Forrige uke lamslo president Trump journalister da han innrømmet at han brukte hydroksyklorokin og syntes det var en «god ide», og at han «hadde hørt mange gode beretninger». Han bemerket også at mange av helsepersonalet i frontlinja og av første-respondenter tok det. Han insisterte på at VA-studien [o. anm.: US Department of Veteran Affairs; helsetjenestesystem for militærveteraner] var seriøst mangelfull og hevdet, nok en gang, at «det skader ikke folk» og «du kommer ikke til å bli syk eller dø». Han antydet til-og-med at Det hvite hus’ faste lege hadde sagt seg enig i hans ide.
Den føderale etaten Nasjonalinstitutter for helse (NIH) oppdaterte deres retningslinjer den 12. mai, hvor de slo fast at det er «utilstrekkelige kliniske data til å kunne anbefale hverken for eller imot» bruk av hydroksyklorokin eller klorokin. Selv FDA [Food and Drug Administration] har endret standpunkt, etter å ha gitt autorisasjon for nødanvendelse av medisinene, til å advare mot bruken av disse stoffene annet enn i forsøk.
Publiseringen av utgivelsen av en multinasjonal observasjonsstudie av The Lancet slår kaldt vann over president Trumps kvakksalveri. Det ville være lærerikt å gjennomgå tidslinja og forskningen på bruken av hydroksyklorokin og Covid-19.
The Lancet publiserte på fredag deres multinasjonale registeranalyse om bruken av hydroksyklorokin eller klorokin, med eller uten antibiotikaen azitromycin for behandling av Covid-19, sammenlignet med de som bare mottok støttende pleie. I denne observasjonsstudien av 96 032 pasienter innlagt på sykehus på tvers av seks kontinenter ved 671 forskjellige sykehus, fant forfatterne at det var «en vesentlig økning i risikoen for dødelighet på sykehus med de fire behandlingsregimene sammenlignet med kontrollgruppa».
Bekymringsfullt i deres funn var forekomsten av farlige hjerterytmer hos pasienter som tok azitromycin med hydroksyklorokin og klorokin, som varierte fra 4,3 til 8,1 prosent. Til sammenligning skjedde slike hendelser i bare 0,3 prosent av kontrollgruppa. Gruppene som bare fikk hydroksyklorokin eller klorokin, uten azitromycin, hadde lignende risikoer for ventrikulær arytmi [‘arrythmia’].
Mest betydelig var at mens 9,3 prosent av pasientene i kontrollgruppa døde på sykehus, døde 18 prosent i gruppa som fikk hydroksyklorokin, 16,4 prosent i klorokin-gruppa, 23,8 prosent i gruppa som fikk hydroksyklorokin med antibiotika, og 22,2 prosent i gruppa med klorokin og antibiotika. I vitenskapelig sjargong – og med betydelig underdrivelse – konkluderte rapporten: «Vi var ikke i stand til å bekrefte noen fordel med disse medisinene brukt alene, eller med et makrolid antibiotikum [azitromycin], fra på-sykehus-resultater for Covid-19.»
Bevismaterialets tyngde antyder at bruken av hydroksyklorokin ikke bare er ineffektiv, men kan forårsake mer skade ved å fremskynde pasientens død. Observasjonsstudier medfører utvilsomt skjevheter, og disse bør vurderes. Likevel er The Lancet-studien, som viser det klinisk signifikante resultatet av dårligere utfall (se figur 1 og 2), basert på bevisene fra et stort antall deltakere som besørger studien dens gyldighet. Det faktum at viruset forårsaker skade på blodkar og på sirkulasjonssystemet kan forsterke disse medisinenes bivirkningsprofil. Det blir enda mer nødvendig å utforme forsøk som kan besørge det nødvendige bevismateriale for å behandle Covid-19, samtidig som disse medisinenes sikkerhet trygges. The Lancet-studien er bare den seneste tilbakevisningen av de påståtte fordelene med hydroksyklorokin, som den gale «vitenskapsmannen» i Det hvite hus roper ut fra sitt podium.
