Et av de mest groteske aspektene ved det kriminelt uansvarlige pådrivet fra regjeringer over hele Europa for å få rullet tilbake alle tiltak iverksatt for å bremse spredningen av koronaviruset er Den europeiske unions (EU) og nasjonale myndigheters påtrykk for å få gjenoppstartet turismesektoren.

Selv om hundrevis av europeere fortsatt dør hver dag av det svært smittsomme viruset, som det fortsatt ikke er noen tilgjengelig behandling for, oppfordrer ledende politikere deres befolkninger til å gjøre seg klare til å fly til feriereisemål og tettpakkede hoteller i Sør-Europa, med flyselskaper som nekter å ivarta selv de mest grunnleggende sosiale distanseringstiltak.

Det å få gjenopplivet turismenæringen midt under pandemien er en sentral del av det hensynsløse pådrivet for å få gjenåpnet økonomien. I Tyskland og Frankrike har skoler blitt gjenåpnet til tross for advarsler fra forskere om at det vil fremskynde spredningen av viruset og et umiddelbart utbrudd av Covid-19 som vil tvinge frem nye nedstenginger. Praktisk talt alle begrensede restriksjoner pålagt industrier, detaljhandelen og til-og-med kultur- og fritidsaktiviteter har blitt, eller blir hevet. Millioner av arbeidere blir tvunget tilbake til utrygge arbeidsplasser der de risikerer selv å bli smittet, og dermed også utsette sine kjære for det.

Startskuddet for turismesektoren ble avfyrt av EU-kommisjonen, som forleden uke presenterte dokumentet «Kommisjonens retningslinjer for hvordan man trygt kan gjenoppta reiser og gjenoppstarte Europas turisme i 2020, og fremover». Gitt at dokumentet inneholdt en serie uansvarlige tiltak for å droppe de til-og-med begrensede forflytningsrestriksjonene, under betingelser der viruset på ingen måte er under kontroll, var referansene til «sikkerhet» og ivaretakelse av «helseforholdsregler» bare til offentlig forbruk.

Kommisjonen stablet den ene løgnen på den andre og hevdet at retningslinjene ville gjenopprette «transporttjenester over hele EU, samtidig som de beskytter transportarbeideres og passasjerers helse». Retningslinjene vil også «tillate at folk trygt kan bo på hoteller, campingplasser, Bed & Breakfast- eller andre ferieboliger, spise og drikke på restauranter, barer og kafeer, og oppsøke strender og andre utendørs fritidsaktiviteter».

Den offentlige begrunnelsen for slike vidtrekkende forslag, som fra et medisinsk og folkehelsebasert synspunkt er kriminelle, er at de 37 millioner menneskenes arbeidsplasser, det vil si de ansatte i turismenæringen i hele Europa, må beskyttes. Thierry Breton, EU-kommisjonær for det indre marked, erklærte: «Millioner av SMB-bedrifter (små og mellomstore bedrifter) og familiedrevne foretak som jobber med overnatting, restauranter, persontransport og reisebyråer, risikerer konkurs og tap av arbeidsplasser – de må presserende raskt få gjenopptatt arbeidet.»

En slik holdning er kynisk og uærlig. EU og unionens medlemsland har brukt de siste ukene på å skyfle billioner av euro over i de store bankenes og selskapenes hvelv, som har hatt som målsetning å få garantert de superrikes formuer og få tilrettelagt for en omfattende restrukturering av store seksjoner av økonomien på arbeiderklassens bekostning.

Regjeringer over hele kontinentet har besørget titalls milliarder av euro til de største flytransport og reiselivsforetakene, mens de nesten ikke har gjort noe for å støtte arbeidere og små næringslivsoperatører. Faktisk har de store redningspakkene vært forbundet med en jobbmassakre i flytransport og reiselivssektoren, for å sikre de store selskapenes lønnsomhet og få garantert aksjonærenes avkastninger. De har hatt som siktemål å styrke nasjonalflaggskipene innen flytransporten, som fortsatt er viktige eiendeler for fremmingen av hvert lands styringselites rovdrift, under betingelser av økende internasjonale konflikter og handelskrigspenninger. Noen av de største redningspakkene inkluderer:

