Den 8. juni ble Herbert Diess, administrerende direktør for Volkswagen (VW), skjøvet ut fra stillingen som sjef for VWs ledende varemerke. Forut for hans oppsigelse var det harde tvister innen konsernledelsen. Diess vil foreløpig fortsatt være sjefen for VW-konsernet som helhet, selv om konsernets representantskap hadde diskutert hans oppsigelse som administrerende direktør. Det var angivelig bare juridiske anliggender som forhindret hans avskjedigelse som toppsjef.
Diess ble i 2015 rekruttert fra BMW, etter anbefaling fra VWs arbeidsråd og fagorganisasjonen IG Metall, for å overta ledelsen av VWs kjernevaremerke. I 2018 overtok Diess posisjonen som administrerende direktør for verdens største bilprodusent, med de 13 forskjellige varemerkene som inkluderer Audi, Porsche, SEAT og Skoda.
Til nå har Bernd Osterloh, det sentrale arbeidsrådets leder, og fagorganisasjonen IG Metall jobbet tett med Diess, og har utarbeidet og implementert en hel serie med konserninnparingsprogrammer, som alle bar Osterlohs kjennetegn. Konflikter innen lederskapet tiltok imidlertid over de siste månedene, og ved slutten av mai rapporterte avisa Bild om Osterlohs og IG Metall-styreleder Jörg Hofmanns angivelige «kuppforsøk», som begge sitter i VWs representantskap.
Osterloh og Hofmann beskylder Diess for å ha begått seriøse feilgrep angående den nye Golfmodellen – VWs viktigste modell – og eltrobilmodellen ID.3. Av de planlagte 100 000 eksemplarene av Golf VIII ble det i 2019 bare produsert 8 400. Til dags dato har mer enn halvparten av disse bilene som ruller av samlebåndet feil, og spesielt med programvaren og elektronikken. I mai sluttet VW å levere den nye Golf-modellen, på grunn av et problem med nødanropsmekanismen, og en tilbakekalling av modellen var overhengende.
Det samme gjelder modellen ID.3. Den var planlagt å skulle erstatte Golfen, som det nye alternativet i tidsalderen for elektromobilitetstransport, og fremfor alt skulle den legge press på VWs konkurrent Tesla. Men også her har det dukket opp problemer med programvaren, og bilen er foreløpig planlagt å komme på markedet først på sensommeren, eller til høsten, med en nedslanket programvare.
I et brev for noen uker tilbake listet Osterloh styrets tilkortkommenheter: Uklar kompetansefordeling, mangel på ansvarlighet, og en ubehøvlet lederstil. Selskapets arrogante business-tilnærming, som ikke har endret seg siden dieselskandalen i 2015, har ført til at de beste programvareutviklerne oppsøker VWs konkurrenter, og dét er én årsak til VWs spesielle problemer.
Kjøpere av VW-biler har måttet vente i årevis på noen form for kompensasjon etter dieselskandalen; VW publiserte nylig et rasistisk reklameklipp på Instagram, som selskapet ble tvunget til å be om unnskyldning for; og for tre uker siden anvendte VW € 9 millioner [nesten NOK 98 millioner] for å forhindre at påtalemyndighetene gikk til rettslige skritt mot Diess og eksfinansdirektør og nåværende styreleder Dieter Pötzsch. Alle disse anliggendene ble reist i ledelsestvisten med Diess.
Ytterligere anklager inkluderer beskyldningen om at Diess ikke aksjonerte tilstrekkelig for en statssubsidiering for å oppmuntre til kjøp av bensin- og dieseldrevne biler, og at han har opptrådt klønete i offentligheten.
Tvisten eskalerte deretter forleden uke. I en videokonferanse den 4. juni med 3 000 ledere beskyldte Diess enkeltmedlemmer i representantskapet for å ha avslørt intern informasjon, og dermed for å ha begått forbrytelser.
«Hendelsene i representantskapet den siste uka og kommunikasjonen om hendelser i representantskapet, hjelper ikke selskapet,» sa Diess, ifølge Wolfsburger Zeitung. «De er også et tegn på mangel på integritet og etterlevelse. Dette er forbrytelser som fant sted i tilsynsledelsen og som åpenbart er lokalisert der.»
Uten å navngi noen individuelt visste alle hvem Diess mente. Han ble deretter tvunget til å komme med en unnskyldning, i et spesielt representantskapsmøte.
Anklagene mot Diess er absolutt berettiget. Han er en hensynsløs organiserer, som er fast bestemt på å kutte kostnader og øke aksjonærenes profitter. Årsaken til at arbeidsrådet, IG Metall og delstatsregjeringen i Niedersachsen (en stor aksjonær i VW) alle prøver å få endret VWs lederskap, stikker imidlertid langt dypere.
