Perspective

USA beordrer nedleggelse av Kinas Houston-konsulat, og øker faren for krig

Tirsdagens ordre fra Trump-administrasjonen om at Kina måtte stenge ned landets konsulat i Houston i løpet av tre dager, uten å gi noen detaljer som berettigelse for avgjørelsen, er en farlig og uforlignelig opptrapping av USAs konflikt med Kina.

Der det finner sted midt under en anspent duellering mellom amerikanske og kinesiske krigsskip i Sør-Kinahavet er det vanskelig å se trekket som noe annet enn et skritt i retning av krig.

Det hvite hus, og det amerikanske politiske etablissementet som helhet, der det står overfor en massiv innenlandskrise på grunn av den manglende evnen til å få begrenset og kontrollert Covid-19-pandemien som allerede har krevd nesten 150 000 amerikanske liv, søker å få avledet interne spenninger utad mot en ekstern «fiende».

Kinas utenriksdepartement fordømte nedstengningen av landets eldste konsulat i USA, som har eksistert siden de to landene normaliserte deres diplomatiske bånd i 1979. En talsperson kalte det «et skandaløst og uberettiget grep, som vil sabotere forholdet mellom de to landene».

Den amerikanske regjeringen gjorde ikke noe forsøk på å forklare sine totalt grunnløse påstander mot Beijing. Utenriksdepartementet anklaget vagt Kina for å utføre «massiv ulovlig spionering og innflytelsesoperasjoner over hele USA». Talsmannen Morgan Ortagus gjentok litanien av ville beskyldninger denne uka utstedt av Donald Trump, og anklaget Kina for å ha «krenket» USAs suverenitet, «skremt» den amerikanske befolkningen, stjålet «amerikanske jobber» ved hjelp av «urettferdig handelspraksis» og «annen flagrant uhyrlig opptreden».

På spørsmål om detaljer for hvorfor konsulatet måtte nedlegges repliserte utenriksminister Mike Pompeo bare med feiende påstander om at Kina stjal USAs åndsverk, som «har kostet hundretusenvis av jobber». På besøk i København sa Pompeo til reportere: «President Trump har sagt at ‘Nok er nok, vi vil ikke la dette fortsette.’»

Republikaner-senatoren Marco Rubio, en agitator mot Kina over lengre tid, var enda mer vag og provoserende på Twitter. «Kinas konsulat i #Houston er ikke et diplomatisk anlegg. Det er det sentrale knutepunktet for Kommunistpartiets enorme nettverk av spioner & innflytelsesoperasjoner i USA. Nå må denne bygningen stenges & spionene har 72 timer på å forlate, eller stå overfor arrestering. Dette måtte skje.»

Som med de tidligere påstandene om at Kina har «gjort våpen» av Covid-19 ved angivelig å slippe viruset løs på verden fra et Wuhan-laboratorium, er det ikke et fnugg av bevismateriale som understøtter disse oppflammende påstandene. Forøvrig utstedes de av landet som gjennomfører den bredeste spioneringen og de mest åpenbare politiske innblandingsoperasjonene i verden, fra Iran til Venezuela og Kina.

Houston-beskyldningene er del av et vell av påstander og aksjoner mot Kina de siste ukene. Samme dagen mønstret USA nok et nytt maktoppvisningsshow i Sør-Kinahavet, der det ble gjennomført fellesøvelser mellom hangarskip-kampgruppa USS Ronald Reagan Carrier Strike Group og japanske og australske krigsskip, nær holmer som Kina gjør krav på og har okkupert. Dette var den andre slike militære oppvisningen denne uka, etter at Pompeo, for første gang, formelt brennmerket alle Kinas hevdelser i Sør-Kinahavet som «illegale».

Amerikanske embetsfunksjonærer har også brutt forseglingen for en tiltale mot to tidligere ingeniørstudenter i Kina, og anklaget dem for hacking for å prøve å stjele data om Covid-19-vaksineforskning, angivelig under rettledning av den kinesiske regjeringen, så vel som for deres «egen vinning».

Også på tirsdag holdt Pompeo og [den britiske] forsvarsministeren Mark Esper begge taler i London, med advarsler om at USA forbereder sine militære styrker på tvers av Indiahavet-Stillehav-regionen for en potensiell konfrontasjon med Kina, og de samtidig øker presset på andre regjeringer for å bli med i en koalisjon for å motvirke Beijings voksende global innflytelse. «Vi håper vi kan bygge ut en koalisjon som forstår denne trusselen,» erklærte Pompeo. «Dette inkluderer alle land,» sa han der han sto ved siden av den britiske utenriksministeren Dominic Raab.