• Lufthansa som sannsynligvis vil motta anslagsvis € 9 milliarder [NOK 98,17 milliarder] fra Tysklands føderale regjering. Flyselskapet har allerede kunngjort sletting av opptil 18 000 arbeidsplasser.
• TUI, verdens største reiselivselskap, ble innvilget et statsgarantert lån på € 1,8 millioner [NOK 19,63 milliarder] fra Tysklands Kreditanstalt für Wiederaufbau (KfW). Få uker senere kunngjorde selskapet nedskjæringen av 8 000 stillinger.
• Air France/KLM mottar € 9 milliarder [NOK 98,17 milliarder] i støtte fra regjeringene i Frankrike og Nederland. Flyselskapet har innkalt fagforeningene til et strategisk møte om arbeidsstyrken i juni, for å diskutere stillingsnedskjæringer som kan ramme 2 000.
• International Airline Group, som eier British Airways og Iberia, har mottatt € 1 milliard [NOK 10,91 milliarder] fra den spanske regjeringen. British Airways kutter 12 000 arbeidsplasser.
• SAS (Scandinavian Airlines) er sagt å skulle motta lån garantert av regjeringene i Sverige og Danmark på mer enn € 300 millioner [NOK 3 272,34 millioner]. SAS har kunngjort 4 900 oppsigelser.

Etter å ha organisert overføringen av mangfoldige milliarder euro av offentlige midler til de største selskapenes kontoer, er Europas regjeringer nå beredt til å risikere livene til ansatte i flytransporten, catering- og hotellbransjen, bakketransporttjenester og til turistene, for å støtte opp under selskapenes lønnsomhet i en økonomisektor som utgjør 10 prosent av EUs BNP. Om det så er til prisen av hundretusener som blir smittet og titusener som måtte dø i prosessen, vel, la det stå til!

Hellas kunngjorde i forrige uke at de vil åpne landets øyer for turister fra den 1. juli, med hoteller som skal åpne dørene to uker tidligere for innenlandske besøkende. Implikasjonene ble tydeliggjort av Gkikas Magiorkinis, en assisterende professor i hygiene og epidemiologi som sitter i rådet av offentlige helseeksperter som rådgir den greske regjeringen om Covid-19. «Dersom ni millioner turister kommer, og bare 1 prosent blir syke, betyr det 90 000 nye tilfeller,» sa han til Guardian.

Det å få ivaretatt arbeidernes jobber i turistnæringen, og levebrødet til eiere av småbedrifter, er bare mulig ved å erkjenne det faktum at reiseliv- og turismesektoren ikke trygt kan operere under en pandemi forårsaket av en sykdom som det enda ikke er tilgjengelig behandling for. Titalls milliarder euro burde allokeres for å utbetale full lønnsdekning til alle som er forhindret fra å jobbe av det medisinsk nødvendig pålagte koronavirusreglementet, deriblant også driftskostnadene for små, familiedrevne næringsvirksomheter.

Samfunnet har mer enn nok økonomiske ressurser til å kunne besørge dette. Den europeiske sentralbankens (ECB) første tranche av stimulansefinansiering til storbankene og finansmarkedene på € 750 milliarder [NOK 8,2 billioner; dvs. 8 180,85 milliarder] som ble kunngjort i mars, ville vært tilstrekkelig til å besørge hver eneste av Europas 37 millioner ansatte i turismesektoren med mer enn € 20 000 i nødbistand [NOK 218 160].

Dessuten er det åpenbart at de 37 millioner arbeiderne i turismenæringen, som er spredt ut til hvert et hjørne av Europa, krever en internasjonal løsning på den økonomiske og sosiale krisen de står overfor. I motsetning til styringselitens besettelse av å skulle forsvare deres «egne» flyselskaper som profittgenererende anliggender, må arbeidere i reiselivssektoren forene seg over alle landegrensene, og slåss for at både arbeidernes og turistenes liv og sikkerhet skal settes foran privatprofitt.

I stedet vil politikken som nå føres uunngåelig utløse ei katastrofal andre-bølge av pandemien over hele Europa. Turister fra hvert hjørne av kontinentet vil bli drevet sammen i tett omgang gjennom flyplasser og over på tettpakkede fly. Flyselskapene har allerede gjort det klart at sosial distansering er en umulighet, gitt innvirkningen på deres bunnlinjer. Bransjeforeningen Airlines for Europe, som representerer de viktigste luftfarttransportørene, skrev til EU-kommisjonen med krav om at enhver forskrift måtte holdes «proporsjonal». «Sosial distansering er hverken nødvendig eller til å kunne gjennomføre om bord på et fly,» hevdet Thomas Reynaert, administrerende direktør for Airlines for Europe.

Ryanair, Europas største budsjettflyselskap, truet med å sette hele flyflåten på bakken dersom EU håndhevet et symbolsk tiltak for å tvinge flyselskapene til å holde midtsetet på hver rad fritt for passasjerer. Ikke overraskende ble forslaget henlagt og erstattet av uforpliktende «anbefalinger».

