Den globale koronaviruspandemien spinner ut av kontroll. Seks måneder etter det første tilfellet av Covid-19 er antallet nye tilfeller rekordhøyt. Som en direkte konsekvens av handlingene til regjeringer over hele verden, som kombinerer likegyldighet, inkompetanse og bevisst politikk, er situasjonen dyster og blir verre.
Covid-19-pandemien er en global katastrofe, som vil ha en innvirkning på det tjuende århundres historie som ikke vil være mindre enn innvirkningen første verdenskrig hadde på det tjuende århundre.
De siste fem måneders erfaringer har gjort det til overmål klart at responsen fra de store kapitalistregjeringene – med USA i front – ikke har vært mindre enn katastrofal. Selskaps-finansoligarkienes klasseinteresser, som dikterer imperialist-kapitalist-politikkens retningslinjer tillater ikke en vitenskapelig veiledet, sosialt progressiv, demokratisk, egalitær og human respons på pandemien. Drivkraften for profitt, personlig formue og derfor den uhemmede utbyttingen av arbeiderklassen har absolutt prioritet over de sosiale interessene til det overveldende flertallet av verdens befolkning.
Når vi nå går inn i den siste uka av juni er mer enn 450 000 mennesker allerede døde, ifølge offisielle tall, som underteller antallet omkomne. Den for tidlige og hensynsløse «tilbake til arbeid»-kampanjen – den faktiske oppgivelsen av enhver systematisk innsats for å få begrenset spredningen av koronaviruset – har som World Socialist Web Site gjentatte ganger har advart, raskt ført til til en eksplosiv økning av nye infeksjoner.
I USA sveiper pandemien gjennom landet, og krever en fryktelig kostnad i menneskeliv. Det faktum at det rikeste landet i verden – hjemstavn til nesten 300 milliardærer, med en samlet formue på rundt regnet åtte billioner dollar – har registrert det største antallet dødsfall av alle land i verden, er en sviende og ubesvarlig eksponering av det amerikanske samfunnets forråtnede tilstand og kapitalistsystemets historiske svikt.
Siden begynnelsen av mars har mer enn 2,3 millioner personer i USA vært smittet. Antallet dødsfall har passert 120 000. Den 21. juni ble det registrert 25 000 nye tilfeller, en økning på 20 prosent fra for to uker siden. Nesten to dusin stater rapporterer om en stigning av antallet tilfeller. I California er antallet nye tilfeller opp 48,3 prosent de to siste ukene, i Texas 114 prosent, i Florida 168 prosent, i Arizona 142 prosent og i Georgia 47 prosent.
Med denne raten, og i mangel av noen koordinert plan for å få stanset virusets spredning, vil antallet amerikanere som bukker under for viruset innen slutten av sommeren ligge i området av en kvart million. Det store flertallet av ofrene vil være arbeidere, og det største antallet ofre trekkes fra de fattigste delene av arbeiderklassen.
I Vest-Europa, som hevdet at de hadde stoppet pandemiens spredning og trygt kunne gjenåpne økonomien, er det farlige indikasjoner på at infeksjonsraten igjen er på vei opp. Mer enn 1 300 arbeidere ved et stort slakteri i Vest-Tyskland, hovedsakelig immigrantarbeidere fra Øst-Europa, testet i løpet av helgen positivt for Covid-19. Det har vært flere utbrudd ved kjøttprosesseringanlegg og andre fabrikker, etter at nedstengingstiltakene ble opphevet. Spesielt signifikant er den fortsatte spredningen i Sverige, holdt frem som et forbilde for «flokkimmunitet», der nye tilfeller de to siste ukene har økt med 22,2 prosent.
Gitt den massive fattigdommen i land med en sen kapitalistisk utvikling, som har vært historisk undertrykte av imperialisme, truer pandemien med å overvelde deres begrensede helsevesener og skjøre sosiale sikkerhetsnett.
