George Floyd stedt til hvile, med landsdekkende protester mot politivold som fortsetter

To uker etter at George Floyd ble drept av fire politibetjenter i Minneapolis, Minnesota, ble hans kropp stedt til hvile i Houston, Texas på tirsdag. Han ble gravlagt i sin hjemby, i ei grav ved siden av hans mors, hun han hadde ropt ut etter der politibetjent Derek Chauvin med kneet i 8 minutter og 46 sekunder holdt ham i et kvelertak.

Drapet av Floyd, fanget på mobiltelefonvideo i ulidelig detalj av en tilskuer, har tjent som katalysator for den største landsdekkende og internasjonale uttømmingen av politisk opposisjon på flere tiår.

Millioner av mennesker har deltatt i multirasiale, multietniske demonstrasjoner i hundrevis av amerikanske byer i alle de femti statene, og i dusinvis av byer rundt om i verden, for å opponere mot politivold og sosial ulikhet. Protestene har blitt møtt natt-etter-natt av politiets brutale angrep. Hundrevis av protesterende er såret og flere av dem er drept.

LaTonya Floyd taler under broren George Floyds bisettelse i kirka The Fountain of Praise, tirsdag den 9. juni 2020 i Houston. [Foto: AP Photo/David J. Phillip, Pool]

I løpet av den siste uka har titusener stilt i timelange køer ved offentlige minnemarkeringer i Minneapolis, Houston og North Carolina, for å få vist Floyd deres respekt og aktelse, og for å støtte hans familie. Protestene fortsatte på tirsdag med demonstrasjoner over hele landet, deriblant i San Antonio, Texas; Ann Arbor, Michigan; og Monroeville, Pennsylvania, en forstad til Pittsburgh.

Med støtte fra president Donald Trump, som truet med å utplassere militæret for å få lagt ned protestene, har tungt bevæpnede politistyrker skutt skyer av tåregass og røykbomber, og med bønnepose-ammunisjon og gummikuler. Byrådsledere/borgermestre og guvernører i dusinvis av stater, Demokrater så vel som Republikanere, har utplassert tusenvis av nasjonalgardesoldater for å få lagt ned protestene. Journalister over hele landet har bevisst vært målrettet for politiets overgrep og pågripelser.

Trump uttrykte sin pågående støtte for det brutale tilslaget tirsdag formiddag, kort før Floyds bisettelse begynte, ved å tvitre at den 75-år-gamle mannen som ble voldsomt skjøvet av politiet i Buffalo, NY, «kan være en ANTIFA-provokatør». Trump, som opererer på grunnlag av naziprinsippet om «den store løgnen», erklærte at Martin Gugino forsøkte å «skanne politiet».

Samtidig som Trump-administrasjonen fortsetter å true med å drukne protestene i blod, tar Demokratene en annen vinkling, og poserer som om de har sympati for massebevegelsen, mens de faktisk forsøker å få kvalt den, eller få tatt over kontrollen.

Floyds begravelse var preget av en motsetning mellom de inderlige talene fra Floyds familiemedlemmer og venner på den ene siden, og den kyniske holdningen Demokrat-politikere på den andre.

Tidligere visepresident Joe Biden, Demokratenes presumtive 2020-presidentkandidat, spilte inn en fem-minutters tale der han avleverte ei rekke tomme platityder. «Vi må ikke vende oss vekk», erklærte Biden. «Vi kan ikke forlate dette øyeblikket, og tro at vi nok en gang kan vende oss vekk fra rasismen, som svir i det innerste av vår sjel. Av systemiske overgrep, som fremdeles plager det amerikanske liv.»

Biden skrev 1994-loven Kontroll av voldelig kriminalitet og rettshåndhevelse, som utvidet den obligatoriske minimumsstraffen, pakket fengslene uforholdsmessig med afroamerikanske menn, og utvidet i vesentlig grad dødsstraffen.

Blant de andre som talte ved begravelsen var Texas-kongressrepresentantene Al Green og Sheila Jackson Lee, der de talte på vegne av kongressdemokratene. Green lovet at Representantenes hus ville vedta det nye lovfremlegget Justice in Policing Act [engelsk tekst], som han erklærte ville gjøre det ulovlig for en politibetjent å plassere foten på noens nakke, skulle få en slutt på inntrengninger uten forvarsel [‘no-knock warrants’] og ville kreve kroppskameraer for alle politibetjenter, vel vitende at forslaget ikke vil passere det Republikaner-kontrollerte Senatet.

