilby mekanisk respirasjonsstøtte for pasienter med alvorlig eller dyp psykisk utviklingshemming’ ... Denne retningslinja gjelder også for barn.»

Innen dager vil medisinsk fagpersonell måtte gjennomleve sitt verste mareritt og tvinges til å bestemme hvem som skal leve og hvem dø.

Trumps påstand om at «ingen i deres villeste drømmer noensinne ville trodd at vi ville trenge titusenvis av respiratorer» er en direkte løgn. Faktisk har utallige rapporter og artikler fra epidemiologer, helsepersonell og til-og-med offentlige etater kommet med nettopp slike advarsler.

En 2003-rapport fra revisjonsinstansen Government Accountability Office advarte om at «få sykehus har tilstrekkelig medisinsk utstyr, for eksempel de respiratorer som ofte er nødvendige for luftveisinfeksjoner.» I 2005 publiserte helsedepartementets Institutt for helse og humanitære tjenester en Plan for influensapandemi, der det ble bemerket at «i en alvorlig pandemi er det mulig det vil oppstå mangler, for eksempel på mekaniske respiratorer ...»

I juni 2017 publiserte den føderale folkehelseetaten CDC [Centers for Disease Control and Prevention] en rapport fra epidemiologer, med tittelen «Lagring av respiratorer for influensapandemier», som fastslo: «Det er betydelig bekymring for at intensivavdelinger (ICUs) kan ha utilstrekkelige ressurser til å behandle alle personer som trenger respiratorstøtte. Tidligere studier hevder at nåværende kapasiteter er utilstrekkelig til å håndtere selv moderat alvorlige pandemier ...»

Den føderale regjeringen gjorde imidlertid ingenting, hverken under Demokrater eller Republikanere. Pengemengdene anvendt på militæret hvert år over de siste to tiårene er mer enn 50 ganger hva det ville ha kostet å bygge opp et nasjonalt lager av én million respiratorer. Det å produsere et lager i denne størrelsesorden ville ha kostet rundt $ 15 milliarder [NOK 159,28 milliarder], en minimal brøkdel av det som ble brukt for å redde bankene.

Nå, stilt overfor en kritisk mangel av respiratorer, ser storselskaper Covid-19 pandemien som en anledning til å generere enorme profitter gjennom prishauking og ågervirksomhet.

På fredag rapporterte New York Times at General Motors’ planer om å få produsert respiratorer falt gjennom, fordi Trump-administrasjonen hadde steilt av konsernets prisforlangende.

Trekket «kom etter at den føderale nødforvaltningsetaten FEMA [Federal Emergency Management Agency] sa de trengte mer tid for å vurdere om de estimerte kostnadene var overkommelige. Denne prislappen var på mer enn $ 1 milliard [NOK 10,62 milliarder], med flere hundre millioner dollar som skulle betales General Motors på forskudd.» GM rapporterte i fjor profitter på $ 6,5 milliarder [NOK 69 milliarder].

Times la til: «Prislappen på $ 1,5 milliarder [NOK 15,93 milliarder] betyr anslagsvis $ 18 000 per respirator [NOK 191 000]. Totalkostnaden er til sammenligning omtrent som å kjøpe 18 stk. F-35, Pentagons mest avanserte jagerfly.»

GM kunngjorde senere at de ville gå i gang med å produsere respiratorene, i samarbeid med det medisinske utstyrsselskapet Ventec.

Trump-administrasjonen avsto for sin del i flere uker å påberope seg forsvarsproduksjonsloven [Defense Production Act] for å pålegge produksjonen av respiratorer og annet utstyr, fordi den ikke ønsket å pålegge selskapene noen krav. Trump kunngjorde på fredag at han ville anvende loven for å «tvinge» GM til å gjøre noe konsernet allerede hadde lovet å gjøre.

Med den lave tilgjengeligheten for deler for tiden vil så godt som ingen av respiratorene være tilgjengelige for den massive økningen i etterspørsel som er forventet de kommende to månedene. Times bemerket at «det samlede løftet vil ikke ha noen stor effekt før på forsommeren, ifølge industridirektører – kanskje tidsnok til ei ‘andre bølge’ av infeksjoner.»

Mens Trump-administrasjonen og bilgiganten tautrekker om hvor mye som skal betales, og om hvor mye GM skal sitte igjen med i profitt, dør mennesker.

Socialist Equality Party kjemper for konverteringen av alle de vesentlige aksjeselskapene, inkludert de gigantiske helsetjeneste- og produksjonsselskapene, til offentlige redskaper under demokratisk kontroll. Alle ressurser må gjøres tilgjengelige, ikke for å redde selskapene og kjøpe opp Wall Street-investorers eiendeler, men for et nødprogram for å få produsert respiratorer og annet utstyr, og for å få bygget sykehus.

I den grad privateiendomsretten kommer i veien for å få reddet liv, må den feies til side. De enorme teknologiske og vitenskapelige fremskrittene, og menneskets enorme produktivkrefter, må frigjøres fra begrensningene pålagt dem av profittmotivet og nasjon-stat-systemet.

Enhver seriøs anstrengelse for å hanskes med denne koronaviruskrisen, og forberedelsene for den, har vært sabotert av privateierskapet av produksjonsmidlene. Dette er det grunnleggende saksanliggendet: Hvorvidt det økonomiske liv skal dirigeres av styringseliten på grunnlag av profitt og akkumuleringen av formue, eller hvorvidt det skal ledes av arbeiderklassen på grunnlag av sosiale behov. Kapitalisme eller sosialisme.

Vi oppfordrer alle arbeidere og unge mennesker om å blimed i Socialist Equality Party i dag, for å ta opp denne kampen.