Et panel av tre dommere ved den føderale ankedomstolen Ninth Circuit Court of Appeals har avvist en anmodning fra Socialist Equality Partys kandidater Joseph Kishore og Norissa Santa Cruz om at deres anke må bli hørt før stemmesedler trykkes i California.

Den 27. juli utstedte et panel av tre ankedomstoldommere en avgjørelse som i sin helhet lyder: «I lys av ankens sene dato kan den ikke tidsplanlegges for beslutning før den 26. august 2020. Den tidligere etablerte tidsplanen for orientering står ved lag.» Den "tidligere etablerte tidsplanen for orientering» vil føre til at saken blir hørt etter at valgsedlene allerede trykket.

Som respons innleverte kandidatene et fremlegg om hastebehandling for en revurdering. Denne anmodningen ble avvist den 5. august, i en beslutning bestående av én setning som kun sier at forespørselen var «avvist», uten noen begrunnelse oppgitt.

Beslutningene som nektet kandidatenes forespørsler om en fremskyndet tidsplan ble tatt av sjefdommer [Chief Judge] Sidney R. Thomas (utpekt av Demokraten Bill Clinton) og kretsdommerne [Curcuit Judges] Mary M. Schroeder (utpekt av Demokraten Jimmy Carter) og Consuelo Callahan (utpekt av Republikaneren George W Bush).

Beslutningene innebærer at klokka effektivt seg går ut for SEP-kandidatenes søksmål. Stemmesedlene vil bli trykket uten SEP-kandidatenes navn før ankedomsstolens dommere treffer noen rettsbeslutning om kandidatenes rett til å få trykket deres navn på stemmesedlene.

I SEP-kandidatenes søksmål mot California-guvernør Gavin Newsom og California-statssekretær [Secretary of State] Alex Padilla, utfordret kandidatene delstatens beslutning om å håndheve kravene for tilgang til stemmeseddelen, som fordrer at uavhengige kandidater må samle anslagsvis 200 000 fysiske underskrifter for å kunne fremstå på stemmeseddelen, midt under den rasende pandemien.

I California åpnes begjæring om tilgang til å stå på stemmeseddelen i april og avsluttes innen august, som gir uavhengige kandidater 15 uker for å fullføre denne oppgaven – 15 uker i 2020 som var preget av en statlig nedstenging og en dødelig infeksjon som had spredd seg ute av kontroll.

SEP meldte det første søksmålet [engelsk tekst] den 30. juni. Californias statsadvokat responderte [engelsk tekst] den 12. juli på vegne av Newsom og Padilla, og argumenterte for at dersom kandidatene til Socialist Equality Party vant deres søksmål, ville det føre til «en uhåndterlig og overfylt stemmeseddel for presidentvalget i november, som ville forårsake velgerforvirring og frustrasjon av den demokratiske prosessen».

SEP-kandidatene repliserte [engelsk tekst] på dette argumentet tre dager senere, der de påpekte at det var myndighetsrepresentantene i California «som frustrerer den demokratiske prosessen – ved å insistere på håndhevelsen av krav for tilgang til stemmeseddelen som effektivt sett er umulige for saksøkerne å overholde uten å sette liv og sikkerhet for deres supportere og allmennheten for øvrig på spill».

Den 20. juli besluttet distriktsdommer [District Judge] Dolly M. Gee, nominert av tidligere president Barack Obama, mot Kishore og Santa Cruz. Hun hevdet at SEPs kandidater kunne ha unngått den «forståelige» risikoen for viruset ganske enkelt ved, blant andre metoder, å anvende ansiktsbeskyttelse og overholde sosial distansering, og de kunne ha samlet underskrifter foran dagligvarebutikker.

SEPs advokater bestred denne beslutningen og anket til den føderale domstolen Ninth Circuit Court of Appeals. I tillegg til denne anken ble det fremmet en anmodning om å fremskynde saken slik at anken kunne bli hørt før delstaten California trykket stemmesedlene den 28. august.

Den 31. juli sendte også advokatene for Kishore og Santa Cruz inn en innledende orientering som redegjorde for sakens historikk, der de påpekte de grunnleggende demokratiske og konstitusjonelle rettighetene som var involvert, og argumenterte for retten til tilgang til stemmeseddelen.

