Spenninger mellom India og Kina, og mellom India og Nepal, over deres omstridte Himalaya-grenser har de siste ukene blusset opp igjen.
Konflikten nådde på fredag et nytt høydepunkt da New Delhi harmdirrende avviste en kinesisk påstand om at indiske tropper hadde krysset LAC-skillelinja (Line of Actual Control) over i territorium som India vedgår er under kinesisk kontroll. LAC gjelder i påvente av en endelig avklaring på grensekonflikten Himalaia-regionen mellom India og Kina.
«Enhver antydning om at indiske tropper hadde gjennomført aktiviteter på tvers av LAC i Den vestlige sektoren eller i Sikkim-sektoren, er ikke nøyaktig,» sa det indiske utenriksdepartementets talsperson Anurag Srivastava. «Det er faktisk den kinesiske siden som nylig har foretatt aktiviteter som forhindrer Indias normale patruljeringsmønstre.»
Srivastava sa, som en understreking av skjerpingen av konflikten, at «fred og ro i grenseområdene» er en «essensiell forutsetning» for å utvikle kinesisk-indiske relasjoner.
Verdens to mest folkerike land er nå begge rapportert å ha intensivert utplasseringer av ekstra tropper og våpen langs deres mer enn 3 000 kilometer lange omstridte grense.
Inntil forrige uke hadde indiske myndigheter og offisielle militære embetsfunksjonærer nedtonet betydningen av grensespenningene, som har inkludert gjensidige anklager om at den andre part på minst fire steder ikke respekterer LAC, og en krangel mellom indiske og kinesiske tropper den 5. mai der soldater utvekslet slag med knyttnever og stokker, og kastet stein på hverandre.
Men sist tirsdag klarte ikke samtaler mellom lokalt militærbefal langs LAC å få løst konflikten, hvorpå Kinas utenriksdepartement utstedte en uttalelse som beskyldte indiske styrker for å forsøke å «ensidig endre» LAC ved å «blokkere» for kinesiske grensepatruljer.
Deretter grep Washington påtrengende inn i tvisten sist onsdag. Alice G. Wells, USAs fungerende viseutenriksminister for Sør- og Sentral-Asia, anklaget Kina for «aggresjon» mot India, og hevdet at dette var del av et mønster av «foruroligende oppførsel» fra Beijings side, og skrøyt av Indias voksende militær-strategiske samarbeid med USA og landets viktigste allierte i Asia-Stillehav-regionen, Japan og Australia.
Under en pressekonferanse med utvalgte indiske journalister, avviklet over Zoom, sa Wells: «Oppblussingene langs grensa ... er en påminnelse om at kinesisk aggresjon ikke alltid er retorisk og, om det er i Sør-Kinahavet eller om det er langs grensa til India, fortsetter vi å se provokasjoner og foruroligende oppførsel fra Kinas side, som reiser spørsmål om hvordan Kina søker å få brukt sin voksende makt.»
Wells kom ikke med noe direkte løfte om amerikansk militærstøtte dersom grensekonflikten mellom India og Kina skulle utløse et sammenstøt, eller en fullskala krig mellom de rivaliserende atomvåpenmaktene. Men hun gjorde det imidlertid implisitt, med sin påstand om at kinesisk «aggresjon» fikk «likesinnede nasjoner» til å slå seg sammen i strategiske initiativ som «Trilateralen» mellom USA, Japan og India, og i grupperingen «Quad». Denne sistnevnte, som Washington har som mål å få transformert til en NATO-type antiKina-allianse, forener USA, Japan, Australia og India.
Washingtons høylytte intervensjon til støtte for New Delhi er i tydelig kontrast til den amerikanske holdningen inntatt under Doklam-tvisten i 2017. Over 73 dager sommeren 2017 utvekslet Beijing og New Delhi krigerske trusler, mens hundrevis av indiske og kinesiske tropper sto opp mot hverandre på Doklam-platået, en Himalaya-rygg som det gjøres hevd på både av Kina og Bhutan, et lite kongerike New Delhi lenge har behandlet som et indisk protektorat.
Da konfrontasjonen trakk seg videre ut gikk Trump-administrasjonen til ei rekke handlinger med det siktemål å fremheve styrken i det indisk-amerikanske «globale strategiske partnerskapet», men USA opprettholdt en «nøytralitets»-posisjon i Doklam-striden.
Washingtons aggressive inngrep i den nåværende oppblussingen er del av en massiv opptrapping av amerikansk imperialismes strategiske offensiv mot Kina, som nyter tverrpartistøtte fra Demokratene og Republikanerne. Denne opptrappingen kan i hvert fall dateres tilbake til høsten 2018. Den har sett Trump-administrasjonen lansere et forsøk på å strupe den kinesiske teknologigiganten Huawei som del av en bredere kampanje for å forhindre Kinas fremvekst som en konkurrent i høyteknologiske industrier; intensiveringen av USAs «navigasjonsfrihet»-øvelser i Sør-Kinahavet og Taiwanstredet; og forflytninger for å utplassere tidligere bannlyste atomvåpenbestykkede mellomdistansemissiler rettet mot Kina.
De siste ukene har president Trump og utenriksminister Mike Pompeo satt antiKina-kampanjen over i et enda høyere gir, som respons på den innenrikspolitiske krisen og den økonomiske kollapsen utløst av Covid-19-pandemien. Dette har inkludert grunnløse påstander om at Beijing er ansvarlig for det enorme tapet av menneskeliv i USA – Trump har gått så langt som til å antyde at pandemien var et «snikangrep» – og Washington har krevd at Kina blir «stilt til ansvar».
