Trumps Hvite hus og Republikkanerne i Senatet lanserer nå et politisk motangrep etter fiaskoen med riksrettstiltalen og sammenbruddet av den falske antiRussland-kampanjen som Det demokratiske partiet førte over tre år. Under banneret om å avsløre «Obamagate» – et varslingsord første gang omfavnet av Trump via Twitter den 9. mai – krever de etterforskninger og strafferettslige forfølginger av tidligere embetsrepresentanter fra Obama-administrasjonen for deres rolle i antiRussland-kampanjen.
Det umiddelbare formålet med denne bestrebelsen er å avlede oppmerksomheten fra administrasjonens katastrofale håndtering av Covid-19-krisen, og å få samlet så mye dritt som mulig for å kaste mot Det demokratiske partiets presumtive presidentkandidat, tidligere visepresident Joe Biden. Målet på litt lengere sikt er å fremme Trumps pådriv for å etablere et autoritært presidentskap uten engang pretensjonen av en legal innenlandsk opposisjon.
På onsdag godkjente Senatets komité for hjemlandssikkerhet og regjeringsaffærer, i en avstemming langs partilinjene, utstedelsen av en juridisk stevning av Blue Star Strategies, et konsulentfirma som jobbet med det ukrainske gasselskapet Burisma under perioden da Hunter Biden, sønn av den demokratiske frontrunneren, satt på gass-selskapets styre.
Dette er sannsynligvis et forspill til juridiske stevninger av Hunter Biden og andre involverte i hans lukrative relasjon ($ 80 000 per måned) med den ukrainske oligarken og Burisma-eieren Mykola Zlotsjevskij, i den tiden da Joe Biden hadde hovedansvaret for Ukraina-politikken i Obama-Biden-administrasjonen.
Det var Trumps bestrebelser for å få presset regjeringen i Ukraina til å besørge ham politisk nyttig materiale om de to Bidens, ved å tilbakeholde amerikansk våpenleveranser, som ble det viktigste tiltalepunktet i Representantenes hus’ riksrettstiltale av ham i fjor. Trump ble frikjent i en senatsrettssak som ble avsluttet i begynnelsen av februar.
Komitéstyreleder Ron Johnson fra Wisconsin sa han allerede har mottatt dokumenter fra utenriksdepartementet og nasjonalarkivene og ville søke å få utgitt en rapport innen august, i god tid til å kunne påvirke valget.
Et annet senatspanel, justiskomitéen, ledet av senator Lindsey Graham fra South Carolina, jobber med en lignende tidsplan, med planer om å melde en rapport før presidentvalget den 3. november. Det begynte på torsdag å diskutere juridiske stevninger av tidligere topp-embetsrepresentanter fra Obama-administrasjon og representanter for nasjonalsikkerheten, med en avstemming satt til den 4. juni, for å besørge Graham med brede stevningsfullmakter.
Graham har antydet at han vil innkalle blant andre tidligere FBI-direktør James Comey, hans tidligere stedfortreder Andrew McCabe, tidligere direktør for den nasjonale etterretningen James Clapper, den tidligere CIA-direktøren John Brennan, den tidligere riksadvokaten Loretta Lynch og den tidligere stabssjefen i Det hvite hus Denis McDonough. I det minste innledningsvis har Graham nedtonet oppfordringer fra Trump om å melde juridiske stevninger av Obama og Biden.
Jusitiskomitéens initielle fokus vil være saken om den pensjonerte generalen Michael Flynn, som trakk seg i februar 2017 som Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, og som senere erklærte seg skyldig i å ha løyet for FBI om hans kontakter med den daværende russiske ambassadøren til USA Sergeij Kislyak.
I løpet av den siste måneden har Flynn-saken blitt et krigsrop for Trump og hans ultrahøyre støttespillere fra Breitbart News, Fox News, og blant Kongressens Republikanere. De hevder at Flynn var offer for en «perjury trap» [ei juridisk menedsfelle] satt opp av Comey på Obamas og Bidens oppfordring, for å forpurre den innkommende Trump-administrasjonen.
