Den første handling til den nyvalgte Labour-lederen sir Keir Starmer var å avtale samarbeid med Konservativ-regjeringen til Boris Johnson under koronaviruskrisen.
Starmers omfavnelse av Johnsons ondsinnede antiarbeiderklasse-regjering bekrefter at avtroppende partileder Jeremy Corbyn har ledet en massiv høyredreining av offisiell politikk, med alvorlige implikasjoner for arbeiderklassen.
Nesten fem år etter at Corbyn i 2015 ble valgt til partileder med løfter om å få en slutt på Labours pro-business, pro-innstramminger, pro-krig agenda, er blairistene tilbake i sadelen og utarbeider trekk som selv Tony Blair ville ha vurdert som politisk selvmord. Corbyns vedvarende retretter på alle grunnleggende saksanliggender – kravene til Labour-styrte byråd om å pålegge innstrammingspolitikken, aksepteringen av individuell stemmegiving i Parlamentet om krig mot Syria, støtte for NATO-medlemskap og opprettholdingen av landets atomvåpenarsenal – sammen med hans feige nekting av å motsette seg heksejakta på hans egne støttespillere, har endt i en fiasko.
Arbeidere har forlatt Labour Party i hopetall, og de hundretusener som meldte seg inn for to ganger å velge ham til partileder, har blitt sittende igjen både forbanna og frustrerte. Som resultat avsto nesten 300 000 stemmeberettigede å delta i partiledervalget, og mange forlater nå et parti som er like pro-imperialistisk som det noen gang har vært.
Starmer vant lett den første valgrunden, med 56 prosent av stemmene, mens Rebecca Long-Bailey, den nominelle venstrekandidaten, kom på andreplass med bare 27,6 prosent. Angela Rayner ble komfortabelt valgt som nestleder, mens alle de tre omstridte postene i partiet nasjonale sentralkomité (NEC) [National Executive Committee] ble vunnet av høyreorienterte.
Umiddelbart før lørdagens bekjentgjøring av valgresultatet inviterte statsminister Johnson alle opposisjonsledere til en koronavirusbriefing i [Downing Street] No 10, med erklæringen: «Som partiledere har vi en plikt til å samarbeide i en tid med denne nasjonale nødssituasjonen.»
Starmer stilte med en på forhånd forberedt respons. Hans filmdokumenterte seiersproklamering var: «Vår vilje til å finne sammen som dette, som en nasjon som har ligget i dvale for lenge ... Under mitt lederskap vil vi engasjere oss konstruktivt med regjeringen, og ikke være opposisjon for opposisjonens skyld. Vi skal ikke score partipolitiske poeng, eller stille umulige krav. Men, med motet til å støtte, der det er det rette å gjøre.»
Starmers neste trinn var å ringe til Johnson, der en talsperson etterpå forklarte at han hadde «tilbudt seg å jobbe konstruktivt med regjeringen» og avtalt «arrangementer for privy council-briefinger [o. anm.: rådet som anviser Dronningen, bestående av seniorpolitikere, i hovedsak fra House of Lords] og diskusjoner» på veien videre.
Samtidig som han rakk ut ei olivengrein til Toryene gjorde Starmer det klart at heksejakta på hundrevis av venstre-lenende Labour-medlemmer som antisemitter, ville trappes opp. «Antisemitisme har vært en plett på vårt parti,» hevdet han, og fortsatte: «Og jeg vil rive opp denne gifta med røttene ...»
Rupert Murdochs Sunday Times spådde i forrige uke at Starmer ville «renske ut Jeremy Corbyns allierte i skyggekabinettet og partiets hovedkvarter, i løpet av uker etter at han blir Labour-leder». Denne uka skrev avisas nest-redaktør Sarah Baxter at Starmer vil bli vurdert av styringsklassen på sin evne til å «vise døra til alle marxistene, de ultra-venstreorienterte og antisemittene som strømmet til for å samle seg under Corbyns banner».
Alt i alt er Labour Party nå å forstå som i en nasjonal enhetsregjering med Toryene, om enn enda ikke formalisert, gitt Labours beredskap til å gjøre hva som måtte fordres av partiet. Men søndagens kunngjøring at Johnson var innlagt på sykehus og fortsatt lider av Covid-19, kan akselerere diskusjoner om en nasjonal enhetsregjering.
Labour Party vil gjøre alt partiet kan for å forsterke budskapet at arbeiderklassen må godta erosjonen av sine demokratiske rettigheter, som nå videreføres under påskudd av å bekjempe koronaviruset. Partiet vil insistere på at det ikke må være noen utfordring av en regjering som har utlevert £ 370 milliarder [NOK 4,7 billioner; dvs. 4 798 830 millioner] til bankene og storselskapene, selv da Johnsons uker med passivitet angående Covid-19, og sviende nedskjæringer til det nasjonale helsevesenet (NHS) og omsorgstjenester fører til tusenvis av unødvendige dødsfall.
En «nasjonal enhet»-strategi har alt vært diskutert bak lukkede dører, og i mediene i flere uker, i en naken politisk konspirasjon mot arbeiderklassen.