I løpet av de tre årene siden Doklam-krisen har India ytterligere integrert seg inn i den amerikanske militærstrategiske offensiven mot Kina, blant annet ved å innrette seg med Washington og USAs viktigste allierte i Asia-Stillehavsregionen gjennom grupperingen Quad, og ved i 2018 å etablere en India-USA-relasjon kalt «2 + 2 Forsvars- og utenriksministerdialogen».
Washington har gjengjeldt ved å tilby India høyteknologiske våpen som de bare selger til sine nærmeste allierte, og ved å gi grønt lys for Indias «kirurgiske tilslag»-luftangrep mot Pakistan i februar 2019 – et brudd på folkeretten som brakte atomvåpenrivalene til det nærmeste de har vært til fullskalakrig siden den tredje India-Pakistan-krigen i 1971.
Som del av Washingtons siste trekk mot Kina oppfordrer nå Pompeo amerikanske selskaper til å trekke deres produksjon ut av Kina, der han fremhever India som en alternativ tilbyder av billigarbeidskraft. Indias Narendra Modi-ledede høyreekstreme BJP-regjering (Bharatiya Janata Party) har på sin side promotert «Make in India» som et alternativ til Kina som knutepunkt for produksjonskjeder, gjennom enda tettere samarbeid med Washington og et «kvantesprang» av «investor»-reformer, og som kjernen av Indias økonomiske «gjenvinnings»-strategi fra Covid-19.
Ikke overraskende har Beijing reagert bryskt på Washingtons intervensjon i den kinesisk-indiske grensekonflikten og den faktiske oppildningen av India. Zhao Lijian, talperson for det kinesiske utenriksdepartementet, kalte Wells’ provoserende anmerkninger «tull og tøys», da han uttalte seg på torsdag under en regulært avholdt pressebriefing. «Kinas stilling til grensespørsmålet mellom Kina og India er konsistent og tydelig,» la han til. «Kinas grensetropper trygger håndfast Kinas territoriale suverenitet og sikkerhet, og håndterte den indiske sidens overkrysninger og krenkelsesaktiviteter håndfast.»
Ifølge indiske kilder har det siden den 5. mai vært «skrubbinger» mellom indiske og kinesiske styrker i nærheten av (innsjøen) Pangong Tso, som skiller indisk-holdte Ladakh fra Den autonome kinesiske Tibet-regionen (TAR), og langt mot øst langs LAC mellom den indiske delstaten Sikkim og TAR. Det har også vært konfrontasjoner mellom indiske og kinesiske tropper på to andre steder som India hevder er del av deres Ladakh Union Territory, og som Kina hevder er del av TAR, eller landets Xinjiang Uyghur Autonome Region – Demchok og Galwan Nalah.
Kina har opponert mot Indias forsøk på å bygge en vei for å lette troppebevegelser i nærheten av sammenløpet av elvene Shyok og Galwan, og hevder at landet trenger inn på territorium som faller på deres side av LAC.
I august i fjor opphevet Modi-regjeringen delstaten Jammu og Kashmirs semi-autonome konstitusjonelle status, Indias eneste delstat med muslimsk flertall, og splittet den deretter og skapte med dét to sentralregjeringskontrollerte unionsområder – Jammu og Kashmir; og Ladakh.
Utskillingen av Ladakh, som under den nye konstitusjonelle ordningen ikke engang har en valgt lovgivende folkeforsamling, var for å besørge militæret frie tøyler til å få brukt den store, men tynt befolket regionen som en base for militæroperasjoner mot Kina.
Spenninger har også brutt ut mellom India og Nepal over den indiske forsvarsministeren Rajnath Singhs innvielse av en ny 80-kilometer-lang vei den 8. mai, som krysser en del av Uttarakhand opp til LAC-linja mellom India og Kina ved Lipulekh-passet. Nepal, som for tiden utøver suverenitet over territoriet nær Himalaya-passet, hevder at den indiske veien passerer gjennom territorium som historisk og med rette tilhører dem.
Nepals regjering la sist onsdag ytterligere vekt til deres mangeårige territorielle strid med India ved å publisere et nytt politisk og administrativt kart som viser et anslagsvis 330 kvadratkilometer stort territorium, for tiden holdt av India og grensende til Kina og som inkluderer Lipulekh, som del av Nepal.
K.P. Sharma Oli, Nepals statsminister, som har svoret å sikre at territoriet blir returnert til Nepal, har brukt tvisten med India for å piske opp nasjonalisme og få avledet kritikk mot regjeringens mislykkede handling av Covid-19-krisen.
Innestengte Nepal har tradisjonelt vært dominert av India. I 2015 og 2016 påla New Delhi landet en kvasi-blokade, i et forsøk på å tvinge gjennom konstitusjonelle endringer som Inda mente ville muliggjøre en mer effektiv politisk innflytelse. Men trekket mislyktes, selv om det forårsaket store lidelser i Nepal.
Som på tvers av hele Sør-Asia er det en stadig heftigere kamp i Nepal, mellom India og USA på den ene siden og Kina på den andre, om økonomisk og geopolitisk innflytelse.
Den indiske hærsjefen general M.M. Naravane talte på en nett-basert konferanse den 15. mai, der han så godt som anklaget Kina for å ha orkestrert Nepals protest over den nye veien til Lipulekh-passet, og han sa det var god «grunn til å tro» at Kathmandu opptrådte «på noen andres befaling».