Perspective

For nødssituasjonshandling mot ødeleggelsen av arbeidsplasser! Full finansiering og sosial støtte for alle arbeidende mennesker rammet av Covid-19 pandemien!

Helsenødssituasjonen produsert av koronaviruspandemien er i ferd med å utvikle seg til den største økonomiske og sosiale krisen siden Den store depresjonen på 1930-tallet.

Det amerikanske arbeidsdepartementet rapporterte på torsdag at antallet nye søknader om arbeidsledighetsstøtte i forrige uke økte med 6,6 millioner. Mer enn 10 millioner amerikanere har søkt om ledighetsstøtte de to siste ukene.

Folk står i kø for å få hjelp med søknader om ledighetsstøtte ved One-Stop Career Center i Las Vegas. [Foto: AP Photo/John Locher]

Før utbruddet av koronaviruspandemien var den forrige rekorden for antall søknader om ledighetsstøtte i løpet av ei uke på 695 000, eller én tiendedel av antallet rapportert for torsdag. Samtidig som antallet arbeidere som mister jobben, og dermed lønnsslippen, går til værs fortsetter sifrene for nylig rapporterte infeksjoner og dødsfall å stige dramatisk.

For mindre enn én måned siden hevdet Trump-administrasjonen at pandemien ville ha liten innvirkning på landet. Men totalantallet bekreftede tilfeller i USA økte på torsdag med 30 000, til mer enn en kvart million personer. Det ble meldt mer enn 1 200 nye dødsfall, en økning på 25 prosent på én dag, til mer enn 6 000. USA har nå mer enn dobbelt så mange tilfeller som noe annet land, hvilket langt overgår Italia, Spania, Tyskland og Kina. På verdensbasis passerte totalantallet infeksjoner på torsdag én million, og totaltallet for dødsofre steg til over 50 000.

Statistikkene til det amerikanske arbeidsdepartementet underestimerer omfanget av sysselsettingskrisen betydelig. Tallene inkluderer ikke de som har søkt om ledighetsstøtte denne uka. Hundretusener av arbeidere som vil søke om bidrag konfronterer overbelastede nettsteder og telefonsentre for registrering av arbeidsledighet. Arbeidere i Detroit, New York og andre byer rapporterer at oppringinger til arbeidsledighetskontorer resulterer i uendelige ventetider, eller at oppringningene bare blir avbrutt.

De offisielle ledighetstallene tar heller ikke hensyn til de mer enn 11 millioner udokumenterte immigrantene, som utgjør omtrent tre prosent av befolkningen. Millioner av disse arbeiderne har mistet sine jobber i hotell- og servicenæringene, og andre i bransjer, men de får ikke ledighetsstøtte eller andre former for offentlige ytelser. De registrerer seg derfor ikke som arbeidsledige og er ikke med i de offisielle tallene.

Lovforslaget som ble vedtatt av Kongressen i forrige måned, skal angivelig innvilge arbeidere i gig-økonomien mulighet til å søke om ledighetsstøtte, men de fleste av statene har enda ikke etablert mulighetene for dem til å besørge det.

Dette økonomiske sammenbruddets langsiktige konsekvenser i form av sosiale sammenbrudd og lidelse er så godt som ukalkulerbare. En vesentlig prosentandel av småbedriftene som stenger vil aldri åpne igjen. Familier mister alle sine inntektskilder. De psykologiske konsekvensene av sammenbrudd av denne størrelsesorden er enorme.

Millioner av arbeidere er avhengige av arbeidskontrakter for tilgang til helsetjenester. De vil nå enten bli strøket fra forsikringene eller de vil måtte betale betydelig høyere egenandeler for å opprettholde den dekningen de har. Millioner flere har enten ingen helseforsikring eller de må handle seg substandard privatforsikring gjennom Obamacare, med enorme kontantkostnader i form av egenandeler.

Ansvaret for den katastrofale innvirkningen av pandemien ligger helt og holdent på kapitalistsystemet, styringsklassen og regjeringen som tjener denne klassens interesser. Til tross for at forskere i flere tiår har advart om at en pandemi var sannsynlig i den overskuelige fremtid, minimerte suksessive administrasjoner enten risikoen, eller de undergravde faktisk den medisinske og sosiale infrastrukturens evne til å takle en medisinsk nødssituasjon, gjennom kontinuerlige nedskjæringer av utleggene.

Over flere tiår har regjeringens og selskaps-finanselitens fokus for utviklingen av politiske retninglinjer vært maksimeringen av profitter og selskapsdirektørers og storaksjonærers berikelse.

Ikke engang når pandemien nå herjer i USA og over hele verden blir disse prioriteringene endret. Faktisk blir de implementert mer hensynsløst enn noen gang. Krisen blir brukt som en anledning til å berike styringsoligarkiet.

Mens Kongressen, med enstemmig tverrpartistøtte, hastet gjennom et lovfremlegg som besørger billioner av dollar til Wall Street og hundrevis av milliarder som redningplanker for storselskapene, er støtten som tilbys den brede massen av arbeidende amerikanere og til landets småforetak, både kaotisk disorganisert og helt utilstrekkelig. De lovede engangsutbetalingene vil ikke bli sendt ut før i slutten av april; og det er millioner av fattige mennesker som blir ekskludert. Dessuten er den suplerende ledighetsstøtten bare et midlertidig tiltak som etterlater millioner udekket, og som ikke gjør noe for å dekke betalingen av husleier eller økte helsetjenestekostnader.