Antallet nye tilfeller og dødsfall stiger kraftig i Sør-Asia. I India er det nå 440 000 rapporterte tilfeller og 14 000 dødsfall. Den 21. juni var det 11 484 nye tilfeller, ifølge Stat News, opp 32,8 prosent fra for to uker siden. Antallet nye dødsfall har gått til værs med 88,5 prosent i samme periode. I Delhi, landets hovedstad, har antallet nye tilfeller steget med 87,6 prosent. Byens sykehus er overfylte, og folk dør av andre sykdommer fordi de ikke får behandling.
I Pakistan, med 3 590 rapporterte dødsfall, har antallet nye tilfeller økt med 63,6 prosent de to siste ukene, og antallet dødsfall har økt med nesten 70 prosent. I Bangladesh har antallet nye tilfeller steget med 43,6 prosent, og antall nye dødsfall med 33,3 prosent. Det totale antallet tilfeller har steget til over 115 000 i Bangladesh, med over 1 500 dødsfall.
I Afrika tok det 98 dager fra det første rapporterte tilfellet til de første 100 000 tilfellene, men det har bare tatt 18 dager å doble antallet fra 100 000 til 200 000. Det er nå mer enn 100 000 tilfeller bare i Sør-Afrika, og antallet nye tilfeller har de siste to ukene steget med 86 prosent. Det er mer enn 50 000 tilfeller i Egypt, med en 22,2 prosent økning av nye tilfeller de to siste ukene.
Pandemien tar en tung kostnadspris i menneskeliv i Latin-Amerika. I Brasil, der landets fascistiske president Jair Bolsonaro har avvist ethvert tiltak for å få stoppet viruset, har det vært mer enn 1,1 millioner rapporterte tilfeller, det nest-høyeste antallet i verden. Den 21. juni ble det rapportert nesten 30 000 nye tilfeller, en økning på 30 prosent fra for to uker siden. Mer enn 51 000 personer har omkommet, og det daglige antallet dødsfall overstiger 1 000. I den hardest rammede byen Sao Paulo har mer enn 220 000 vart smittet, med antallet nye tilfeller opp 32,7 prosent fra for to uker siden.
I Mexico utgjør antallet rapporterte tilfeller mer enn 180 000, med 21 825 dødsfall. Nye tilfeller er opp mer enn 100 prosent fra for to uker siden, og nye dødsfall øker med svimlende 155 prosent. I Chile er nye tilfeller opp 66,7 prosent, og i Ecuador er tallene opp mer enn 20 prosent fra for to uker siden.
Den globale katastrofen som utspiller seg er det direkte resultatet av de politiske retningslinjene adoptert av styringsklassen. Da det først ble foreslått ble programmet for «flokkimmunitet» bredt betraktet som umenneskelig og hensynsløst. Det ble universelt fordømt av forskere og epidemiologer. Men det har nå blitt adoptert av regjeringer over hele verden. Som en kommentator erkjente, er den politiske retningslinja overfor Covid-19-pandemien nå å «la den rase».
Helt fra begynnelsen av var ikke Trump-administrasjonens og andre av verdens regjeringers respons diktert av offentlighetens helse og trygghet, men av selskaps- og finansoligarkiets interesser. Etter at billioner av dollar sent i mars ble pøst inn på Wall Street, ble det straks lansert en kampanje for å få avsluttet alle restriksjoner for spredningen av koronaviruset.
Styringsklassens mål er å få utnyttet situasjonen for å få redusert lønningene, økt utbyttingen, få innført massive innstramminger for å få betalt for redningen av de rike, og å få gjennomført en fundamental omstrukturering av klasserelasjonene på verdensskala. Juvet mellom finansoligarkiets interesser og det store flertallet av befolkningen finner et grotesk uttrykk i den vedvarende veksten av aksje- og kapitalmarkedene under pandemien – den moderne ekvivalenten av krigsprofittering.
Implementeringen av de nødvendige tiltakene for å få stoppet koronaviruset betinger den internasjonale arbeiderklassens intervensjon. Alle de tiltakene som fordres for å få stoppet viruset – nedstengingen av ikke-vesentlig produksjon, karantene, massetesting og kontaktsporing – kommer i konflikt med styringsklassens profittinteresser. Det å få sikret støtte for alle de som blir rammet av disse tiltakene krever en massiv omdirigering av sosiale ressurser.
