Drapsrettssaken mot Stephan Ernst og Markus Hartmann begynte den 16. juni i Frankfurts høyere regionaldomstol, under dommer Thomas Sagebiels ledelse. Den 46 år gamle nynazisten Ernst er tiltalt for å ha skutt byen Kassels distriktspresident, kristelig-demokraten Walter Lübcke (CDU) på hans egen terrasse for et år siden, natt til den 2. juni 2019.
Ernsts arbeidskollega Hartmann, som deler hans ideologiske overbevisning, er tiltalt for å ha vært medvirkende til drap. Han sies å ha besørget Ernsts kontakt med våpenhandleren som Ernst kjøpte drapsvåpenet fra, og skal ha gitt ham psykologisk bistand til å begå drapet, «blant annet gjennom felles skyteøvelser ut i skogen og på skyteklubber i årene fra 2016 til 2018».
Ernst er også beskyldt for å ha knivstukket og alvorlig skadet flyktningen Ahmed I. fra Irak, i januar 2016. Sammen med Lübcke-familien opptrår Ahmed I. som en felles saksøker.
I oppkjøringen til, og ved begynnelsen av rettssaken var det mye snakk om Ernsts radikalisering, som angivelig begynte etter at Lübcke på et borgermøte i 2015 tok til orde for at Tyskland skulle ta imot flyktninger. Ernst og Hartmann, som begge var til stede, avbrøt hans tale og postet en video av møtet på YouTube, som ble delt av høyreekstreme og førte til hatpost og dødstrusler mot distriktspresidenten.
Media har skrevet mye om sosialmedienes rolle, og om hatpost. Spørsmålet om Ernsts støttespillere og medskyldige er utelatt. Det er en militant nynazistisk scene i Kassel, der Ernst og Hartmann var aktive i flere tiår. Dette miljøet er tett sammenvevd med den tyske hemmelige innenriksetterretningen BfV – Bundesamt für Verfassungsschutz; Det føderale kontoret for beskyttelse av forfatningen.
Men anklagene som er fremlagt av den føderale sjefen for påtalemyndighetene utelukker alle forbindelser til bakmenn og statlige myndigheter. Hvilken rolle den nynazistiske scenen og den hemmelige etterretningstjenesten spilte i drapet på Lübcke blir ikke berørt, og det er heller ikke spørsmålet om det var andre motiver for drapet. Måtte Lübcke muligens dø fordi han visste ting han ikke burde ha visst?
I de senere år har det blitt offentlig kunnskap at deler av statsapparatet, særlig den hemmelige etterretningstjenesten (BfV), politiet og Bundeswehr (de væpnede styrker), dekker for og utvider nynazistiske strukturer. Skjermet fra offentligheten bygges det opp en ekstremt høyreorientert skyggehær bestående av soldater fra elitetroppen KSK (Kommando Spezialkräfte), politibetjenter fra spesialenheter, dommere, advokater og operatører fra de hemmelige tjenestene, som forbereder seg på å drepe politiske motstandere på en såkalt «dag X».
Under rettssaken forrige torsdag ble det vist video fra Ernsts første avhør den 25. juni 2019, der han hadde kommet med en full tilståelse som han senere trakk tilbake. I videoen uttrykker Ernst seg helt i tråd med denne høyreorienterte konspirasjonen. «Det er ingen skade i det å bevæpne folk for å være forberedt,» sier han. «Vår intensjon var å frigjøre Tyskland.»
Det er en kjensgjerning at de høyreorienterte terroristnettverkene i årevis har blitt støttet av høytstående elementer i statsapparatet, spesielt i de hemmelige tjenestene. Dette gjelder også for de to tiltalte i Lübcke-drapssaken.
Ernst ble ikke ganske enkelt først radikalisert i 2015 etter at Lübcke talte på borgerforsamlingen. Så lenge han har vært i stand til å tenke politisk har han terrorisert mennesker som ikke passer inn i hans rasistiske verdensbilde.