Regjeringen melder allerede avbud på nøkkelelementer i sitt løfte om å besørge støtte til småbedrifter. Institusjoner som JP Morgan Chase benytter anledningen til å berike seg ved å utnytte det faktum at de lovede lånene skal administreres av storbankene. Financial Times melder: «Bankene er satt til å gjøre seg milliarder av dollar i gebyrer på den lovede utlånspakka på $ 350 milliarder, som er tilbudt amerikanske småbedrifter som del av den føderale responsen på koronaviruspandemien… Bankene vil få behandlingsgebyrer, betalt av den føderale regjeringen, for å besørge utlånene. Gebyrene vil variere med lånebeløpene: 5 prosent for lån under $ 350 000, 3 prosent for lån under $ 2 millioner og 1 prosent for lån som er større enn $ 2 millioner.»

Det økonomiske og sosiale juvet som skiller regjeringen og selskaps-finanseliten fra bekymringene til det overveldende flertallet av befolkningen, kom klart til uttrykk på torsdag.

Samme dag som arbeidsdepartementet rapporterte tall som var til overmål den største veksten av arbeidsledighet i amerikansk historie, steg børsindeksen Dow Jones Industrial Average med 2,24 prosent, eller 469 poengpunkter, og S&P 500-indeksen steg med 2,28 prosent.

På et visst punkt må det imidlertid produseres reelle verdier, som kommer fra utbyttingen av arbeiderklassen. Mens Trump har rygget fra sitt krav om at Amerika «skal tilbake til arbeid» innen midten av denne måneden, har ikke pådrivet opphørt for å komme igang med arbeidet igjen, uansett de helsemessige konsekvensene.

Det britiske tidsskriftet Economist skrev i sin redaksjonelle lederartikkel «En dyster kalkyle» for 12. april-utgaven: «Det høres kaldhjertet ut, men et dollartall på liv, eller i det minste en måte å tenke systematisk på, er nettopp hva ledere vil ha behov for om de skal finne deres vei gjennom de opprivende månedene som kommer.»

Storselskapene vil dessuten forsøke å bruke den økonomiske katastrofen som en anledning til å få gjennomført en ytterligere omstrukturering av klasserelasjonene. Mange av jobbene som blir eliminert vil ikke komme tilbake, eller arbeidere vil bli tvunget til å akseptere lavere lønninger og rettigheter.

Det faktum at markedene steg, selv i møte med massearbeidsløshet og en ekspanderende pandemi som regjeringen erklærer vil drepe 200 000 mennesker – som et minimum – eksponerer klasseskillene i det amerikanske samfunnet.

Disse skillene kan ikke lenger skjules. Det har allerede brutt ut streiker og arbeidsnedleggelser blant arbeidere ved Amazon, Whole Foods, Instacart, i bilfabrikkene og storbyenes massetransportsystemer, og i andre deler av arbeiderklassen. Dette er bare begynnelsen. Når de økonomiske konsekvensene nå intensiveres vil det sosiale raseriet anta stadig mer eksplosive former.

Veksten i arbeiderklassekampene må bli styrt av et klart og tydelig antikapitalistisk og sosialistisk program. Socialist Equality Party fordømmer sløsingen av finansmidler på redningsaksjoner for storselskaper og Wall Street. Vi krever:

• Opphevelse og tilbaketrekking av redningsplankene for storselskaper og Wall Street, og den umiddelbare omdirigeringen av finansielle og industrielle ressurser til bekjempelsen av pandemien, og til besørgingen av alle helse-, service- og industriarbeidere med alt nødvendig utstyr for å kunne betjene de som er rammet av viruset, og samfunnet som helhet, i et trygt arbeidsmiljø.

• Ingen reduksjon eller tap av lønn for arbeidere som blir permitterte, eller som har fått sine arbeidstimer redusert, for varigheten av pandemien.

• Full lønn og statsborgerskapsrettigheter for alle immigranter.

• Gratis og universelle helsetjenester for alle, inkludert alle som er arbeidsledige.

• Nasjonaliseringen av hele helsetjeneste- og legemiddelindustrien, uten kompensasjon til storaksjonærer og direktører, og plasser den under arbeidernes, vitenskapsrepresentantenes og forskernes demokratiske kontroll. Nasjonalisering av Amazon og andre essensielle tjenesteindustrier.

• Konverteringen av alle industrier som blir reddet av regjeringen til offentlige redskap under arbeiderklassens demokratiske kontroll, og omdirigeringen av produksjonen til kritiske nødvendigheter.

• En massiv økning av skattleggingen av de rike og beslagleggelse av de billioner av dollar som er ansamlet av selskaps-finansoligarkene.

• Det globale samarbeidet av vitenskapsrepresentanter og forskere, for en verdensdekkende kamp mot pandemien.

Det essensielle prinsippet som må lede responsen på krisen i helsevesenet og økonomien er at arbeiderklassens behov må ha absolutt prioritet over de rikes formuer og profitter.

Begivenhetenes gang beviser nødvendigheten av den fullstendige omstruktureringen av samfunnet på sosialistisk grunnlag. De enorme teknologiske og vitenskapelige fremskrittene, og menneskehetens enorme produktivkrefter må frigjøres fra de bånd og begrensninger pålagt dem av profittmotivet og nasjon-stat-systemet.

Disse kravene kan ikke vinnes gjennom appeller til regjeringen og Oligarkiets tvillingpartier. De kan bare realiseres ved å mobilisere arbeiderklassens fulle organisatoriske og sosiale kraft, basert på et sosialistisk program som har overføringen av politisk makt fra kapitalistklassen til det arbeidende folket som mål.

Socialist Equality Partys presidentkampanje slåss for dette programmet. Vi oppfordrer arbeidende mennesker og ungdommer til å ta del i denne kampen, og støtte og bli aktivt involvert i vår kampanje.

Loading