Jusitisminister William Barr intervenerte for å få avsluttet straffeutmålingen mot Flynn, på anklager om mened, og gikk til den uforlignelige handlingen å droppe rettsforfølgelsen av siktelser som Flynn to ganger hadde avgitt skyldserklæring for, for en føderal dommer. Denne dommeren, Emmett Sullivan, vurderer nå å tillate å droppe anklagene, og har bedt om at utenforstående grupper skal innmelde friend-of-the-court rettsanvendelser om anliggendet [Amicus curiae; sakens utenforståendes appell for dommeren].
Senatets etterforskninger akselererte etter et tirsdagsmøte mellom Trump og ledende senatrepublikanere, der han krevde at de «blir tøffe» med Demokratene, ved å melde jurisdiske stevninger og holde fjernsynskringkastede høringer i løpet av sommeren.
Samme dag droppet Senatets flertallsleder Mitch McConnell sin tidligere motvilje mot å holde slike høringer, og erklærte at Obama-administrasjonen hadde brukt «den føderale regjeringens enorme makt for å lirke seg inn i deres politiske rivaler».
«En amerikansk statsborgers kampanje for det amerikanske presidentskapet ble behandlet som en utenlandsk fiendtlig makt, av vår egen rettshåndhevelse,» sa han, «delvis fordi ei Demokrat-ledet utøvende grein manipulerte dokumenter, skjulte motsigende bevis og produserte et DNC-finansiert saksdokument som ei utskytningsrampe for en etterforskning».
Som McConnells kommentarer viser har denne ultrahøyre pro-Trump bestrebelsen fordelen av å være i stand til å peke på den fullstendig fabrikerter karakteren av antiRussland-kampanjen som ble ført av en seksjon av det militære etterretningsapparatet, med støtte fra Det demokratiske partiet og hoveddelen av mediene.
Denne kampanjen ble lansert, som WSWS har forklart, for å forhindre venstreorienterte motstand mot Trump-administrasjonen og for å få kanalisert folkelig fiendtlighet mot Trump inn en tvers igjennom høyreorientert retning, enten for å få fjernet Trump fra presidentvervet gjennom metodene av et palasskupp, eller for å presse hans administrasjon til å innta en mer strengt antiRussland-holdning i relasjon til Midtøsten, Ukraina og Øst-Europa generelt.
Det er ingen progressiv eller demokratisk side i denne brutalt voldsomme konflikten innen den amerikanske styringseliten, initielt fremprovosert av betydelige mengsforskjeller over utenrikspolitikken, men etter å ha eskalert da deler av den amerikanske styringseliten kom til konklusjonen at Trump var for uberegnelig og ustabil til å kunne stoles på for håndteringen av den stadig mer eksplosive sosiale og politiske krisen på hjemmebane.
AntiRussland-kampanjen begynte sommeren 2016, med lanseringen av Crossfire Hurricane, en FBI-etterforskning av påståtte forbindelser mellom ei håndfull Trump-medhjelpere og den russiske regjeringen, som førte til elektronisk overvåking av Trumps tidligere utenrikspolitiske rådgiver Carter Page på grunnlag av FBI-affidavits [skriftlige svorne erklæringer] til rettsinstansen Foreign Intelligence Surveillance Court, som senere ble avslørt å være fulle av løgner og forvrengninger.
Den høstens valgkampanje utløste en intern konflikt innen FBI mellom pro-Trump og pro-Clinton fraksjoner. Den 7. oktober meldte «etterretningsfellesskapet» en advarsel om at Russland forsøkte å gripe inn i valget på vegne av Trump. Den 29. oktober slapp Comey sitt beryktede brev til Kongressen der han kunngjorde gjenåpningen av FBIs etterforskning av Clintons anvendelse av en privat e-post-server under hennes periode som utenriksminister. Denne uforlignelige handlingen, i strid med justisdepartementets regler mot å blande seg inn i et valg, vippet uten tvil valgresultatet til Trumps fordel, gitt hans smale marginer i industristater som Wisconsin, Michigan og Pennsylvania.
