Den amerikanske styringsklassen prøver å få raskt gjenopptatt produksjonen og få sendt arbeidere tilbake til arbeid. Konsekvensene av denne politiske linja, skulle arbeidere la den gjennomføres, er klare: Utallige tusener flere mennesker vil bli alvorlig syke eller dø.

Det er fra et folkehelsesynspunkt ikke noe vitenskapelig grunnlag for gjenopptakelse av arbeidet. Antallet nye rapporterte Covid-19-tilfeller i USA fortsetter å ligge rundt 30 000 hver dag, med mer enn 2 000 daglige dødsfall. Innen torsdag kveld hadde det offisielle antallet dødsofre i USA nærmet seg 50 000. Globalt ble mer enn 60 000 nye tilfeller rapportert på torsdag, og antallet dødsfall nærmet seg raskt 200 000.

De offisielle tallene er imidlertid en bevisst underestimering av omfanget av tilfeller og dødsfall. Studier basert på «dødsfall over normalen» relatert til gjennomsnittene før pandemien viser at de faktiske antallene dødsfall i USA og Vest-Europa minst er dobbelt så høye som de rapporterte tallene. Antallet nye tilfeller i USA akselererer ikke lenger, men det skyldes i vesentlig grad at testingen har vært systematisk begrenset.

Til tross for denne virkeligheten forflytter ei rekke stater seg, oppmuntret av Trump-administrasjonens nye «retningslinjer» publisert i forrige uke, aggressivt i retning av å slakke på tiltakene for sosial distansering. Georgia åpnet fredag for mange næringsvirksomheter. South Carolina, Florida, Tennessee, Montana og flere andre stater hadde allerede begynt å gjenåpne virksomheter, eller de planlegger å gjøre det i løpet av kommende uke. Andre stater forbereder seg på å fjerne restriksjonene for ikke-essensiell produksjon innen den 1. mai, datoen Trump-administrasjonen har foreslått som et mål.

Selv Instituttet for helsedata og analyse (IMHE) ved University of Washington, som tidligere har vært referert av Trump-administrasjonen for å berettige en snarlig gjenopptakelse av arbeid, bemerket at spesielt Georgia ikke trygt kunne redusere sosiale distanseringstiltak før tidligst i midten av juni. Staten meldte på torsdag 881 nye tilfeller, en betydelig økning fra dagen før.

Enkelte selskaper går enda raskere til verks. Flyprodusenten og forsvarskontraktøren Boeing har allerede sendt 27 000 arbeidere tilbake til arbeid i staten Washington, i tillegg til tusener av arbeidere i Philadelphia-området. Både statene Washington og Pennsylvania har fremdeles lockdowns på plass, men Boeing omgår disse restriksjonene ved å kategorisere sine operasjoner som «essensielle».

Den tyske bilprodusenten Volkswagen gjenopptar produksjonen ved fabrikkene i USA fra mandag. Andre bilproduksjonsselskaper prøver også å få sendt arbeiderne tilbake til samlebåndene. Fagforeningen United Auto Workers (UAW), et bestukket redskap for konsernledelsene, beordret sine lokale ledere til å begynne å forberede seg på å «gjenoppta produksjonstidsplanene i løpet av den nærmeste fremtid».

Arbeidere skal sendes tilbake til arbeidet med absolutt ingen beskyttelser på plass for å sikre deres trygghet. Arbeidsdepartementets føderale etat for administrering av helse og arbeidsmiljø (OSHA) [Occupational Safety and Health Administration], som nominelt er ansvarlig for sikkerhet på arbeidsplassen, har ikke krevd at næringsvirksomheter som gjenåpner iverksetter noen tiltak. Arbeidsdepartementet kunngjorde også i forrige uke at det ikke ville foreta noen arbeidsplassinspeksjoner, foruten nødrespons for helsehjelp, når økonomisk aktivitet blir gjenopptatt.

Trump-administrasjonen har dessuten gjort det klart at den vil beskytte selskaper mot juridisk ansvar for arbeidere som pådrar seg koronavirus på jobben. Trump erklærte på en pressekonferanse tidligere denne uka: «Vi vil bare ikke ha [juridisk ansvar] fordi vi ønsker at selskapene skal åpne, og åpne sterke.»

De katastrofale konsekvensene av en slik politikk fører til skarpe spenninger innen statsapparatet. Anthony Fauci, direktør for Nasjonalinstituttet for alergi og smittsomme sykdommer (NIAID), ga tidligere denne uka et intervju til magasinet Time, der han bemerket at omfanget av testing ikke er tilstrekkelig til å kunne gjenåpne.

Robert Redfield, direktør for den føderale folkehelseetaten CDC, Sentre for sykdomskontroll og forebygging, advarte tidligere i uka om en andre bølge av pandemien. Han sa: «Det er en mulighet for at virusangrepet på vår nasjon neste vinter faktisk vil være enda vanskeligere enn det vi nettopp har gått gjennom.»