Den 21. april ble en studie av hydroksyklorokin utført av Veteranadministrasjonen (VA) lagt ut på en server for før-trykk-status, som førte til seriøse bekymringer for Covid-19 pasienters sikkerhet angående hydroksyklorokin og klorokin. I denne studien ble 368 menn som var sykehusinnlagte med Covid-19 plassert i tre grupper: 158 fikk støttende pleie, 113 fikk hydroksyklorokin med azitromycin antibiotikum, og 97 kun hydroksyklorokin. Risikoen for å trenge ventilering i de tre gruppene var lik. Men gruppene som fikk bare hydroksyklorokin, eller sammen med antibiotikumet azitromycin, hadde en signifikant eller en trend mot signifikans for dødsrisiko på den dobbelte raten.
Dette etterfulgte en randomisert kontrollstudie fra Kina publisert i april, med 150 pasienter fordelt på to grupper. Den totale 28-dagers negative konverteringsraten for SARS-CoV-2 var tilsvarende i de to gruppene, på 85,4 prosent mot 81,3 prosent. Ingen av gruppene konverterte raskere enn den andre. Bivirkningene var imidlertid verre i hydroksyklorokin-delen av studien, med 8,8 prosent i standard kontroll-delen og 30 prosent i hydroksyklorokin-delen. Ved slutten av studieperioden hadde de to delene også lignende lindring av symptomer på infeksjonen. Studien ble imidlertid skadet av for dårlig design og randomiseringsprosess, men besørget ytterligere bevismateriale mot disse medisinenes positive effekt.
Infectious Diseases Society of America skrev den 14. april, basert på disse studiene, at det ikke var tilstrekkelig bevis for å anbefale noe spesifikt medikament for behandling av Covid-19, og at det eksisterte en vesentlig kunnskapsmanko om medikamentets effekt. De foreslo at bruk av hydroksyklorokin og azitromycin ble foreskrevet under en undersøkende klinisk studie.
Den 11. mai publiserte Journal of the American Medical Association en observasjonsstudie der man ser på sammenhengen mellom bruk av hydroksyklorokin og azitromycin og dødelighet på sykehus hos pasienter med Covid-19 i staten New York. Med 25 sykehus som deltok, som omfattet 1 438 pasienter, var den totale dødeligheten svimlende 20,3 prosent. Hos de som ikke brukte hydroksyklorokin, med eller uten azitromycin, var dødelighetsforekomsten 10 til 12 prosent. For de som tok hydroksyklorokin økte dødelighetsforekomsten til 19,9 prosent og var høyest i gruppa som fikk både hydroksyklorokin og azitromycin, der 25,7 prosent bukket under.
WSWS har gjennomgått tidlige studier på hydroksyklorokin som viste lignende resultater, selv om de siste funnene er de mest dystre. Det ser ut til å være en pervers relasjon mellom medisinsk vitenskap og Trump-administrasjonens politikk: jo mer president Trump feirer en mulig medisin eller vaksine, jo mer tvilsom er sannsynligheten for den.
Tidlig i forløpet av sykdommen, da pandemien fremdeles primært var begrenset til byen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina, ble det presserende søkt etter terapeutika for å lindre Covid-19s alvorlighetsgrad. Den 17. februar 2020, da det på fastlandet var 70 548 tilfeller og 1 770 dødsfall, holdt Kinas statsråd en nyhetsorientering som indikerte at medikamentet klorokin hadde vist effektivitet og tilstrekkelig sikkerhet i behandlingen av infiserte pasienter i kliniske multisenterprøver. Disse var basert på kliniske observasjoner og ikke på randomiserte studier som sammenlignet pasienter mellom medikamentanvendelse og en placebo. Valget av klorokin hadde blitt truffet basert på in-vitro studier som viste at Covid-19-infeksjon kunne blokkeres.
Den ofte refererte kinesiske observasjonsstudien av 100 personer hadde antydet at klorokin var bedre enn støttende omsorg for å hemme forverring av lungebetennelse, forbedre funnene fra lungeavbildninger, raskere konvertering til negativt ved viral testing, og forkorting av sykehusopphold. Data for denne studien var imidlertid ikke tilgjengelige, og er fortsatt utilgjengelige for denne forfatterens gjennomgang. En randomisert kinesisk studie publisert i Journal of Zhejiang University, en liten studie med 30 pasienter, viste imidlertid ingen forskjell i varigheten av sykehusinnleggelsen, tiden før feber gikk ned, og bedring å se på lungeavbilding.
