President Donald Trump kunngjorde på tirsdag at USA ville innstille finansiering av Verdens helseorganisasjon (WHO), den viktigste globale institusjonen i kampen mot Covid-19 og andre overførbare sykdommer.

Trumps handling er en gjennomskuelig bestrebelse på å avlede fra hans egen administrasjons manglende evne til å få begrenset og kontrollert Covid-19-pandemien, ved å skylde på eksterne fiender: Kina og FNs grein for folkehelse. Pandemien har nå globalt smittet mer enn to millioner mennesker og krevd mer enn 134 000 liv, derav 644 000 tilfeller og mer enn 28 500 dødsfall bare i USA.

Mens Trumps beslutning er basert på grove og bakvendte politiske kalkyler vil den ha en reell og ødeleggende konsekvens. Med Covid-19-pandemien som nå brer seg over hele verden vil Trumps beslutning om å kutte finansieringen til WHO bety død for utallige mennesker i utviklingsland der helsetjenestesystemer er understøttet av WHOs utstyr, personell og ekspertise.

Richard Horton, sjefredaktør for det medisinske tidsskriftet Lancet sa:«President Trumps beslutning om å kutte finansieringen til WHO er ganske enkelt – en forbrytelse mot menneskeheten. ... Hver en forsker, hver en helsetjenestearbeider, hver en innbygger må motsette seg og gjøre opprør mot dette avskyelige sviket mot global solidaritet.»

Hoveddelen av WHOs ressurser går til Afrika og Midtøsten. Disse regionene har så langt lidd henholdsvis 910 og 6 815 dødsfall av Covid-19, antall som nå akselererer.

Dette er også noen av verdens mest sårbare regioner, som har blitt plyndret lutfattige og har vært utnyttet av imperialistmaktene i mer enn et århundre. Land som Irak, Syria, Libya, Palestina og Jemen har de siste 30 årene sett deres sykehus og medisinske infrastrukturer bombet til ruiner av USA og landets allierte. Det har vært gjentatte advarsler om at selv små økninger av infeksjonsraten ville overvelde deres stort sett ikke-eksisterende helsevesener, og forårsake ei raskt voksende bølge av tilfeller og dødsfall.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er ikke bare deres frontlinje mot koronaviruset, men også mot patogener som stort sett er fraværende i USA og Vest-Europa, deriblant «polio, meslinger, malaria, ebola, HIV, tuberkulose ... og mange andre sykdommer og tilstander», som WHO-generaldirektør dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus på onsdag bemerket under sin pressekonferanse. Organisasjonen har over flere tiår besørget millioner av vaksinedoser for bekjempelsen av disse epidemiene, med programmer som nå står overfor kollaps i finansieringen.

WHO har skarpt kritisert vestlige regjeringers politikk som respons på Covid-19-pandemien og har oppfordret til presserende tiltak for å få begrenset den. Dr. Tedros advarte den 11. mars om «alarmerende nivåer av passivitet» fra regjeringers side, relatert deres respons på Covid-19.

Dr. Tedros advarte om et «moralsk forfall», som respons på den britiske regjeringens uttalte politikk, og den samme ikke-uttalte politikken fra andre vestlige regjeringers side, om å la viruset smitte vesentlige deler av befolkningen for å generere «flokkimmunitet».

Han sa: «Det ikke å ta de eldre, og de eldres dødsfall som et seriøst anliggende, er et av de moralske forfallene. Ethvert individ, uansett alder, ethvert menneske, betyr noe.»

Trumps strategi som svar på pandemien har derimot i vesentlig grad vært å fornekte alvoret. Til tross for Kinas advarsler i januar, eller de mer presserende erklæringer fra WHOs utsendinger til Kina den 24. februar, om at infiserte land måtte «aktivt prioritere en rigorøs fokusering på oppsporing av tilfeller, og en umiddelbar testing og isolering, med nitidig kontaktsporing og streng karantene av nære kontakter,» gjennomførte administrasjonen ingen massetesting før i midten av mars. Innen det tidspunktet hadde viruset i to måneder spredd seg i all vesentlig grad ukontrollert.