Etter Trumps overraskende valgseier ble etterretningsbyråenes og Obama-administrasjonens oppmerksomhet flyttet over til Flynn, Trumps øverste utenrikspolitiske hjelpemann, og hans valg til nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus. Obama advarte Trump mot å utnevne Flynn, som hadde fått sparken i 2014 som del av en intern konflikt innen etterretningsinstitusjonen, med Clapper og CIA-direktør John Brennan som hadde presset på for hans avskjed.
Den 29. desember 2016 påla Obama stramme diplomatiske sanksjoner mot den russiske regjeringen, og utviste et stort antall av de diplomatiske representantene i USA med den spinkle begrunnelsen at han «gjengjeldte» for russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget. Faktisk har det aldri vært noen bevis for at russiske handlinger besto av noe mer enn kjøp av noen få Facebook-annonser, for under $ 100 000, trivielt i forhold til de $ 5 milliardene som ble brukt av kampanjene for Trump og Clinton.
Umiddelbart etter Obamas kunngjøring om sanksjoner ringte Flynn til Kislyak, den russiske ambassadøren til USA, for å oppfordre Putin-regjeringen om ikke å svare med samme mynt, og forsikret ham om at den innkommende Trump-administrasjonen ville vurdere saken på nytt. Slike kontakter er rutinemessige under enhver overgang mellom en utgående og en innkommende amerikansk administrasjon, men Flynn vurderte tilsynelatende innholdet i diskusjonene som politisk beskjemmende og løy om dem da han ble intervjuet av FBI-agenter.
Den 5. januar 2017 ble Obama og hans nærmeste rådgivere orientert av etterretningsagenturene om antiRussland-etterforskningen, kort før en tilsvarende orientering avlevert til den valgte presidenten Trump i New York City. Det synes som om Obama var mindre begeistret for målrettingen av Flynn enn sikkerhetssjefene, deriblant Clapper og Comey, og Flynn fortsatte å motta fulle orienteringer fra den avtroppende nasjonale sikkerhetsrådgiveren Susan Rice.
Den 12. januar offentliggjorde Washington Post-spaltisten David Ignatius, en regulær formidler for etterretningsbyråene, Flynn-Kislyak-telefonsamtalen fra den 29. desember, og utløste kjeden av hendelser som førte til at Flynn trakk seg en måned senere. Det er kanskje ironisk, med tanke på den nåværende «Obamagate»-kampanjen, at Ignatius ga uttrykk for den daværende generelle oppfatningen innen «etterretningsfellesskapet» om at Obama slepte og nølte angående antiRussland-kampanjen. Ignatius’ spalte hadde overskriften: «Why Did Obama Dawdle on Russian Hacking?» [Hvorfor putlet Obama om den russiske hackingen?]
Disse tilsynelatende taktiske forskjellene førte til at Comey sendte FBI-agenter til Det hvite hus den 24. januar 2017 for å intervjue Flynn om hans samtaler med Kislyak, uten å varsle justisdepartementet, i strid med vanlig protokoll, fordi fungerende justisminister Sally Yates etter sigende delte Obamas bekymring om at et for direkte angrep på Flynn og Trump kunne slå tilbake.
Foruten de forskjellige senatsetterforskningene gjennomfører justisdepartementet sin egen granskning av opprinnelsene til Russland-etterforskningen, som til slutt førte til utnevnelsen av spesialrådgiver Robert Mueller. Denne granskningen, ledet av den amerikanske riksadvokaten John Durham, er forventet å omfatte vitnesbyrd under ed fra det samme settet av tidligere Obama-rådgivere som skal juridisk stevnes av Senatet.
Forfatteren anbefaler også:
At Trump’s urging: US Justice Department quashes Flynn prosecution
[9. mai 2020]
Palasskupp eller klassekamp: Den politiske krisen i Washington og arbeiderklassens strategi
[13. juni 2017]