Ei gruppe nummer to av leiesoldater som på mandag ettermiddag ble overmannet forsøkte å invadere Venezuela, som del av en mislykket operasjon med mål å få styrtet regjeringen til president Nicolás Maduro.
Lokalmyndigheter i byen Chuao, beliggende på landets nordlige kyst, rapporterte at gruppa av bevæpnede menn ble overmannet av den lokale befolkningen, deriblant fiskere, som først oppdaget landgangsforsøket. De ble deretter overlevert til sikkerhetsstyrker. Minst to av de tilfangetatte ble identifisert som amerikanske statsborgere.
Hendelsene i Chuao fant sted etter rapporten om at venezuelanske tropper tidlig på søndag hadde blokkert for inntrengingen av ei lita gruppe bevæpnede menn som tok seg i land ved Macuto i delstaten Guaira, også på nordkysten og i nærheten av hovedstaden i Caracas. Det ble rapportert at åtte av inntrengerne ble drept i operasjonen, og at to ble tatt til fange. Landets innenriksminister Nestor Reverol uttalte at det ble beslaglagt ni rifler, to AFAG-maskingeværer og en Glock 9 millimeter maskinpistol, i tillegg til seks kjøretøy utstyrt med maskingeværer, en landingsfarkost, satellittelefoner, ammunisjon, identitetskort og uniformer, og en hjelm med et emblem av et amerikansk flagg.
Offisielle venezuelanske embetsrepresentanter sa at en av de to leiesoldatene som ble tatt til fange i Macuto hevdet å være DEA-agent, fra den amerikanske administrasjonen for narkotikahåndheving [US Drug Enforcement Administration].
Maduro uttalte seg på mandag, før et online-toppmøte med 120-nasjoner-sammenslutningen Bevegelsen av ikke-allierte stater [Non-Aligned Movement], der han hevdet at leiesoldatene som ble sendt inn i Venezuela var blitt trent i Colombia, og betalt av regjeringene i Bogota og Washington. Han la til at deres mål var å myrde ham, for å oppnå USAs mål om regimeskifte.
«Det sentrale målet var å drepe Venezuelas president, et terroristangrep midt under en pandemi,» hevdet han.
Juan Guaidó, den høyreorienterte politikeren som utropte seg selv til «midlertidig president» ved begynnelsen av fjoråret, og umiddelbart ble anerkjent som den «legitime» regjeringen i Venezuela, meldte først en uttalelse der han nektet enhver befatning med hendelsene, og avviste rapportene om væpnede inntrenginger som en falsk flagg-operasjon iscenesatt av regjeringen.
Hans benektelser ble imidlertid raskt motbeviste, med posteringen av bilder på Twitter-kontoen til den USA-baserte venezuelanske journalisten Patricia Poleo – en virulent motstander av Maduro – av en signert kontrakt mellom Guaidó og Jordan Goudreau, innehaveren av det Florida-baserte sikkerhetsforetaket Silvercorp USA, med sikkerhetstjenester til leie.
Goudreau, en tidligere Green Beret-soldat [o. anm.: US Army spesialtropper] som tjenestegjorde i Irak og Afghanistan, hadde ifølge Associated Press startet virksomheten med det formål å selge inn ideen til skoledistrikter å utplassere kontra-terrorisme-agenter på skoler, forkledd som lærere.
Goudreau begynte sitt aktive engasjement i USA-støttede provokasjoner mot Venezuela, da han i februar 2019 besørget sikkerhet under en konsert organisert av den britiske milliardæren Richard Branson, på grensa mellom Venezuela og Colombia, som del av en mislykket CIA-operasjon med formål å tvinge falske bistandskonvoier inn i Venezuela.
Poleo postet også et lydopptak av en samtale mellom Goudreau og Guaidó der de enes om å signere kontrakten, og Guaidó forteller den amerikanske leiesoldaten at Venezuela står overfor en humanitær krise, og sa «vi må løse situasjonen».
Den 70-sider-lange kontrakten garanterte «strategisk planlegging/rådgivning; prosjektledelse; anskaffelse av utstyr; innleie av personell; logistikk-konsultasjon; rådgivning om prosjektgjennomføring» for i det minste 495 dager, eller frem til operasjonen er sluttført, alt mot en total kostnad på $ 212 900 000 [NOK 2,204 milliarder], garantert av Venezuelas oljepenger beslaglagt av den amerikanske regjeringen.
I et intervju med Poleo på mandag bekreftet Goudreau kontrakten, men hevdet at Guaidó og hans kollaboratører ikke hadde betalt det avtalte garantibeløpet på $ 1,5 millioner. «I uke etter uke lovet de å betale,» sa han.
På spørsmål om operasjonen som utspilte seg på Venezuelas strender var den som var tiltenkt i kontrakten, svarte Goudreau: «Dette var operasjonen, det var den det var. En operasjon for å styrte regjeringen til Maduro.»
Den tidligere Green Beret-soldaten sa at andre «celler» av væpnede motstandere av den venezuelanske regjeringen hadde blitt aktivert på tvers av hele landet. Det var innledningsvis ingen bekreftelse av denne påstanden.
Det er ingen tvil om at elementene som var involvert i den forsøkte invasjonen ble trent i leirer i Colombia, som opererte med den kolombianske regjeringens tillatelse, og etter all sannsynlighet, med samarbeid fra det amerikanske militæret og etterretningstjenestene.
De viktigste identifiserte venezuelanske individene involverte i invasjonsplanen er det redegjort for. Det ble gitt ut et fotografi av liket av kaptein Robert Colina, alias Pantera, en tidligere representant for Venezuelas Nasjonalgarde, som la ut en video i forkant av invasjonsforsøket der han oppfordret medlemmer av landets væpnede styrker og politiet om å gå sammen med leiesoldatene.
