Det hvite hus er nå det politiske nervesenteret for en konspirasjon for å få etablert et militærdiktatur, omveltet Konstitusjonen, avskaffet demokratiske rettigheter og voldelig få undertrykt protestene mot politibrutalitet som har feid på tvers over hele USA.
Den politiske krisen som ble utløst mandag kveld – da Donald Trump beordret militærpoliti til å angripe fredelige demonstranter og truet med å påkalle oppstandsloven fra 1807 [Insurrection Act] og utplassere føderale tropper til delstater, for å etablere krigsrett – eskalerer nå raskt.
Demokratiet i Amerika vipper på randen av kollaps. Trumps forsøk på å gjennomføre et militærkupp utspiller seg i sanntid.
Det er ingen annen måte å tolke denne sekvensen av hendelser som har skjedd det siste døgnet [o. anm.: fra onsdag til torsdag]. I en serie ekstraordinære offentlige uttalelser etterlater politiske og militære figurer på høyt nivå ingen tvil om at de tror Trump søker å få etablert et militærdiktatur.
Forsvarsminister Mark Esper uttalte på en pressekonferanse at han opponerte mot Trumps trussel om å påkalle oppstandsloven og utplassere militæret på tvers av hele landet. Esper sa at bruken av soldater i aktiv tjeneste for å patruljere amerikanske byer burde være en «siste utvei, og bare i de mest presserende og dystre av situasjoner. Vi er ikke i en av disse situasjonene nå.»
Ifølge en offisiell embetsfunksjonær som uttalte seg til New York Times «ble Trump forarget over Mr. Espers bemerkninger, og skjelte ham senere ut i Det hvite hus ...» Kayleigh McEnany, pressesekretær for Det hvite hus, indikerte at Esper snart kunne bli avskjediget fra presidentens kabinett.
Som reaksjon på Trumps trusler har Esper gjort helomvending, og beordret at de 750 soldatene fra 82nd som for tiden er i Washington DC ikke skal sendes tilbake til Fort Bragg, som tidligere hadde vært kunngjort.
Espers kommentarer ble etterfulgt av en ekstraordinær fordømmelse av Trump fra den tidligere Marine-generalen James Mattis, Trumps første forsvarsminister. Vi siterer Mattis’ kommentarer i noen detalj, ikke fordi vi gir noen politisk støtte til «mad dog Mattis» [den gale hunden], som spilte en ledende rolle i 2003-invasjonen av Irak, men fordi han gir en rett-på-sak vurdering fra en som er intimt kjent med hva som skjer innen militæret.
Mattis beskylte Trump for å forsøke å omvelte Konstitusjonen. Han skriver: «Da jeg begynte i militæret, for rundt 50 år siden, sverget jeg en ed om å støtte og forsvare Konstitusjonen. Aldri drømte jeg noen gang om at tropper som tok den samme eden, under noen omstendighet skulle bli beordret til å krenke deres statsborgeres konstitusjonelle rettigheter – langt mindre til å besørge anledningen for en bisarr foto-seanse for den valgte øverstekommanderende [commander-in-chief], med den militære ledelsen ved hans side.»
Mattis fortsatte:
Vi må avvise enhver tenkning om våre byer som «slagmark-områder» som vårt uniformerte militær blir beordret til å «dominere». I hjemlandet burde vi bare bruke vårt militære når vi blir forespurt om å gjøre det, under veldig sjeldne omstendigheter, av guvernørene. Militarisering av vår respons, som vi var vitne til i Washington, D.C., setter opp en konflikt – en falsk konflikt – mellom det militære og det sivile samfunn. Det eroderer det moralske grunnlaget som sikrer et pålitelig bånd mellom menn og kvinner i uniform og det samfunnet de blir innsverget å beskytte, og som de selv er del av. Det å opprettholde offentlig orden påhviler sivile delstatsledere og lokale ledere, som best forstår deres lokalsamfunn og er ansvarlige overfor dem.
Mattis konkluderte sin uttalelse med implisitt å sammenligne Trumps konsept om militæret med det Nazi-regimet hadde.
Admiral Sandy Winnefeld, en pensjonert visestyreleder for fellesstabssjefene [vice chairman of the Joint Chiefs of Staff], skrev i en e-post som er publisert i New York Times: «Vi befinner oss på det farligste tidspunktet for sivil-militære relasjoner jeg har opplevd i løpet av min levetid. Det er spesielt viktig å reservere bruken av føderale styrker for bare de mest alvorlige av omstendigheter som faktisk truer nasjonens overlevelse. Våre mest-senior militærledere må forsikre at deres politiske kommandokjede forstår disse tingene.»
Ingen av disse militære figurene er hengivne tilhengere av demokrati. Deres uttalelser er motivert av frykt for at Trumps handlinger vil bli møtt med massiv folkelig opposisjon, med katastrofale politiske konsekvenser.
Times rapporterer: «Senior Pentagon-ledere er nå så bekymret for å tape offentlig støtte – og støtten fra deres aktive tjenestepliktige og reservepersonell, hvorav 40 prosent er personer av andre enn hvit hudfarge – at general Mark A. Milley, styreleder for fellesstabssjefene [chairman of the Joint Chiefs of Staff], på onsdag offentliggjorde en melding til de øverste militære kommando-befalshaverene som bekreftet at hvert et medlem av de væpnede styrker sverger en ed om å forsvare Konstitusjonen, som han sa ‘gir amerikanere retten til ytringsfrihet og fredelig forsamling.’»
Uttalelser ble også offentliggjort av alle de gjenlevende tidligere presidentene – Obama, Clinton, Bush og Carter. Disse uttalelsene var langt mer forsiktige, og ga ingen eksplisitt advarsel om et kupp. De oppfordret ikke til noen konkret handling mot Trump. Det var langt mindre en appell til folket enn det var en forsiktig bestrebelse på å fraråde militære ledere fra å støtte Trump.