Det er også skarpe konflikter mellom den føderale regjeringen og delstatene. Guvernørenes nasjonalforbund [National Governors Association] meldte på torsdag en uttalelse med advarsel om at «en prematur gjenåpning» kunne «sende stater tilbake til krisemodus, skyve helsesystemer ut over deres kapasiteter, og tvinge stater tilbake til strenge tiltak for sosial distansering. Dette scenarioet vil gjenta pandemiresponsens negative økonomiske konsekvenser og redusere befolkningens tillit, og ytterligere utdype en resesjon og forlenge en økonomisk gjenvinning.»

Henvisningen til at et slikt scenario «vil redusere befolkningens tillit» peker på frykten innen styringsklassen for sosiale opprør. Den folkelige motstanden mot en gjenopptakelse av arbeidet under utrygge forhold er overveldende. En CBS-undersøkelse publisert på torsdag fant at 70 prosent av befolkningen mener at landets topp-prioritet burde være å «prøve å få bremset spredningen av koronaviruset ved å holde folk hjemme og med sosial distansering, selv om økonomien er skadelidende på kort sikt».

Debatten innen styringsklassen er imidlertid ikke om en gjenopptakelse av arbeid skal planlegges, men om når og hvordan den skal gjennomføres.

Fra starten av har finansoligarkiet ikke sett koronaviruset som en nødssituasjon relatert helsetjenester som krever en presserende og massiv mobilisering av ressurser for å redde liv, men som en økonomisk, og spesifikt en markedsbegivenhet. Etter først å ha bagatellisert krisen konstruerte styringsklassen deretter ei multi-billioner-dollar-redningspakke for Wall Street.

Etter å ha sikret sine formuer gjennom vedtaket av lovfremlegget «CARES Act», støttet av begge partiene, har styringsklassen – støttet av Trump-administrasjonen, Demokratene og mediene – jobbet for å forskyve narrativet over til å promotere en gjenopptakelse av arbeid.

For å tvinge arbeidere tilbake på jobben har styringsklassen til hensikt å utnytte trusselen om økonomisk ruinering. Antallet arbeidere som har søkt om arbeidsledighetsstøtte økte den siste uka med 4,4 millioner, til totalt 26 millioner siden krisen startet. Den økonomiske forkastningen overstiger langt de offisielle tallene, ettersom millioner av arbeidere enten ikke kvalifiserer for noen ytelser, eller de har ikke klart å komme gjennom til de overbelastede nettstedene og kundesentrene.

Så snart produksjonen er gjenopptatt vil alle som nekter å ta opp igjen arbeidet av frykt for egne liv bli avskåret fra arbeidsledighetsstøtte.

Arbeidere må avvise det bedragerske valget mellom fattigdom og død. Det snakkes mye om å «redde økonomien», men hvem sin økonomi og i hvem sine interesser? Insisteringen på at ikke-essensiell produksjon må gjenopptas på bekostningen av menneskeliv har som grunnleggende premiss at kapitalistsystemet er ukrenkelig, og at foretaks-finansoligarkiets interesser skal bestemme responsen på pandemien.

Socialist Equality Party (SEP) insisterer på at arbeidende menneskers behov må ha absolutt og ubetinget prioritet over alle hensyn til selskapsprofitt og privatformuer.

All ikke-essensiell produksjon må forbli nedstengt inntil pandemien er under kontroll. For å sikre deres levebrød må arbeiderne få full inntektsdekning og fri tilgang til helsetjenester av høyeste kvalitet. Lån må tilgjengeliggjøres for småbedrifter. Alle betalinger på boliglån, for grunntjenester [‘utilities’; vann, renovasjon, m.m.], på kredittkortgjeld og for studielån, må kanselleres for varigheten av krisen.

Implementeringen av slike tiltak, som er essensielle for å forhindre et enormt tap av menneskeliv, er uforenlig med foretaks- og finansoligarkiets fortsatte dominans over samfunnet. Den enorme rikdommen opphopet av styringseliten må beslaglegges. Redningspakkene for Wall Street og storselskapene på flere billioner dollar må reverseres, og disse ressursene må i stedet rettes inn mot å dekke presserende sosiale behov.

Gigantforetakene – medregnet de vesentligste produsentene, Amazon og andre logistikkindustrier, og helsevesen-konglomeratene – må alle transformeres til offentlige redskap, drevet på grunnlag av sosiale behov, ikke de rikes profitter. Hele finans- og banksystemet må settes under demokratisk kontroll.

Bare i den grad arbeidere organiserer seg uavhengig av, og i opposisjon til kapitalistsystemet kan en vei bli funnet ut av denne krisen, i arbeiderklassens interesser.