Enn videre, en effektiv kamp mot pandemien krever en systematisk koordinering av ressurser på økonomiske, vitenskapelige, industrielle og informasjonsmessige plan. Dette essensielle internasjonale samarbeidet er umulig under kapitalismen, som er forankret i nasjon-stat-systemet. Styringsklassen i hvert land er, fremfor alt annet, opptatt av sine egne nasjonale interesser.
Farmasøytiske selskaper konkurrerer mot hverandre, og beskytter deres «forretningshemmeligheter» heller enn å dele informasjon, som gjennom kollektiv innsats kunne tilrettelegge for utviklingen av effektive behandlingsteknikker, og i siste instans en antiCovid-19 vaksine.
Trump-administrasjonens tilbaketrekning fra Verdens helseorganisasjon (WHO) er et skrikende eksempel på nasjonal imperialistpolitikks destruktive karakter. Men enda farligere er de kyniske bestrebelsene, i jakta på geopolitiske fordeler, for å få klandret Kina for pandemien og derved få legitimert USAs forberedelser til krig mot sin viktigste rival.
Hva må gjøres for å få stoppet pandemien og få reddet millioner av liv?
Kontrollen over responsen på pandemien må tas ut av kapitalistklassens hender. Masseaksjon fra arbeiderklassen, koordinert på en internasjonal skala, er nødvendig for å få brakt pandemien under kontroll og få reddet millioner av liv som nå er i fare. Kampen mot pandemien er ikke bare, eller engang primært, et medisinsk anliggende. Den er, fremfor alt annet, et anliggende av sosial og politisk kamp.
Potensialet for utviklingen av en slik bevegelse oppstår ut fra selve krisens logikk.
Motstanden vokser i arbeiderklassen over hele verden. Vreden vokser over fraværet av enhver systematisk plan for å få brakt pandemien under kontroll, over de katastrofalt utilstrekkelige helsetjenestefasilitetene, de utrygge arbeidsbetingelsene som setter utallige liv i fare, over kapitalistregjeringers avvisning av å besørge de nødvendige nivåer av sosial støtte for de millionene som har mistet deres jobber, over den tøylesløse sosiale ulikheten, den uopphørlige veksten av militarisme, og over de eskalerende angrepene på grunnleggende demokratiske rettigheter.
Styringsklassen er seg bevisst at en politisk radikalisering av arbeiderklassen pågår. Trumps raljeringer mot «venstreorienterte ekstremister», og hans forsøk på å få utplassert militæret mot protesterende demonstranter må tas som en advarsel.
Det voksende sosiale raseriet, som har funnet et initielt uttrykk i utbruddet av protester mot drapet av George Floyd i Minnesota og mot andre tilfeller av politibrutalitet, må utvikles til den globale arbeiderklassens klassebevisste bevegelse mot kapitalisme, og for sosialisme.
Når styringsklassens apologeter insisterer «Ikke la kuren bli verre enn sykdommen», da må arbeidere replisere at den underliggende sosiale sykdommen er kapitalismen, at pandemien er et symptom på denne sykdommen, og at kuren er sosialisme.
De massive summene akkumulert av de velbeslåtte må beslaglegges og omdirigeres for å få finansiert nødstiltak for å få stoppet pandemien, og for å besørge full inntektsdekning for de berørte. Gigantbankene og selskapene må plasseres under arbeiderklassens demokratisk kontroll, og de må opereres på grunnlag av en rasjonell og vitenskapelig plan. De enorme ressursene som blir sløst vekk på krig og ødeleggelser må omdirigeres for å få finansiert helsetjenester, utdanning og andre sosiale behov.
Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) er overbevist om at en mektig revolusjonær bevegelse av arbeiderklassen nå er på gang. Vår bevegelses oppgave er å bistå denne bevegelsen ved å besørge den med den essensielle taktiske, strategiske og programmatiske retningen. Men dette er en enorm oppgave, som krever byggingen av seksjoner av Den fjerde internasjonale i hvert land. Vi appellerer til arbeiderklassen, studenter og til alle de som erkjenner behovet for den sosialistiske omorganiseringen av verden for å få sikret menneskehetens fremtid, til å bli med oss i denne kampen.