Remdesivir som «mirakelmedisin»: Tilbake-til-arbeid-propaganda kontra vitenskapelighet

2 May 2020

De nylig publiserte preliminære resultatene fra USAs nasjonale helseinstitutter (NIH) [National Institutes of Health] presenterer medikamentet remdesivir som, ifølge USAs president Donald Trump, «en stor byggestein» i retning av en kur for koronaviruspandemien.

Samtidig har bekjentgjøringen blitt hesblesende proklamert av hovedstrømsmedier for å være «gode nyheter om et koronavirus-medikament» (CNN) som viser seg å være «klart løfterikt» (MSNBC). Samtidig kjøres det rapporter om at medikamentet «satte fart på gjenoppfriskning fra koronavirus» (Fox), ifølge «positive data» (New York Times) fra prøven.

Under normale omstendigheter ville resultatene som ble rapportert av NIH noteres med interesse av forskere som ledd i en pågående og langvarig innsats for å finne en effektiv respons på et nytt og komplisert viralt fenomen.

Men medienes lovprising av dette «gjennombruddet» finner sted midt under en stadig mer feberhet bestrebelse for å få legitimert en tilbake-til-arbeid-kampanje, og skape inntrykk av at viruset er «under kontroll» og krisen er så godt som over.

En sykepleier forbereder en injeksjon ved Frelsesarmeen i Atlanta. [Foto: AP Photo/David Goldman]

Man må håpe at forskningen som blir utført vil vise seg å være et viktig bidrag til arbeidet med å finne en effektiv respons på Covid-19. Men påstandene som hevdes om remdesivir, og formålet for dem er høyst suspekt.

Man får mer og mer inntrykk av at Anthony Fauci, direktøren for Nasjonalinstituttet for allergi og smittsomme sykdommer (NIAID), kommer med uttalelser bestemt av politisk press snarere enn vitenskapelige betraktninger og folkehelsebehov.

Det som er kjent er heller mer begrenset av omfang. Ifølge pressemeldingen fra NIH hadde pasienter som fikk remdesivir og hadde fremskredne respirasjonssymptomer forårsaket av Covid-19, en mediantid til restituering på 11 dager sammenlignet med 15 dager for de som fikk placebo, dvs. en forbedring på 31 prosent. Publiseringen antyder videre at dødelighetsraten for dem som tok medikamentet falt fra 11,6 prosent til 8,0 prosent, selv om Fauci bemerket at disse resultatene ikke er statistisk signifikante.

Selv om resultatene var statistisk signifikante ville det bety at medikamentet ikke ville reddet livet til det store flertallet av alvorlige sykdomstilfeller.

Det er heller ingen seriøs diskusjon om de andre forsøkene med remdesivir, som ingen av dem har kommet nær den suksessen som blir presentert i den nåværende studien. Resultatene fra en klinisk prøve i Kina ble publisert på onsdag i Lancet, samme dag som resultatene fra NIH-studien ble publisert. Lancet-studien fant ikke en statistisk signifikant redusering av pasientens restitueringstid. Faktisk døde flere pasienter mens de var på remdesivir enn på prøvens placebo.

Fauci ignorerte disse faktaene, og erklærte: «Dataene viser at remdesivir har en entydig, signifikant positiv effekt ved å redusere tiden til gjenoppfriskning. ... Vi mener det åpner døra for at vi nå har evnen til å behandle [for koronaviruset].»

Kunngjøringen ble avgitt midt under det akselererende tilbake-til-arbeid-pådrivet fra Trump-administrasjonen, der selv de begrensede tiltakene for «langsomere spredningen» av viruset vil bli eliminert. Presidenten hadde på torsdag et time-langt møte med et dusin ledere fra vesentlige næringer for å videreutvikle sin «Plan for gjenåpningen av Amerika», som nå pågår i nesten halve landet og på tvers av alle de vesentlige bransjene.

Remdesivir vil utvilsomt spille en stor rolle i denne kampanjen. De store bankene og selskapene har, i deres forsøk på å tvinge arbeidere tilbake til kontorer og fabrikker, allerede signalisert deres vilje til å risikere titusenvis om ikke millioner av liv for pandemien.

Det som aldri blir nevnt er det faktum at remdesivir bare i liten grad vil mildne konsekvensen av en gjenopptakelse av arbeid. Skulle for eksempel koronavirustilfellene i USA øke med en faktor på ti når arbeidere blir tvunget tilbake til kontorer og fabrikker, fastslår NIH-dataene at remdesivir i beste fall ville redde bare en brøkdel av dem som i utgangspunktet ikke ville vært smittet, eller som døde.

Forøvrig, selv i det mest optimistiske scenarioet, der et legemiddel eller en vaksine mot Covid-19 viser seg å være effektiv, argumenterer det ikke for å gjenåpne økonomien. Dersom det gjøres fremskritt nå argumenterer det heller for mer rigorøs testing, kontaktsporing og fysisk distansering, fordi det ville være desto mer tragisk skulle utallige millioner blir tvunget til å utsette seg for koronaviruset og muligens bli syke eller dø. Hele tiden ville de vite at hadde deres arbeidsgivere utøvd et minstemål av tålmodighet, da ville de ikke vært nødt til å lide.

Og det er desto mer kriminelt at den amerikanske styringseliten tvinger arbeidere tilbake til jobb der den dingler en potensiell behandling foran dem.

For å gjøre en historisk analogi som Fauci og hans kollega Deborah Birx er kjent med: Utviklingen av antivirale medisiner for å bekjempe AIDS-epidemien på 1980-tallet fant sted i parallell med promoteringen av «sikker sex», og andre tiltak for å forhindre sykdommens spredning. Det var aldri noen antydning om at det var relevant å kunne dele nåler eller ikke bruke kondomer bare fordi det ble forsket på vaksiner og terapeutiske medikamenter.

Ingen av disse betraktningene forhindret Wall Street fra å feire kunngjøringen. Aksjekursen til Gilead Sciences, som lager remdesivir, skøyt opp fire prosent de to første dagene etter at resultatene av NIH-prøven ble presentert, og har gått opp mer enn 20 prosent siden prøven startet, og har fylt aksjonærenes lommer med anslagsvis $ 20 milliarder. [Børs-indeksen] Dow Jones som helhet spratt 500 poengpunkter dagen for pressemeldingen.

Dette utgjør kjernen i den amerikanske styringselitens respons på remdesivir-prøven. Det er penger å tjene, både fra medikamentet selv og fra den vitenskapelige finéren for arbeidsgivere og regjeringen for å få tvunget den amerikanske befolkningen tilbake til arbeid selv om pandemien raser videre.

Bryan Dyne