Innen første halvdel av mars fikk pandemien fotfeste i Italia og resten av Europa. Bekymringer over epidemien vokste i USA, til tross for president Trumps stadige forsikringer. To studier som er referert fra denne perioden førte til valg av hydroksyklorokin, med merkenavn Plaquénil, i stedet for klorokin, i behandlingen av Covid-19. Den første studien ble publisert i Clinical Infectious Disease den 9. mars 2020. In-vitro studien fant at hydroksyklorokin delte den samme virkningsmekanismen som klorokin. Dog hadde den mer tålelige sikkerhetsprofilen gjort dette til det foretrukne medikamentet for behandling av pasienter med autoimmune tilstander, eller klorokin-sensitiv malaria. Forfatterne rapporterte også at hydroksyklorokin var mer potent enn klorokin. «In vitro» betyr at studiene av interaksjonen mellom medisinene og viruset ble gjort på laboratoriet utenfor deres «biologiske kontekst», dvs. i mennesker. Selv om disse in-vitro resultatene synes lovende, forutsier de ikke nødvendigvis ekvivalente responser når medisinene blir gitt til mennesker.
Det andre dokumentet som ble referert var en italiensk studie publisert i mars i Journal of Critical Care, med tittelen «En systematisk gjennomgang av effektiviteten og sikkerheten til klorokin for behandling av Covid-19.» Det var et forsøk på å oppsummere bevisene for klorokin, da det ikke var noen kjent effektiv farmasøytisk behandling for Covid-19. Forfatterne rapporterte om seks relevante artikler – ett narrativt brev, ett forskningsbrev, en redaksjonell lederartikkel, ett ekspertkonsensusdokument på kinesisk, ett nasjonalt retningslinjedokument på nederlandsk, og ett på italiensk – som inkluderer de ovennevnte studiene. Knapt et kompendium basert på rigorøs vitenskapelig etterforskning, etter noen standard.
I konklusjonen skriver de: «Det er tilstrekkelig preklinisk begrunnelse og bevis for effektiviteten av klorokin for behandling av Covid-19, så vel som bevis på sikkerhet fra langtids bruk i klinisk praksis for andre indikasjoner, for å rettferdiggjøre klinisk forskning om emnet.» Verdens helseorganisasjon (WHO) godkjente bruken av hydroksyklorokin bare i randomiserte kliniske prøver for å vurdere medisinens fordeler. Deres nåværende SOLIDARITY-prøve bruker disse medisinene som én av en fem-armers etterforskning av forskjellige midler, som terapeutiske midler i behandlingen av pasienter med Covid-19. Men WHO frarådet sterkt dens bruk utenfor slike studier, og advarte for at stoffet var mangelvare da mange leger foreskrev medisinen off label. WHO refererte disse medisinenes potensielt farlige bivirkninger, som inkluderer skade på øyets netthinne, lavt blodsukker og farlig ventrikulær arytmi (en potensielt dødelig hjerterytme) og hjertesvikt.
Presidentens irrasjonelle bemerkninger truer utvilsomt med å skade, og til-og-med forårsake død for mange Covid-19-pasienter, som såfremt de fulgte holdbare medisinske råd, helt sikkert ville vært spart. Men Trumps personlighet bare åpenbarer den sosiopatiske karakteren av det sosialsystemet han representerer og forsvarer: kapitalismen.
Foretaksmediene uttrykte for det meste sjokk og misbilligelse av Trumps erklæring om at han tok hydroksyklorokin. Det er imidlertid ikke noe slikt sjokk og misbilligelse når selskaps-Amerika og enhver delstatguvernør, både Demokrater og Republikanere, gjenåpner økonomien og beordrer arbeidere tilbake til deres jobber, demonterer sosial distansering og truer utallige tuseners liv. Fra et vitenskapelig ståsted er begge disse handlingene uberettigede, irrasjonelle og ekstremt farlige.
Forfatteren anbefaler også:
Science vs. Trump: The dangerous promotion of hydroxychloroquine in treating COVID-19
[13. april 2020]