Regjeringen til Chiles ultrahøyrepresident Sebastian Piñera har respondert på eksplosjonen av pandemien og på tegn til tiltakende folkelig motstand med hurtigsporing av lovverk som normaliserer utplasseringen av militæret i gatene. Ikke mindre enn et dusin lover som styrker statens undertrykkingsorganer har i løpet av det siste halvåret blitt utarbeidet av både det utøvende regjeringsapparatet og av Kongressen. De tas allerede i bruk der koronaviruset sprer seg raskt i arbeiderklassedistriktene i Santiago og byer i regionene.
I dag er hele storbyområdet Santiago, med nesten sju millioner innbyggere, under karantene og med mer enn 2 500 nye tilfeller som rapporteres daglig. Det totale antallet bekreftede infeksjoner har steget til omtrent 40 000, og antallet dødsfall til nærmere 400. Som ellers i Latin-Amerika og internasjonalt, er den virkelige belastningen langt høyere.
Siden det dødelige viruset rammer hardest i de tettest befolkede arbeiderklassestrøkene av Santiago er dets spredning en fordømmende tiltale av regjeringens kriminelt uaktsomme og hensynsløse politikk, som ytterligere oppildner raseriet mot hele det politiske etablissementet.
Fra den 14. mai av begynte patruljeringen i gatene i storbyområdet Santiago med 14 000 medlemmer av de væpnede styrker, de paramilitære Carabineros, PDI-politiet, sammen med avdelinger fra hærens elitetropper spesialoperasjonsbrigaden Lautaro, også kalt De svarte beretter, luftvåpnets spesialstyrker, marinesoldater, så vel som Carabineros’ spesialstyrker, opprørspolitiet og taktiske enheter.
På tvers av hele landet har mer enn 74 450 av militærets og politiet personell blitt utplassert, og militærkommandoen har blitt satt til ansvar for landets 16 regionale soner, siden Piñera i mars erklærte en katastrofesituasjon. Til dags dato har disse patruljene varetektsfengslet 6 888 personer for brudd på portforbudet, 969 for å ha begått forbrytelser under portforbudet og 1 255 for brudd på den totale karantenen. Med Covid-19 som belegg blir med andre ord militæret anvendt til å undertrykke arbeiderklassen.
Forsvarsminister Alberto Espina forklarte at hovedstadsregionens 52 ordførere – inkludert de fra Det chilenske kommunistpartiet (PCCh), Det chilenske sosialistpartiet (PSCh), valgfronten Frente Amplio [Bred Front], så vel som de fra høyresiden – vil være tilordnet sine militæroffiserer, for at de selv kan bidra offiserene med «forslag og formeninger» for å forbedre militærets patruljeringer, der offiserene skal ha ansvaret.
Espina sa: «Blant tiltakene som blir utført er ivaretakelsen av kritisk infrastruktur, som inkluderer mer enn 22 mat- og helsedistribusjonssentre» i storbyregionen, som besørger ressurser til resten av landet, og han la til det som bare kan karakteriseres som en trussel: «Borgernes samarbeid er fundamentalt.»
Disse handlingene ble forespeilet av et lovfremlegg som ble vedtatt i Senatet, som tillater presidenten å utkalle militæret for å beskytte elektrisitetsforsyningen, kommunikasjoner, transporten, sykehus, forsyninger osv., uten å måtte erklære en unntakstilstand, som ellers ville kreve Kongressens godkjenning. Militæret vil også være tillatt å «beskytte» regjeringsgreinene, eller å plassere disse politiske institusjonene under militært tilsyn.
Francisco Chauan, senator for den ekstreme høyresidens parti Renovacion Nacional [Nasjonal Fornyelse] fremmet den 8. mai i Kongressen et lovfremlegg som ikke bare vil kriminalisere demonstrasjoner, massestreiker og protester, men som vil la politiet og militæret gjennomføre masseopprundinger. Denne loven er lånt fra den tyske loven om «Landfriedensbruch», eller statuttet «brudd på freden». Det åpner for massearresteringer av individer som er til stede under «voldelige demonstrasjoner» og innebærer fengselsstraffer på opptil tre år.
«Vår chilenske straffelov mangler en juridisk paragraf som ville gi mulighet for straffing av dem som deltar i en voldelig sammenstimling, om de ikke blir tatt direkte i gjerningen av å begå en forbrytelse ...» uttalte Chauan.