Allerede i 1989, i en alder av 15 år, prøvde han å sette fyr på en bygård som hovedsakelig var bebodd av familier med tyrkisk opprinnelse. Tre år senere, i 1992, knivstakk han en imam på et offentlig bad. Mannen kollapset med livstruende skader, men ble reddet. I 1993 prøvde Ernst å drepe så mange mennesker som mulig i et flyktningehjem, ved hjelp av en hjemmelaget rørbombe.
På den tiden ble han arrestert og dømt til seks år i ungdomsfengsel for overgrep, brannstiftelse og drapsforsøk. Mens han var i forvaring banket han opp en annen innsatt av tyrkisk opprinnelse. Ernst var dengang 21-år-gammel.
I rettsforhandlingene dengang rapporterte nyhetsukemagasinet Der Spiegel at en ekspert hadde diagnostisert ham som å ha en «alvorlig mental abnormitet», inkludert «sosiopati», hvilket førte til redusert kriminelt ansvar. Süddeutsche Zeitung siterte årsakene til dommen: Ernst «fant det spesielt tyngende at vitnet [den knivstukkede imamen] var gjenkjenbar som en utlending».
Ved tusenårsskiftet, etter fire års fengsel, fortsatte Ernst som før og ble umiddelbart igjen del av Kassels nynazistiske miljø. I februar 2003 ble han mistenkt for å ha begått et angrep på en lærer som var aktiv mot ytrehøyresiden. Bevisene var imidlertid ikke tilstrekkelige for en tiltale.
Den 1. mai 2009 angrep Ernst og Hartmann, sammen med rundt 400 høyreorienterte banditter Mai Dag-stevnet til den tyske sentralfagorganisasjonen (DGB) i Dortmund, der de bruke steiner og slagstokker. Som resultat dømte distriktsdomstolen i Dortmund i 2010 Ernst til syv måneders fengsel. Hartmann gikk ustraffet.
Etterretningstjenesten (BfV) hevder at Ernst og Hartmann ikke har vært iøynefallende siden dengang, og derfor ikke hadde vært underlagt ytterligere overvåkning. Dette er påviselig usant. De to var en integrert del av Kassels nynazistiske miljø, deltok i høyreorienterte demonstrasjoner og la ut sine rasistiske agitasjoner på internett. Ernst donerte € 150 til det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschlands (AfD) regionale Thüringen-avdeling, ledet av den notriske nynazisten Björn Höcke.
Et bilde viser begge til stede i Chemnitz den 1. september 2018 under en demonstrasjon arrangert av AfD og nynazister, der fascister jaktet på utlendinger, som ble avkreftet av den daværende BfV-sjefen Hans-Georg Maaßen.
Den hemmelige etterretningen i Hessen, Landesamt für Verfassungsschutz (LfV), hadde dem alltid «på radaren». Likevel var Ernst og Hartmann i stand til omhyggelig å forberede drapet på Lübcke.
Süddeutsche Zeitung skriver at Ernst «forfulgte og observerte sitt offer». Avisa legger til at «han tilbrakte hele netter i helgene rundt Lübckes hus.» Ernst skal etter sigende to ganger ha kjørt til Lübckes hus, medbrakt sin pistol, før han til slutt skjøt ham i kaldt blod.
Hartmann fikk i 2015 våpenlisens takket være hjelp fra Hessens LfV. Det er sterk mistanke om at han var en av de syv fortrolige informantene (FI) som Hessens LfV opprettholdt i Kassels nynazistmiljø.
Dette miljøet hadde påviselige kontakter med den nynazistiske terroristorganisasjonen Nasjonalsosialistisk undergrunn (NSU), som myrdet ni innvandrere og ei politikvinne i årene fra 2000 til 2007. NSU skjøt den unge Halit Yozgat i Kassel i 2006.