Times publiserte en kommentar til støtte for den fascistiske klikken rundt Trump fra senator Tom Cotton, under overskriften «Send inn troppene». Denne politiske konspiratøren erklærte: «Én ting fremfor alt annet vil gjenopprette orden på våre gater: En overveldende fremvisning av makt for å få spredd, arrestert og til slutt avskrekket lovbrytere.» Cotton skriver at siden «vrangforestilte politikere» nekter å gjøre det som trengs, er det nødvendig for Trump å påberope seg «Oppstandsloven [som] autoriserer presidenten til å utplassere militæret ‘eller ethvert annet middel’ i ‘situasjoner av oppstand, eller forhindring av lovene.’»
Den politiske situasjonen er på en knivsegg. Aldri i USAs historie har landet vært så nært en militærovertakelse. Truende militærutplasseringer er fortsatt på gang. Times rapporterte på onsdagskvelden: «Til tross for oppfordringer om besinnelse og ro fra seniorledere i Pentagon, så det ut til at troppene på bakken i Washington på onsdagskveld steppet opp for en mer militær fremvisning av makt. Nasjonalgardeenheter presset solid på foran politiet i nærheten av Det hvite hus, og ble nesten sikkerhetsnærværets offentlige ansikt utad. De sperret også av gatene med hærens transportkjøretøy og utgjorde en forlengelse av omkretsen mot de protesterende.»
I møte med denne utfoldende politiske konspirasjonen opptrer Det demokratiske partiet med sin sedvanlige blanding av feighet og medvirkning. Ikke en eneste vesentlig Demokrat-politiker har åpent fordømt Trump-administrasjonens diktatoriske handlinger. De gjør alt de kan for å holde den rasende konflikten på gang innen staten vekk fra offentlighetens innsyn. Linja fra toppdemokrater er at Trumps «retorikk» er «lite behjelpelig», og tjener til å «oppflamme situasjonen». Blant de mest patetiske responsene på krisen er de som har kommet fra senator Bernie Sanders, som bare re-tvitret uttalelsen fra Mattis, som han tilknyttet kommentaren: «Interessant lesning».
Under den forlengst glemte impeachment-rettssaken som ble avholdt i januar insisterte Demokratene på at det var nødvendig å få fjernet Trump umiddelbart, fordi han angivelig hadde tilbakeholdt militærbistand til Ukraina for landets konflikt med Russland. De tok til orde for fjerningen av Trump fordi han ble ansett som ikke tilstrekkelig aggressiv nok i hans relasjoner med Russland.
Men nå, når Trump forsøker å få gjennomført et militærkupp og omveltingen av konstitusjonelt styre i USA, tilbyr ikke Demokratene noen seriøs opposisjon mot Trump, enn si at de krever at han må bli fjernet fra presidentvervet. Når det gjelder å få opprettholdt amerikansk imperialismes globale interesser er Demokrat-lederne fulle av ild og svovel. Men når de blir konfrontert med den direkte trusselen om diktatur, da er de saktmodige som kirkemus.
Underliggende for deres feighet er grunnleggende klasseinteresser. Uansett deres taktiske meningsforskjeller med Trump representerer Demokratene de samme klasseinteressene. Det de frykter mer enn noe annet er at opposisjonen mot Trump skulle anta revolusjonære dimensjoner, som ville true interessene til det kapitalistiske finans-storselskapsoligarkiet.
Målet for konspirasjonen i Det hvite hus er arbeiderklassen. Selskaps-finansoligarkiet er skrekkslagent for at utbruddet av massedemonstrasjoner mot politivold skal krysse sammen med den enorme sosiale harmen blant arbeidere over sosial ulikhet, som har blitt enormt intensivert som resultat av styringsklassens respons på koronaviruspandemien og den morderiske tilbake-til-arbeid-kampanjen.
Ingenting kunne være farligere enn å tro at krisen er passert. Den har snarere bare så vidt begynt. Arbeiderklassen må gripe inn i denne uforlignelige krisen som en uavhengig sosial og politisk kraft. Den må motsette seg konspirasjonen i Det hvite hus, ved hjelp av klassekampens og den sosialistiske revolusjonens metoder.
Demonstrasjonene som har funnet sted i løpet av den siste uka rangerer blant de viktigste begivenhetene i amerikansk historie. I hver en region og delstat har titalls og hundretusentalls arbeidende mennesker og ungdommer, i en ekstraordinær fremvisning av multirasial og multietnisk enhet og solidaritet, tatt til gatene for å motsette seg politiets institusjonaliserte rasisme og brutalitet. Sydstatene – Konføderasjonens gamle bastion, med Jim Crow-lover og lynchmobber – har vært åsted for noen av de største demonstrasjonene. De protesterende gir stemme til de dypt forankrede demokratiske og egalitære sentimentene som er den edle arven fra Den store amerikanske revolusjonen fra det attende århundre, og fra Borgerkrigen i det nittende.
Det eneste levedyktige svaret på den kriminelle konspirasjonen som klekkes ut i Det hvite hus er å reise kravet om fjerningen av Trump, Pence og deres konspiratører fra vervet.
Dette kan bare oppnås gjennom arbeiderklassens inngripen, som en masse bør delta i protestdemonstrasjonene, og igangsette en landsdekkende politisk streik.
Nei til diktatur!
Trump og Pence må Gå!
Socialist Equality Party (SEP) og International Youth and Students for Social Equality Party (IYSSE) oppfordrer alle lesere av World Socialist Web Site til å bli aktive i denne kampen.