Pro-Tory-dagsavisa Daily Telegraph førte den 18. mars en redaksjonell lederartikkel der de hevdet: «Alle, inkludert opposisjonen, må ro i samme retning. Kanskje kreves det et Krigskabinett på tvers av partilinjene.» George Freeman, en tidligere minister i Johnsons regjering, uttalte til Guardian den 24. mars: «Omfanget av denne nasjonale nødssituasjonen ... krever en suspendering av den vanlige politikken. Når Labour får en fornuftig ny leder, da bør Keir Starmer [såfremt han blir valgt] inviteres til Covid-kabinettet, til Cobra [o. anm.: det indre sikkerhetspolitiske rådet, med deltakelse fra MI5 og MI6] og til felles No 10-briefinger.»
De forskjellige forkjemperne for nasjonal enhet siterer gjentatte ganger Winston Churchills krigstidskoalisjon med Labour under Clement Atlee, som et eksempel å følge. Dagens samspill mellom Labour og Toryene er imidlertid ikke motivert av en angivelig «krig mot koronaviruset», men for å videreføre en pågående krig mot arbeiderklassen. Som en ledende Starmer-supporter sa til Financial Times: «Presedensen med Attlee er slett ikke dårlig ... Dersom likene begynner å tårne seg opp seriøst, og nedstengingen må videreføres, og vi begynner å se sivil uro ... da kunne Johnson si: ‘Hvorfor kommer du ikke inn og hjelper oss?’»
Ingenting av dette vil ende med at Covid-19 blir brakt under kontroll. Hundretusener har allerede mistet sine jobber. Millioner flere er truet. Dessuten skal de massive beløpene som ble overlevert til selskapseliten de siste ukene, som det var med 2008-redningen, betales for gjennom opptrappede innstramminger og påleggingen av drastiske nivå av utbytting i fabrikkene og på arbeidsplassene. Så snart det forventede oppsvinget av Covid-19-tilfeller har passert, vil Labour Party støtte regjeringen i ethvert trekk for å undertrykke tiltakende sosial misnøye, i en tid med videreført «nasjonal krise».
Det er ingen motstand å forvente fra det angivelige Labour-«venstre», som manifesterte sin avmakt og feighet så perfekt med Corbyn. Long-Bailey, hans selverklærte etterfølger, indikerte allerede at hun er klar til å delta i en nasjonal enhetsregjering, og sa til Sky TV før avstemmingsresultatet ble kunngjort: «Jeg har allerede samarbeidet med regjeringen, og har oppfordret dem til å lytte til mitt råd og til mine kollegers råd, for å takle denne krisen, fordi vi ønsker å være så behjelpelige som mulig ... Vi prøver å hjelpe, og det er dét jeg vil gjøre som partileder, og dét er hva jeg vil gjøre om jeg ikke blir partileder, og jeg da støtter en ny leder.»
Labour Party er dødt for hva arbeiderklassen angår. Arbeidere og ungdommen må nå slå ut på en ny kurs – klassekamp og kampen for sosialisme. Socialist Equality Party (UK) oppforder arbeidende mennesker om å bli med oss i å avvise alle appeller om nasjonal enhet, som anvendes for å berettige påleggingen av brutale angrep på arbeidsplasser, lønninger og demokratiske rettigheter. Arbeidere må kreve:
· En slutt på reddingen av banker og storselskaper. Offentlige penger må rettes inn mot bekjempelsen av pandemien, og til å besørge de nødvendige ressursene til [det nasjonale helsevesenet] NHS og omsorgssektoren, og for å ivareta arbeidende menneskers jobber og levebrød.
· Beslaglegg de superrikes formuer. Ta bankene og storselskapene over i offentlig eierskap, uten kompensasjon, for å finansiere essensielle sosiale beskyttelser.
· Ingen nedskjæringer av arbeidsplasser og lønninger. Frys boliglån, husleier og grunntjenestebetalinger [‘utilities’] for hele varigheten av pandemien. Plasser produksjonen under arbeiderklassens demokratiske kontroll.
· Ingen tillit til fagforeningene, som er redskaper for regjeringen og arbeidsgiverne. Etablér grunnplankomitéer på alle arbeidsplasser, i hvert nabolag og i hver en bydel.
Det å få bekjempet Covid-19, global oppvarming, krig og andre eksistensielle trusler mot livet fordrer et intensivt og planlagt samarbeid mellom verdens folk, medregnet deres forskere og andre eksperter. Men dette betyr å få en slutt på oppsplittingen av verden i antagonistiske nasjon-stater basert på produksjon for privat profitt, ikke sosiale behov, gjennom den verdensomspennende revolusjonære overføringen av politisk makt fra kapitalistklassen til arbeiderklassen.
Forfatteren anbefaler også:
UK: Corbyn’s pathetic exit as Labour leader amid coronavirus crisis
[27. mars 2020]
Daily Telegraph rails against socialist revival due to coronavirus crisis
[1. april 2020]
UK: Johnson government uses coronavirus crisis to seize dictatorial powers
[20. mars 2020]
[25. mars 2020]