Esper fortalte den London-baserte tankesmia International Institute for Strategic Studies (IISS) at det amerikanske militæret moderniserer sin «styrke-avskrekking» over hele Asia, og prioriterer utplasseringen av styrker og teknologier for å motvirke kinesiske bestrebelser for å få etablert «en helt annen regional orden, en som setter Kina øverst».

Pompeo og Esper turnérer Europa for å kreve at regjeringene de besøker skal stille opp med USA mot Kina, etter å ha lyktes med å få presset den britiske regjeringen til å reversere sin tidligere beslutning om å tillate Huawei, verdens største produsent av telekommunikasjonsutstyr, å levere 5G-teknologi i Storbritannia.

Tidligere denne måneden undertegnet Trump et lovforslag som besørget fullmakt til sanksjoner mot Kina for landets Hong Kong-politikk. Det amerikanske finansdepartementet [US Treasury] sanksjonerte også flere høytstående kinesiske embetsrepresentanter over Beijings behandling av etniske minoriteter i Tibet og i Kinas nordvestlige Xinjiang-region.

Det hvite hus har ikke den aller minste bekymring for de demokratiske rettighetene til mennesker i Kina eller andre steder, som det bevitnes av mobiliseringen av paramilitære tropper mot demonstranter i Portland i Oregon, og av Trumps trusler om å gjøre det samme i andre amerikanske storbyer. I stedet søker Washington hyklersk å få utnyttet anliggender om «menneskerettigheter» og «spionering» for å konfrontere Kina, som Washington nå anser å være den viktigste trusselen mot deres globale hegemoni.

Reaksjonen fra kapitalistregimet i Beijing på Houston-nedleggelsen har igjen vært en blanding av å appellere til Washington om et maktdelingskompromiss og samtidig melde sine egne nasjonalistiske og militaristiske responser. På onsdag appellerte det kinesiske utenriksdepartementets talsperson Wang Wenbin til USA om å trekke tilbake nedstengningsordren. Samtidig truet han med mottiltak mot det «skandaløse og uberettigede» bruddet på folkeretten, og den «uforlignelige opptrappingen» av de nylige amerikanske aksjonene mot Kina.

Kinas luftvåpen gjennomførte øvelser med skarp ammunisjon i Sør-Kinahavet og sendte flere jagerfly til landets base på den omstridte øya Woody Island – handlinger som bare understreker faren for en militær konflikt som potensielt kan spinne ut i en atomvåpenkonfrontasjon. Der Beijing selv sitter på sin egen sosiale tidsbombe engasjerer regimet seg i et våpenkappløp som bare kan ende i en katastrofe for menneskeheten.

Disse farene er ikke bare drevet frem av Trump-administrasjonens krise og det forestående presidentvalget. Covid-19-pandemien har fremskyndet USAs pådriv, som allerede ble ført til et nytt nivå under Obama-administrasjonen, for å konfrontere Kina på alle fronter, inkludert militært, for å få underordnet landet og forhindre at det blir en trussel mot den globale oppstigningen som amerikansk imperialisme fikk opprettet av andre verdenskrig.

Bak påstandene om tyveri av vaksineforskning er det en reaksjonær global kamp mellom konkurrerende selskaper og nasjoner om å bli først til å få patentert en vaksine mot koronaviruset. Det står milliarder av dollar på spill for konserndirektører, investorer og bankfolk, og en enorm geopolitisk fordel for det landet som vinner konkurransen om vaksinen.

Det er USA som mest nakent forfølger en nasjonalistisk kurs, rettet mot å berike amerikanske oligarker og få anvendt vaksinen som et våpen mot land i amerikansk imperialismes sikter, og ikke som et middel for å redde liv. Washington vil tilbakeholde vaksinen fra land som anses som hindringer for deres pådriv for globalt hegemoni, og belønne de som faller inn på rekke bak deres planer for krig og erobring, med tilgang til det livreddende medikamentet.

Alle deler av det amerikanske politiske etablissementet har stilt opp bak Trump-administrasjonens antiKina-kampanje, med hans formodende Demokrat-utfordrer Joe Biden som angriper Trump for ikke å være aggressiv nok.

Disse utviklingstrekkene belyser den enorme krigsfaren og nødvendigheten av å mobilisere den internasjonale arbeiderklassen, medregnet alle Kinas og USAs arbeidende mennesker, mot denne trusselen, og de politiske regimene som er ansvarlige for den, for en forent global innsats for å få bekjempet pandemien. Dette er bare mulig på grunnlag av et sosialistisk program, rettet inn mot å få veltet kapitalistsystemet og få avskaffet dette systemets utdaterte oppdeling av verden i konkurrerende nasjon-stater.

Loading