En rapport bemerket at dersom streng sosial distansering skulle håndheves ombord på fly ville hver passasjer legge beslag på syv seter.

Den forakten for arbeidere og deres familier som blir forevist ble understreket sist mandag da den tyske utenriksministeren Heiko Maas arrangerte en videokonferanse med 10 utenriksministre fra land med store sommerturismebransjer. På en dag som så 16 760 nye infeksjoner og 780 dødsfall over hele kontinentet, skrøyt Maas av at Tysklands verdensomspennende reisevarsel skulle bli hevet den 14. juni og erstattes av reiseanbefalinger, slik at «hver enkelt kunde selv kan få bestemme hvor de kan reise, hva de kan forvente seg der, og hvor de i sommer kanskje burde unngå å reise». En konferanse nummer to fulgte på onsdag, mellom Tyskland og landets ni naboland, for å pushe videre på med planer for å få lempet på reiserestriksjonene for turister.

Tysklands tilnærming er del av EUs push for å få fjernet alle heldekkende reiserestriksjoner for grensekryssende trafikk, og få avskaffet 14-dagers karantener for nyankomne. I forkant av forrige mandags konferanse påpekte spanske embetsfunksjonærer at det ville være vanskelig å forklare befolkningen hvorfor grensene blir åpnet for turister samtidig som deler av landets egne innbyggere fortsatt er underlagt nedstenginger. Dette forhindret imidlertid ikke regionalregjeringene på Balearene og Kanariøyene fra å kunngjøre pilotprosjekter for å ta imot tyske turister fra slutten av juni. Berlin organiserer prosjektet i samråd med TUI.

Maas og andre har gjentatte ganger hevdet at de ikke ønsker å utløse et «kappløp» om å tiltrekke seg turister. Men det er nettopp det deres politikk gjør, og det vet de. Der Athen skal begynne å fly inn besøkende fra land med lave infeksjonsrater via såkalte «luftbroer» fra den 1. juli, sa Italia at landet ville åpne sine grenser for turister fra den 3. juni.

Disse hensynsløse retningslinjene implementeres mens pandemien fortsetter å herje over hele kontinentet. Det er fortsatt mer enn 850 000 aktive Covid-19 tilfeller i Europa, medregnet mer enn 223 000 i Russland, 55 000 i Spania, 60 000 i Italia, 89 000 i Frankrike og 11 800 i Tyskland.

Massemediene har tatt utfordringen med å få oppmuntret en i vesentlig grad skeptisk og til-og-med fiendtlig innstilt befolkning til å risikere livet. «Sommerferie: Hva er mulig hvor?» var spørsmålet stilt i en rapport fremtredende presentert av kringkasteren ARD på kveldsnyhetsprogrammet Tagesschau, mens Frankfurter Allgemeine Zeitung begeistret skrev «Ferien ved Middelhavet nærmer seg».

Ledende medisinske eksperter reiser allerede alarm. Hans Kluge, Europa-direktøren for Verdens helseorganisasjon (WHO), understreket at myndighetene burde bruke mer tid på å fokusere på forberedelser til den andre bølga av infeksjoner, som vil bli resultatet av opphevingen av nedstengingene. Nå er tiden inne for «forberedelser, og ikke feiring,» sa Kluge til Storbritannias Daily Telegraph.

Frank Ulrich Montgomery, president i World Medical Association, kritiserte skarpt den tyske regjeringens rolle. Han oppfordret til at grensekontrollene måtte opprettholdes, og uttalte: «Regjeringen handler her utelukkende av business-hensyn, og undervurderer helserisikoen. Vi kan ikke gå tilbake til normalitet enda.» Han la til at en andre, enda mer dødelig bølge av infeksjoner sannsynligvis ville bli utløst.

Disse advarslene har enda større tyngde gitt at avvisningen av å pålegge restriksjoner for den lukrative turistindustrien i februar og mars spilte en vesentlig rolle i spredningen av viruset over hele Europa. Flere skianlegg i Østerrike og Italia oppsto som hotspots for infeksjoner, med besøkende som brakte viruset med seg til alle deler av Europa, og ut i verden. I Ischgl, et turistreisemål i den østerrikske delstaten Tyrol, holdt turistforetak deres virksomheter gående i åtte dager etter at de første rapportene om et koronavirustilfelle var identifisert. Ifølge forbundet for forbrukerbeskyttelse i Wien har kunder fra 45 land meldt seg med på et fellessøksmål etter å ha blitt smittet under deres opphold i Ischgl. Det er kjent at 25 personer som ble infisert der er døde av den påførte sykdommen.