Hartmann selv kommer opprinnelig fra Rudolstadt, det samme området i Thuringen der NSU hadde sin opprinnelse. Han hadde allerede vært aktiv i det høyreekstreme miljøet der. I 2006, på tidspunktet for drapet på Halit Yozgat, var han allerede i Kassel. Det er høyst sannsynlig at Ernst i 2006 møtte NSU-medlemmene personlig, kort tid før drapet på 21 år gamle Yozgat.
En sentralfigur [engelsk tekst] i dette nynazistiske nettverket er Andreas Temme, en ansatt ved delstaten Hessens LfV, som dirigerte FI-er i det høyreekstreme miljøet i Kassel, og der også muligens Hartmann. Temme var på åstedet for drapet på Yozgat. Senere flyttet han arbeidsplass til Walter Lübckes regionkontor, hvor han fortsatt jobber i dag.
Det er tilnærmet sikkert at Hartmann har tilknytninger til statsapparatet. Ifølge etterforskning fra ukeavisa Die Zeit, regnes den uregistrerte skytterklubben «SSG Germania Cassel», som har en skytebane hvor Ernst og Hartmann trente, som en sammenslutning for reservister.
Der Spiegel har også nylig rapportert at etterforskerne på Hartmanns mobiltelefon fant et fotografert dokument fra Hessens Universitet for politi og administrasjon, som var merket «klassifisert informasjon – kun for offisiell bruk». Det var et opplæringsdokument fra politiet som omhandlet søk i saker om «voldelige terroristforbrytelser av landsdekkende betydning». Det er foreløpig ikke klart hvem som ga nynazisten tilgang til det interne dokumentet.
Selv om dette var første gang i Tysklands historie etter andre verdenskrig at en politiker er myrdet av høyreorienterte terrorister, var både delstatens og de føderale myndighetene fra begynnelsen av innstilte på å skjule den virkelige bakgrunnen for drapet på Lübcke.
Dette begynte umiddelbart etter drapet, med at LKA-president Sabine Thurau fra Hessens kriminalpoliti [Landeskriminalamt], hevdet at hans drap ikke hadde noe å gjøre med den høyreekstreme propagandaen rettet mot Lübcke. Nå ignorerer påtalemyndigheten forbindelser til mulige støttespillere og statsmyndigheter.
Hessens delstatsregjering, ledet av delstatens tidligere innenriksminister Volker Bouffier (CDU), har besluttet å holde NSU-mappene til Hessens hemmelige etterretningstjeneste (LfV) under lås-og-lukke frem til 2044. Disse mappene inneholder også dokumentasjonen for 2016-avhøret av KI Gärtner [engelsk tekst], som ble operert av Temme, som sannsynligvis vil omfatte hans kunnskap om Ernst og sistnevntes kontakter.
Som i NSU-rettssaken som ble ført i München blir rapportering fra rettssaken i Frankfurt vanskeliggjort. Av de anslagsvis 200 journalister som har søkt akkreditering vil mindre enn en tredjedel kunne delta på rettsmøtene. På grunn av koronavirusforskrifter er det bare tillatt 19 personer å være tilstede i rettssalen.
Ytterligere 41 journalister skal kunne få lytte til lydoverføring i et tilstøtende rom. Medierepresentantene som er til stede har ikke lov til å ta med noe teknisk utstyr, som bærbare datamaskiner eller smarttelefoner. Leie av større lokaliteter, eller til-og-med en utstillingshall som det ble gjort for rettsaken i Düsseldorf angående Loveparade-dødsfallene, ble avvist.
Det er allerede tydelig at, som i NSU-rettssaken i München [engelsk tekst; (rettsbegrunnelsen)], vil hverken aktor eller domstolen forfølge spørsmål som ville belyse den åpenbare sammensvergelsen innen statsapparatet og dens kontakter med det nynazistiske miljøet.
Forfatterne anbefaler også:
German authorities press charges in Lübcke murder case
[6. mai 2020]
Mordet på den tyske politikeren Walter Lübcke: en advarsel
[20. juni 2019]