Julian Assanges utleveringshøring, som det var planlagt skulle gjenopptas fra den 18. mai, er utsatt. WikiLeaks-grunnleggeren kjemper mot rettsforfølgelse fra USAs regjering for å ha eksponert krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene, og står overfor en mulig fengselsstraff på tilsammen 175 år.

Distriktsdommer Vanessa Baraitser avviste den 7. april en anmodning om utsettelse. Mandagens høring var en anke av den beslutningen, og ble holdt på forespørsel fra Assanges juridiske team om en gjennomgang av beslutningen.

Edward Fitzgerald QC, som talte for forsvaret, sa til retten: «Mr. Assange har ikke lenger mulighet til å forberede seg, til å kommunisere med sine advokater, til å påkalle sitt bevismateriale eller fremme sine innmeldinger til en rettshøring som er rettferdig, og som besørger det som engang gir en skinn av gjevnbyrdig likhet relatert påtalemyndighetens armering [‘equality of arms’].»

«Han har bare denne ene sjansen til å fremme sin sak for deg, og den skjebnen han har i vente om han utleveres er en som setter hans liv i fare.»

Forsvarsadvokaten insisterte på at en høring ikke kunne videreføres under de nåværende omstendighetene. Rådgivere og advokater «vil nødvendigvis måtte sitte i nærheten av hverandre, i strid med regjeringens retningslinjer,» og det å «bringe den tiltalte fra fengselet til retten» ville være «farlig både for ham og for fengselspersonalet».

Forøvrig, «i den nåværende og vedvarende nedstengingssituasjonen, vil det være undertrykkende å forlange at Assange gjennomgår en tre-uker-lang høring, gitt hans nåværende fysiske og mentale tilstand.»

«En bevishøring der Assange, alle advokater og alle vitner opptrer via video, er hverken holdbar eller i justisens interesse,» insisterte han.

Fitzgerald påpekte at det ville være «umulig å sikre åpen rettsprosess under høringen,» og forklarte: «Det er fremdeles ingen tilstrekkelige midler for å kunne løse problemene med hvordan pressen og publikum, som ville være berettiget tilstedeværelse ved en fysisk høring, praktisk sett kan få deltatt.»

Dette ble bekreftet av den farsearktige innringingsprosedyren som ble anvendt for å gi journalister «tilgang» til mandagens rettsforhandling, som denne forfatteren kan bevitne besto av et virvar av ekko, feedback, bakgrunnsstøy med skriving på tastaturer og avbrytelser for automatiserte kunngjøringer hver gang en ny person meldte seg inn, eller forlot innringningen. Selv i rettssalen ble en kontorist pålagt å gjenta i en mikrofon det han kunne høre av Fitzgeralds innvendinger, for pressens og for allmennhetens del.

Assanges advokat understreket i sin innvending at i tillegg til problemene med selve høringen, gjaldt det også forsvarets forberedelser. «Med koronavirusutbruddet går forberedelsene til denne saken fra å ha vært vanskelige til å bli umulige.»

Fitzgerald sa: «Bortsett fra korte telefonsamtaler har vi ikke hatt direkte tilgang til Mr. Assange på over en måned.»

Fitzgerald påminnet domstolen at Baraitser tidligere hadde tilbudt seg å tilrettelegge for at Assanges juridiske team kunne besøke ham i cellene ved rettslokalet Woolwich Crown Court – nær maksimalsikkerhetsfengselet Belmarsh Prison, der han holdes.

«Et slikt opplegg ville vært belastet med enorme vanskeligheter og betydelige helserisiko for Mr. Assange selv og for hans advokater. Men, under alle omstendigheter, dette forslaget har ganske enkelt blitt utelukket av fengselsmyndighetene ... Den 9. april informerte denne domstolen partene om at møtet i Woolwich Crown Court den 22. april for å besøke Mr. Assange i cellene der, som anvist ‘... ikke ville være mulig. Ingen fanger blir fysisk fremstilt fra Belmarsh Prison til Woolwich [Court].’»

Assanges juridiske team kan heller ikke besøke ham i Belmarsh Prison uten å bryte regjeringspålagte prosedyrer for bevegelsesbegrensinger, som nå er på plass frem til minst den 8. mai. Selv om disse tiltakene skulle bli opphevet før den 18. mai, ville ingen tid være tilgjengelig før tidsfristene for registrering av forsvarsbevis (den 1. mai) eller forsvarsinnsendinger (den 7. mai), og bare ei uke for korte besøk ville være tilgjengelig for å få oppdatert Assange og få mottatt ytterligere instruksjoner, før selve høringen.

Fitzgerald fortsatte: «Alternativet med videokonferanser er medisinsk uforsvarlig, og medfører fare.» For å kunne anvende videolink-anleggene må Assange «gå med fengselsbetjent(er) gjennom fengselet, for så å vente i et videolink-oppsamlingsområde sammen med andre, for deretter å få anvendt en liten bås som gjentatte ganger er anvendt av andre; alt uten beskyttelsestiltak».