Ei uke tidligere, den 28. april, henvendte forsvarsminister Espina seg til forsvarskomitéen i Representantenes hus – en komité med 11 medlemmer som inkluderer Guillermo Tellier (PCCh), og Jaime Toha (PSCh) – der han nødet dem til hastig å få vedtatt et lovfremlegg som gir vidtrekkende fullmakter til militærets og politiets etterretningstjenester. Lovfremlegget ble i januar vedtatt enstemmig av Senatets 43 medlemmer, der 16 representerer grupperingen Nytt flertall (Nueva Mayoria; sammensatt av PSCh, PDC, PPD og PCCh), og ett senatsmedlem er fra valgalliansen Bred Front (Frente Amplio).
Dette lovfremleggets faretruende karakter kan ikke overdrives. Et fornyet etterretningssystem vil bli sammensatt av Det nasjonale etterretningsbyrået, som inkluderer etterretningsdirektoratene fra de væpnede styrkene, militærets overkommando, Carabineros, etterforskningspolitiet, gendarmeriet og tollmyndighetene. Skatteetaten og Finansanalysenheten vil være involverte i besørgingen av informasjon.
Denne enorme etterretningsinnsamlingsoperasjonen, angivelig opprettet for å håndtere «narkotikahandel, korrupsjon, hvitvasking av penger, barneprostitusjon og pedofili», har alle de fullmaktene som latinamerikanske diktaturer og amerikansk imperialisme har anvendt tidligere mot revolusjonære massekamper, som med Operasjon Condor på 1970- og 1980-tallet.
Den undertrykkende lovgivningen er borgerskapets respons på masseprotestene som initielt ble utløst av prisforhøyelser på offentlig transport i oktober i fjor, og som under slagordet «det er ikke 30 pesos, det er 30 år» utviklet seg til demonstrasjoner som brakte millioner ut i gatene mot de mange tiårene med privatiseringer og overføring av formue opp til toppen, og som har ført til obskøne nivåer av sosial ulikhet.
Chile gjennomgår en dyp krise for det borgerlig styret. Styringseliten, som er historisk reaksjonær, svak og giftig, hvilte i det 20. århundre på tjenestene fra den økonomiske nasjonalistpolitikken ført av det antimarxistiske Sosialistpartiet (PSCh) og det stalinistiske Kommunistpartiet (PCCh). Disse partiene søkte å få underordnet arbeiderklassen til kapitaliststaten ved å så illusjoner i myten om Chiles demokratiske parlamentariske tradisjoner, mens borgerskapet forberedte seg på å slippe løs masseundertrykking i det blodige militærkuppet den 11. september 1973.
De borgerlige institusjonene mangler i dag enhver troverdighet. Støtten for ultrahøyreregjeringen som kom til makten i 2018 pendler nå mellom 5 og 20 prosent. Parlamentet har imidlertid ettsifret velgergodkjenning, mens partiene som er representert der – PCCh, De Grønne, PSCh, Frente Amplio, Kristelig-demokrater, så vel som den ekstreme høyresiden – alle registrerte ettsifret oppslutning på meningsmålinger gjennomført ved høyden av demonstrasjonene. Rettsvesenet blir sett på som kun en korrupt bastion av forskanset makt.
Den chilenske venstresiden forsøker å sette opp ei ny politisk felle for arbeiderklassen, med det formål å få kanalisert den massive sosiale uroen tilbake inn bak parlamentarismen, mens den skjuler de ekstremt illevarslende diktatoriske tiltakene som blir utarbeidet under Piñera. De sier at veien videre er å avholde en Konstituerende forsamling, som om det å få utarbeidet et nytt charter ville endre kapitaliststatens karakter. Hver eneste en av de såkalte venstreorganisasjonene fremmer dette perspektivet, ikke minst det feilbenevnte Revolusjonære Arbeiderpartiet (PTR), som ideologisk sett er tilknyttet den avdøde argentinske pabloisten Nahuel Moreno.
Borgerskapet og dets tjenere bruker koronaviruspandemien som middel til å få forberedt seg til neste fase av klassekampen, med massearrestasjoner, massetortur og masseforsvinninger. Det er en arv som i det kapitalistiske Chiles annaler er etset i blod.
Det eneste svaret på denne trusselen er den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen i kampen for revolusjonær internasjonal sosialisme og kapitalismens omvelting. Dette fordrer fremfor alt byggingen av en chilensk seksjon av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI).
Forfatteren anbefaler også:
Millioner marsjerer for sosial likhet over hele Chile
[28. oktober 2019]
Obama in Chile: No apology for 1973 coup
[23. mars 2011]