Adolfo Baduel, sønn av den pensjonerte generalen Raúl Isaías Baduel som var involvert i tidligere militære provokasjoner, var blant de som ble tatt til fange. Han ble teipet der han fortalte en av de som tok ham til fange at de to amerikanske statsborgere som han ble overmannet sammen med hadde fortalt ham de jobbet for sikkerhetssjefen til USAs president Donald Trump.
En Associated Press-artikkel som profilerer Goudreaus rolle i det artikkelen beskrev som et tidligere mislykket komplott for å invadere Venezuela med 300 militære avhoppere trent i Colombia, rapporterte at den tidligere Green Beret-soldaten hadde blitt introdusert til Guaidó og hans kohort av Keith Schiller, president Trumps mangeårige livvakt, som fungerte som direktør for Det ovale kontors operasjoner.
Antonio Sequea, et annet individ identifisert som blant de tilfangetatte under inntrengningene, er en tidligere venezuelansk kaptein, som opptrådte i en video der han oppfordret militæret til å iverksette et kupp. Goudreau hadde beskrevet ham som en leder for operasjonen.
Til slutt er det Clíver Alcalá Cordones, en pensjonert venezuelansk generalmajor som etter sigende hadde vært involvert i komplottet for å invadere Venezuela, før han meldte seg til amerikanske myndigheter i Colombia, etter å ha blitt siktet sammen med andre venezuelanske embetsfunksjonærer for involvering i narkotikahandel.
Den mislykkede invasjonskomplottet har utfoldet seg midt under amerikansk imperialismes eskalerende aggresjonskampanje mot Venezuela. Washington har skjerpet økonomiske sanksjoner selv der Venezuela nå konfronterer trusselen fra koronaviruspandemien, med et helsevesen på randen av kollaps på grunn av mangel på medisiner og medisinsk utstyr, som følge av USAs blokade. Mens det totale antallet bekreftede koronavirustilfeller bare har nådd 357, og med totalt 10 dødsfall, truer hjemkomsten av tusener av arbeidere som hadde migrert til Brasil, Ecuador, Peru og Chile, der infeksjonsratene er langt høyere, også med å antenne pandemien i Venezuela.
Samtidig har Trump-administrasjonen lansert en militæroperasjon rettet mot Venezuela, den største på den vestlige halvkula siden USAs invasjon av Panama i 1989. Utplasseringen av krigsskip, AWACs overvåkingsfly og tropper for spesialoperasjoner, har blitt iscenesatt under påskudd av å skulle bekjempe narkotikahandel, selv om mengden narkotika som blir slust gjennom landet er uendelig liten sammenlignet med hva tilfellet er for Colombia og landene i Mellom-Amerika, styrt av Washingtons høyreorienterte allierte.
Mens Maduro-regjeringen så langt har vist seg i stand til å bekjempe koronaviruset, har den sosiale krisen og klassekampen bare blitt intensivert av pandemien. Ifølge det venezuelanske observatoriet for sosiale konflikter (OVCS) summerte antallet demonstrasjoner i landet i løpet av mars måned, midt under en landsdekkende karantene pålagt som respons på koronaviruset, seg til 580. Mer enn halvparten av dem ble utløst av mangler på gass, og mot nedstengingen av grunnleggende tjenester. Minst 133 av demonstrasjonene var relatert til streiker og andre arbeidskamper.
Det ble rapportert om et enda større antall protester ved slutten av april, med plyndringer og konfrontasjoner med politi og militæret, som hadde brutt ut i en rekke delstater.
Karantenen har ført til at stadig større sjikt av befolkningen lider av matmangel, etter hvert som matvareprisene fortsetter å stige utenfor rekkevidde for en gjennomsnittlig arbeiderlønning, og de som er avhengige av den uformelle økonomien blir fratatt deres levebrød. Den mest ekstreme innvirkningen har vært følt i landets fengselssystem, der innsatte i vesentlig grad har vært avhengige av at familiemedlemmer brakte med seg mat. Besøksforbudet på grunn av koronaviruskarantene utløste fengselsopprør drevet av sult i tre større fengsler, som resulterte i 97 innsattes død. Den venezuelanske regjeringen rapporterte kaldt at den hadde «nøytralisert» de drepte innsatte.
Mens betingelsene i Venezuela oppstår for revolusjonære omveltninger nedenfra, er det ingen indikasjoner på at sosial misnøye omsettes til noen økt støtte for Guaidó og hans høyreorienterte kohorter, som representerer interessene til Venezuelas tradisjonelle styringsoligarki. Deres forakt for massenes livsbetingelser fant et konkret uttrykk i Guaidós tildeling av månedlige bidrag på $ 5 000 til hans støttespillere i nasjonalforsamlingen, betalt for med penger Washington har stjålet fra Venezuela.
Den venezuelanske arbeiderklassen kan bare finne en vei ut av den nåværende krisen gjennom et brudd med alle deler av landets styringsklasse, medregnet det såkalte boliburguesia, som er sjiktet av offisielle embetsfunksjonærer, kontraktører og økonomiske spekulanter som har beriket seg under de «bolivariske sosialist»-regjeringene til Hugo Chávez og Maduro. Arbeiderklassen kan bare forsvare sine essensielle rettigheter og beseire imperialismen ved hjelp av sin egen uavhengige kamp for sosialisme, i enhet med arbeidernes kamper på tvers av de amerikanske kontinentene og internasjonalt.
Forfatteren anbefaler også:
[3. april 2020]
[8. mars 20213]