Videokonferanser gir heller ingen anledning til utveksling av dokumenter, og Assange er fortsatt uten skikkelig tilgang til relevant bestykket datamaskin.

Som en oppsummering av situasjonen fortalte Fitzgerald retten at dersom høringen skulle videreføres som planlagt, da ville «Assange stå overfor en David mot Goliat-kamp, med hendene bundet bak ryggen».

Han la til at «i så fall er både påtalemyndigheten og forsvaret enige om at det ikke ville være rettferdig å fortsette med denne høringen via videolink», og han introduserte en uttalelse fra den amerikanske regjeringen som støtter søknaden om en utsettelse. James Lewis QC, som talte for påtalemyndigheten, sa bekreftende: «I denne ekstraordinære tiden ville vi støtte anmodningen.»

Som respons på anken begynte Baraitser å lese fra en forhåndsskrevet rettskjennelse som tydet på at hun hadde vært beredt til å beslutte mot en utsettelse.

Hun uttalte at «utsettelse undergraver administreringen av justis», og at «det er av en særlig hast å få brakt [Assange] saken til en konklusjon». Men med den amerikanske regjeringens støtte for en utsettelse konkluderte hun: «Partenes fjern-deltakelse i denne saken vil ikke være passende», og med at: «Det nå er aktuelt å nullere høringen [den 18. mai] og fastsette den til et senere tidspunkt.»

Muligheten for en to-delt høring, dels i juli og dels i august, ble reist som et alternativ, så vel som en sammenhengende tre-ukers-høring som domstolene først kunne beramme tidligst fra november av. Endelige datoer skal avgjøres ved neste prosessbehandlingshøring ved Westminster Magistrates Court den 4. mai.

Baraitsers rettskjennelse ble i all hovedsak besluttet i USA, animert av en frykt for at stanken av den hemmelige rettssaken som var forberedt for mai ville vekke bredere anlagt opposisjon, og eskalere den tiltakende krisen som det amerikanske rettsvesenet og Trump-administrasjonen står overfor.

I februar, under den første uka av utleveringshøringen, ble det offentliggjort bevismateriale av bloggeren Cassandra Fairbanks som viste president Donald Trumps direkte involvering i rettsforfølgelsen av Assange. Den påfølgende måneden kollapset rettsforfølgelsen av den tidligere CIA-ansatte og påståtte WikiLeaks-varsleren Joshua Schulte i en mistrial [rettsprosess kjent ugyldig], og Chelsea Manning ble løslatt fra en ett-år-lang hevngjerrig fengsling, som ikke ga hennes forfølgere noenting. Mer bredt står landet overfor en uforlignelig katastrofe som omfatter folkehelsen og de økonomiske og sosiale innvirkningene av pandemien, som truer med å transformere Amerikas politiske landskap.

Mens USA jobber for å finne løsninger på disse problemene, slik at den faktiske overleveringen [‘rendition’] kan gjenopptas, skal Assange holdes under desperat utrygge betingelser i det britiske fengselssystemet, som blir skaket av koronavirusepidemien. Det er fortsatt et av de foretrukne resultatene for den britiske og amerikanske styringsklassen at Covid-19 skal gjøre det skitne arbeidet for dem ved å ta livet av Assange, som lider av en kronisk lungetilstand og innvirkningene av psykologisk tortur, inne i Belmarsh Prison. Denne faren ble understreket på mandag der Fitzgerald informerte retten om at Assange, i likhet med den forrige høringen, ikke ville opptre via videolink på grunn av sykdom.

Til tross for overveldende bevismateriale for risikoen Assange er utsatt for ved hans fortsatte fengsling – der han blir holdt som en uskyldig mann i varetekt – viste Baraitser ingen nøling med å avslå kausjonssøknaden den 25. mars. Den gangen hevdet hun at hun «ikke hadde noen grunn til ikke å ha tillit til» regjeringens og fengselsanstalens effektivitet angående sikkerhetstiltak. Hun gjentok samme påstanden på mandag – med minst 15 fanger og fire fengselsansatte som allerede er døde etter å ha blitt syke av Covid-19 – og sa til Fitzgerald: «Etter mitt syn er hvorvidt det er trygt for ham å bli transportert til et videokonferanserom… opp til fengselet å avgjøre.» Med andre ord, om så forsvaret skulle kunne gjøre bare ekstremt begrensede fremskritt i byggingen av sin sak, måtte det være med kontinuerlig å risikere Assanges liv.

Arbeidere og ungdom internasjonalt må anvende krisen som Assanges forfølgere står overfor til å fordoble deres innsats i kampen for å sikre hans umiddelbare løslatelse og for droppingen av anklagene mot ham etter den amerikanske spionasjeloven.