Volkswagen Group, med konsernet globale produksjonsnettverk og de totalt 650 000 ansatte, har blitt rystet til fundamentene av den internasjonale økonomiske krisen som har blitt dramatisk forverret av Covid-19-pandemien. I begynnelsen av forrige uke kunngjorde Tyskland en eksportnedgang på 31 prosent sammenlignet med måneden forrut. Dette er den alvorligste eksportnedgangen i landets historie, og var langt verre enn forventet.
Bilindustrien har blitt hardest rammet. Der var eksportnedgangen 73,6 prosent, sammenlignet med april i fjor. I absolutte tall betyr dette at mens tyske selskaper solgte biler og andre kjøretøy til en verdi av nesten € 19 milliarder [NOK 206 milliarder] i april i fjor, falt det til $ 5 milliarder [NOK 54] for april.
I lys av denne situasjonen krever VWs arbeidsråd og IG Metall at konsernets allerede tette samarbeid med de føderale og statlige myndighetene intensiveres betydelig. Tilsvarende eksemplet for det tyske luftfartsselskapet Lufthansa, forventer VW også at et spesialhjelpeprogram verdt milliarder skal besørges av regjeringen, for å få finansiert omstruktureringen av konsernet, og for dets forberedelser for global handelskrig.
Osterloh og hans medsammensvorne ønsker å få brukt koronaviruskrisen til å styrke «bilpakten» med regjeringen. De mener at de € 50 milliardene [NOK 542 milliarder] som er øremerket til bilindustrien i den økonomiske stimulanspakka – gjemt bak tittelen «Investering i klimabeskyttelse og fremtidige teknologier» – ikke er tilstrekkelig til å få stanset elimineringen av hundretusenvis av arbeidsplasser, kuttingen av lønninger og sosiale rettigheter, og hevingen av avkastning på kapitaleiernes besittelser.
De vil ha et lederskifte hos VW for å styrke deres pakt med regjeringen. I en bakgrunnsartikkel om den nåværende ledertvisten innen VW skrev Süddeutsche Zeitung at administrerende direktør Diess ble ansett som utilstrekkelig partisk.
Det tyske borgerskapet bruker også koronaviruskrisen på andre områder av økonomien for å få omorientert tyske selskaper i den globale kampen om markeder og profitter, spesielt mot USA og Kina. For dette formålet skal det rasjonaliseres i store bredder av industrien for å skape «verdensmestere». Osterloh og IG Metall vil at VW skal være en av disse «verdensmestrene», og er klare til å ta ansvar for de resulterende innstrammingsprogrammene og rasjonaliseringstiltakene.
Fagorganisasjonsbyråkratene har allerede et favorisert alternativ for Diess: Gunnar Kilian. For to år siden sikret Osterloh Kilians ansettelse, en sosialdemokrat og IG Metall-mann, som ny personalsjef i VW. Han har vært i selskapet i 20 år, og har et tett nettverk som omfatter fagorganisasjonen, SPD og de viktigste familieaksjonærene.
45-åringen startet i PR-avdelingen ved VW-hovedkvarteret i Wolfsburg. Fra 2003 til 2006 var Kilian assistent for Bundestag-parlamentsmedlem Hans-Jürgen Uhl (SPD), før VWs arbeidsråd utnevnte ham til deres pressetalsmann. Den gangen var skandalen om de illegale forlystelsesturene for arbeidsrådets medlemmer, finansiert av selskapet, fremdeles relativt fersk. Osterloh overtok deretter formannskapet i arbeidsrådet, etter at daværende styreleder Klaus Volkert i retten måtte svare på anklager om korrupsjon.
I Salzburg ledet Kilian midlertidig kontoret for den mangeårige VW-patriarken Ferdinand Piëch. Den gang skrev Die Welt at det var «en nøkkelstilling i den indre maktkretsen til kontrollørene og eierfamiliene Porsche/Piëch». Osterloh hentet deretter Kilian tilbake, og gjorde ham til generalsekretær og administrerende direktør for det samlede arbeidsrådet, før han for to år siden sikret ham stillingen som personalsjef. Den gang skrev Deutsche Welle: «Gunnar Kilian, en mangeårig, tett kollega av den allmektige arbeidsrådsjefen Bernd Osterloh, har rykket opp i det utøvende ledeskapet. Som en verge for Diess?»
Hos VW har samarbeidet mellom eksekutivkomitéen, arbeidsrådet, fagorganisasjonen og regjeringen alltid vært spesielt tett. Den nåværende lederskapskonflikt innleder en ny fase av denne korporatistiske politikken, med sikte på å forberede konsernet for global handelskrig, på bekostning av arbeidsstyrken.