Høyesterett fattet mandag en enstemmig beslutning, 9 mot 0, i saken Chiafalo v. Washington, der de fastslo at delstatenes valgdelegater i presidentvalgene må avgi deres stemmer i valgkollegiet [Electoral College] for den kandidaten som vant fleste stemmer [‘the popular vote’] i deres respektive stater.
Denne saken oppstod i kjølvannet av 2016-valget da ei håndfull Demokrat-delegater til Electoral College forsøkte å berøve Donald Trump for de nødvendige 270 valgdelegatstemmene som skulle til for å vinne presidentskapet. Selv om Trump tapte the popular vote med tre millioner stemmer, vant han i 30 stater, som til sammen medførte 306 valgdelegatstemmer.
Ei håndfull av Demokratenes valgdelegater kunngjorde imidlertid at de ville stemme for en «moderat» Republikaner i stedet for Hillary Clinton, i håp om å få overbevist nok Republikaner-delegater til å avgi tilsvarende stemmer, for dermed å få redusert Trumps samlede antall til under de 270 stemmene nødvendige for å vinne valget.
Om det hadde skjedd ville Konstitusjonen kreve at presidentvinneren måtte avgjøres av Representantenes hus, den gangen kontrollert av Republikanerne, som da kunne ha valgt en annen Republikaner enn Trump.
Mer enn 30 stater har lover som straffer eller forbyr «troløse valgdelegater», valgt på et program definert av Det demokratiske eller Det republikanske partiet men som så velger å stemme på noen andre enn partiets presidentkandidat. Saken som ble besluttet av høyesterettsdommerne, med avstemmingen 9 mot 0, involverte staten Washington som bøtela sine «troløse valgdelegater», mens en separat ordre uten noen rettsbegrunnelse opprettholdt Colorado-loven, der én av denne statens valgdelegater i 2016 ble fjernet og erstattet av en annen Demokrat som stemte for Clinton.
Med den enstemmige rettsbeslutningen om at alle Electoral College-valgdelegater må stemme på presidentkandidaten som vant deres delstats stemmeflertall, prøver Høyesterett å få avverget en potensiell konstitusjonell krise i det kommende valget, da konkurransen mellom president Trump og hans forventede Demokrat-utfordrer, tidligere visepresident Joe Biden, godt kan komme til å dreie seg om ei håndfull valgdelegat-stemmer i Electoral College.
Valgenes legitimitet i befolkningen, og spesielt presidentvalgene, var åpenbart i domstolens tanker da den i mai hørte de muntlige argumentene i denne saken. Høyesterettsdommer Samuel Alito observerte at dersom stemmeresultatet er jevnt, da ville muligheten for å få «endre bare noen få stemmer» [i Electoral College] nødvendigvis «anspore
det tapende partiet ... til å lansere en massiv kampanje for å prøve å få påvirket valgdelegatene, og det ville være en lang periode med usikkerhet om hvem den neste presidenten skulle bli».
Tilsvarende henviste høyesterettsdommer Brett Kavanaugh til det han kalte «kaosprinsippet i bedømmelsen, som antyder at dersom det er et nært resultat ... burde vi ikke legge til rette for, eller skape kaos».
Uroen som Høyesterett ser til det kommende valget med, der den består av noen av de mest klassebevisste representantene for styringsklassen, er underhånden en erkjennelse av at masser av mennesker er dypt fremmedgjorte fra det politiske to-parti-systemet og anser hele valgprosessen som korrupt og illegitim.
I tillegg til at velgernes vilje ble ugyldiggjort i to av de fem siste presidentvalgene, med popular vote-vinneren gjort til taperen av Electoral College både i 2000 og 2016, avsto i 2016 47 prosent av de valgberettigede fra deltakelse i presidentvalget.
Begge kapitalistpartiene har søkt å få diskreditert valgprosessen, der Demokratene hevder Trumps 2016-seier var resultat av russisk innblanding, mens Trump nå hevder at enhver bestrebelse for å tilrettelegge valgprosessen til helsebekymringer relatert til koronaviruspandemien – med mer omfattende tidlig stemmegivning og utvidet stemmegivning per post – utgjør «rigging» av valget.
En rettsbeslutning med 9 mot 0 i Høyesterett må gjenspeile seriøs frykt i den amerikanske styringseliten over å tillate et ytterligere element av usikkerhet og vilkårlighet i den allerede uforståelige og grunnleggende antidemokratiske prosessen for valg av amerikanske presidenter.Selv om mange amerikanere tror de velger president og visepresident, er det faktisk Electoral College, en tåkete formidlermekanisme, som formelt avgjør hvem som vinner valget.
Det er én valgdelegat for hvert medlem av Representantenes hus og av Senatet, pluss ytterligere tre for personer som bor i District of Columbia, som utgjør en total på 538, der 270 stemmer er nødvendig for et flertall. Dersom det er et uavgjort valgresultat, eller ingen kandidater får flertall, da går valget til Representantenes hus.
Dette systemet har vært betraktet som en formalitet, fordi vinneren av the popular vote vanligvis også er vinneren av valget i Electoral College. Men to ganger i løpet av de to siste tiårene ble ikke vinneren av den folkelige avstemmingen valgt til president, der seireren i stedet gikk til vinneren av valgdelegatenes avstemming i Electoral College.
I 2000 ble George W. Bush president, der han vant fem flere delegatstemmer i Electoral College enn Al Gore, selv om Gore vant omtrent en halv million flere stemmer i folkets valg. I dét valget var vinneren avhengig av Florida-resultatet, der Bush hadde en ledelse med noen hundre stemmer av de seks millioner avgitte valgsedlene. Juridiske anliggender oppsto angående gjenopptellinger, tvister over stemmesedler og velgernes intensjon, og delstaten Floridas høyesterett beordret gjenopptelling av alle stemmene etter at delstatsregjeringen, ledet av George Bush’ bror Jeb, hadde stanset en ytterligere telling eller undersøkelse av stemmesedler.
Valget ble til slutt avgjort av Høyesterett i den beryktede saken Bush v. Gore som opprettholdt Floridas avslutning av stemmetellingen, og derved installerte Bush i Det hvite hus, etter Gores ynkelige kapitulering for domstolens rettsbeslutning, som var med 5 mot 4.
For ytterligere å understreke presidentvalgets udemokratiske karakter gjentok Høyesterett i Bush v. Gore at det ikke er noen konstitusjonell rett til å stemme for president eller for presidentielle valgdelegater, dvs. medlemmer av Electoral College. Delstatenes lovgivere har valgt å bruke statsdekkende valg for å velge valgdelegater, men som høyesterettsdommerne erklærte kunne de om de ville ganske enkelt utnevne valgdelegatene.
Det er bemerkelsesverdig at både Det demokratiske og Det republikanske partiet støttet delstatslovene om «trosløse valgdelegater», som domstolen opprettholdt. Begge partiene er bekymret for at hele det antidemokratiske apparatet med Electoral College har kommet stadig mer i søkelyset, etter
fiaskoene i 2000 og 2016, og de motsetter seg enhver signifikant endring av valgstrukturen, som omfatter det lengestående politiske monopolet forvaltet av de to selskapskontrollerte partiene.