Som resultat har USA syv ganger så mange tilfeller som Kina, og nesten ni ganger så mange dødsfall. På onsdag hevdet Trump igjen: «Det er klart at vår aggressive strategi fungerer,» uten i det hele tatt å nevne de rekordmange dødsfallene på tirsdag og onsdag, henholdsvis 2 407 og 2 482.

I stedet for å iverksett noen seriøse tiltak for å begrense sykdommen har Trump forsøkt å fremstille viruset som en utenlandsk inntrenger, og har gjentatte ganger kalt det nye koronaviruset «det kinesiske viruset» eller «det utenlandske viruset», og han forsvarte en embetsrepresentant fra Det hvite hus som henviste til utbruddet som «Kung flu». [O. anm.: flu er influensa; ordspill på Kung Fu]

Samtidig som han kunngjorde finansieringsnedskjæringene hevdet Trump at «WHO mislyktes med å fremskaffe, sjekke og dele informasjon på en tilstrekkelig og transparent måte.» Han la til: «WHOs avhengighet av Kinas bekjentgjøringer har sannsynligvis forårsaket en 20-ganger-økning av tilfeller over hele verden,» og at «så mye død har blitt forårsaket av deres feiltak».

Enhver granskning av innledende nyhetsrapporter om utbruddet – før de begynte å bli farget av antiKina-propaganda – avslører disse påstandene som løgner.

Den kinesiske regjeringen varslet WHO og resten av verden den 6. januar om en ny lungebetennelseslignende sykdom. Senest den 11. januar hadde WHO publisert varsler om at de håndterte en ny type luftveisinfeksjon, og Kina delte dagen etter virusets genetiske sekvens. I løpet av denne tiden hevet den amerikanske føderale folkehelseetatet CDC [US Centers for Disease Control and Prevention] sitt varslingsnivå, i tilfelle infeksjonen ble oppdaget andre steder.

WHO sendte raskt et internasjonalt team til Kina, deriblant amerikanske delegater, som alle gjorde det klart at de ikke ble underlagt noen restriksjoner for sine bevegelser.

Samtidig som han tilbakeholder en halv milliard dollar for kampen mot den farligste pandemien på et århundre, har Trump allerede overlevert minst $ 500 billioner i redningspakker til Wall Street og storselskaper, med løfter om mer i kjømda. Inkludert i dette er en skattelettelse som vil besørge USAs millionærer $ 73,8 milliarder [NOK 775 milliarder], mer enn 100 ganger hva WHO har bedt om for å bekjempe koronaviruset.

WHOs konstituerende dokument, som dr. Tedros refererte på onsdag, erklærer at «det å kunne nyte den høyeste oppnåelige helsestandard er en av ethvert menneskes grunnleggende rettigheter, uten hensyntaken til rase, religion, politisk tro, økonomisk eller sosial status».

Dette er høye idealer, som legemliggjør prinsippene om vitenskapelighet, rasjonalitet og solidaritet som har vært den uttalte forpliktelsen fra leger, epidemiologer og forskere over hele verden i deres kamp mot Covid-19. Men arbeidende mennesker må være klare på at at det ikke kan være noen appell for disse idealene til styringsklassen og dens forskjellige representanter, medregnet Trump og hans kolleger i Storbritannia, Frankrike, Tyskland, og resten av dem.

Den eneste samfunnskraften som kan forsvare disse prinsippene er arbeiderklassen. I kampen for å redde liv – med massivt utvidet testing, utvidet medisinsk omsorg, høyere produksjon av personlig verneutstyr – må arbeidere innse at enhver løsning på pandemien fordrer et nivå av planlegging og globalt samarbeid som kapitalismen ganske enkelt ikke er i stand til. Det må trekkes lærdommer, fremfor alt at kampen mot pandemien er uadskillelig bundet til kampen for sosialisme.