Sylvester Turner, Houstons Demokrat-byrådsleder/borgermester, gikk også opp på scenen for demagogisk å kunngjøre at han ville undertegne en utøvende forordring som forbyr byens politibetjenter å anvende kvelertak, selv om hans politidepartements retningslinjer offisielt allerede forbyr bruk av så brutale taktikker.

Hva Demokratenes løfte om «politireform» betyr i praksis er vist av de åtte årene med Obama-administrasjonen – med Biden som visepresident – da politiet drepte rundt regnet 8 000. I hver politivoldssak som ble brakt inn for Høyesterett tok Obama side for politiet. Obama/Biden-administrasjonen hadde tilsyn med militariseringen av politiet og med tilslag mot protester mot politivold i Ferguson, Missouri og i Baltimore, Maryland.

Demokrat-partiledere har allerede gjort det klart at de motsetter seg noen vesentlige endringer av politifunksjonene i USA, med Biden som har erklært sin opposisjon mot folkelige krav om budsjetteringsrestriksjoner eller avviklingen av politiavdelinger. Tidligere presidentkandidat Bernie Sanders, som har tilsluttet seg kampanjen Biden for president, sa til New Yorker i et intervju publisert på tirsdag at han håper å se «politiavdelinger som har velutdannede, godt trente og godt betalte fagfolk».

Hovedtaleren ved Floyds begravelse var Al Sharpton, politiker for Det demokratiske partiet og tidligere FBI-informant [engelsk tekst], som så beryktet etter drapet på Michael Brown i Ferguson, Missouri erklærte [engelsk tekst] at for mange afroamerikanske ungdommer «satt rundt og holdt ghetto-medlidenhetsfester», i stedet for å få seg «maktposisjoner».

Sharpton forsøkte å presentere drapet på Floyd fullt-og-helt basert på hudfargeformuleringer. «Dersom fire svarte hadde gjort mot én hvit, dersom fire svarte politibetjenter hadde gjort mot én hvit, dét som ble gjort mot George, da hadde de ikke trengt å lære noen nye leksjoner,» sa Sharpton. «De hadde ikke trengt å få selskaper til å skaffe penger. De ville ha sendt dem i fengsel.»

Mens rasisme innen politiet bevisst promoteres, ble ikke drapet på Floyd utført av «hvite» men av politiet, et instrument for klassestyre. Det er for øvrig en løgn å si at politi som dreper hvite personer raskt blir stilt for retten.

Keith Sandy og Dominique Perez, politibetjentene som i mars 2014 skjøt den hjemløse mannen James Boyd i Albuquerque, New Mexico, fikk alle siktelser mot seg henlagt. Philip Brailsford, som skjøt Daniel Shaver der sistnevnte krøp på sine hender og knær, ble ikke funnet skyldig. Faktisk er flertallet av mennesker drept av politiet i USA hvite, og i de aller fleste av tilfellene blir politiet aldri tiltalt og rettsforfulgt.

Sharpton fortsatte med å rose Demokratene i Kongressen, som på mandag i åtte minutter og 46 sekunder gjennomførte et kne-stunt, før de avduket ei pakke med politireformer som ikke vil adressere politivold, og som de vet aldri vil bli vedtatt.

Sharpton, Biden og Green ignorerte fullstendig de bredere sosioøkonomiske forholdene som har brakt hundretusenvis av mennesker av alle etnisiteter ut i gatene i protest: den sosiale og økonomiske krisen som ble utløst av Covid-19-pandemien, som har tatt livet av mer enn 114 000 mennesker i USA, og tvunget flere titalls millioner til arbeidsledighet og fattigdom.

Etter at styringseliten tildelte seg selv ei redningspakke på $ 6 billioner, godkjent enstemmig av Demokrater og Republikanere, har amerikanske storselskaper gjennomført et pådriv for å tvinge arbeidere tilbake til arbeid, der de risikerer deres liv i produksjonsanlegg og på arbeidsplasser i tjenesteytelsessektoren, som har blitt drivhus for sykdommen.

Det er denne sosiale orden, med dens iboende og daglige vold mot den arbeidende befolkningen, som gir opphav til epidemien av drap og brutalitet utført av politiet, som er garantistene og forsvarerne av sosial ulikhet.

_________________________________________________

Anbefalte artikler om politidrapet av George Loyd

• Trump oppildner politiets voldelige berserkgang mot protesterende

• Hundretusener mønstrer multietniske demonstrasjoner mot politivold, i en kraftfull fremvisning av arbeiderklasse-enhet

• Mordet på George Loyd og kampen mot politivold i USA

Loading