Orienteringen forklarte at Kishore og Santa Cruz lanserte deres kampanje i januar, men ble forhindret fra å samle inn underskrifter av pandemien og statstiltakene for å bekjempe den. Orienteringen detaljerte SEPs lange, rike politiske historie i California, og argumenterte for at det er mindre-enn-dødelige måter for å få testet om kandidatene kan få etablert nok støtte til å berettiges tilgang til stemmeseddelen. SEPs tidligere kandidater i delstaten har vunnet titusenvis av stemmer, forklarte orienteringen.

Som svar på dommer Gees påstander om at bruk av munnbind og sosial distansering ville være tilstrekkelig for å beskytte undertegnere og SEP-frivillige fra Covid-19 fremhevet SEP-kandidatene det uimotsagte vitnesbyrdet til en veteran fra SEP-kampanjer, som forklarte at det ikke er mulig trygt å samle underskrifter under nåværende betingelser. Det å sette kampanjedetakere og supportere i denne situasjonen betyr faktisk at delstaten krever at befolkningen må risikerere alvorlig sykdom eller død som forutsetning for å utøve den grunnleggende retten til å stemme og delta i valg.

Dommer Gee hadde videre hevdet at «sosialmedier» kunne brukes for å samle underskriftene, men SEP-kandidatene innmeldte uimotsagt bevismateriale for retten om at SEP i flere år har kjempet mot sensur på disse plattformene.

«De private teknologimonopolene hevder at ... tale kan sensureres på disse plattformene uten å ta hensyn til beskyttelser nedfelt i Det første endringstillegget [First Amendment] til Konstitusjonen,» hevdet SEP-kandidatene. «Av denne grunn kan ikke utøvelsen av [SEP-kandidatenes] demokratiske og konstitusjonelle kjernerettigheter bli outsourcet til de private sosialmedieplattformene, for å bli gjenstand for de private eierne av disse plattformenes luner og impulsive beslutninger.»

Det å samle underskrifter «på avstand» [‘remotely’], som foreslått av delstaten California, ville kreve at hver underskriver måtte kontaktes av en fremmed over telefon eller internett, at et dokument blir sendt per post eller trykket ut hjemme, at en mobil notarius blir innleid, og at dokumentformularet sendes til kampanjen for videre befordring til delstaten. I San Francisco varierer mobile notariusgebyrer fra $ 55 til $ 115 per signatur. For en hypotetisk gjennomsnittssats på $ 100 per notarisert signatur, ville kostnadene for å notarisere nesten 200 000 underskrifter være i størrelsesorden $ 20 millioner, ikke inkludert porto til-og-fra personen som signerer valgbegjæringen.

Dommer Gee hadde også anklaget SEP-kandidatene for «uforklarlige forsinkelser» med å innmelde deres søksmål. Kandidatene slo fast at de hadde gjennomført søksmålet med all mulig aktsomhet og hurtighet, og at dersom de hadde fremmet det noe tidligere ville de ha konfrontert argumenter om at delstaten snart ville gjenåpne, og at god tid gjenstod av signatur-innsamlingsperioden.

Kandidatenes ankeorientering forklarte, som respons på delstatens argumenter om at å tillegge sosialistkandidater vil føre til «velgerforvirring»: «Det å sette disse sosialistkandidatene med deres distinkte program på stemmeseddelen ville informere snarere enn å forvirre velgerne hva angår viktige anliggender, deriblant de som ellers kanskje ikke stemmer. Det faktum at forsøksstemmesedler sendes ut til velgerne før valgdagen, reduserer ytterligere enhver bekymring for velgerforvirring, siden velgerne vil ha en mulighet til å utforske kandidatene og deres plattformer på forhånd. Det er ingen realistisk trussel for at disse åpent erklærte sosialistkandidatene vil kunne forveksles med de andre partikandidatene.»

SEP-kandidatene argumenterte for at å ekskludere dem fra stemmeseddelen, spesielt i en tid hvor over 49 prosent av unge velgere, ifølge en fersk meningsmåling fra Gallup, har et positivt syn på sosialisme, legger delstaten effektivt til «byrder på to forskjellige, om enn overlappende, typer rettigheter – individers rett til å samle seg for å fremme politiske overbevisninger og retten til berettigede velgere, uavhengig av deres politiske overbevisning, til å avgi deres stemmer effektivt.»

I deres hasteanmodning om en revurdering responderte SEP-kandidatene på dommerne fra Ninth Circuit Court of Appeals’ beskyldninger om at anken ble innmeldt på et «sent tidspunkt», og pekte på det faktum at anken ble innmeldt bare ett døgn etter dommer Gees beslutning. Fristen for å innmelde en anke er på 30 dager.

SEP pekte også på en sak i 2016, angående ankens angivelige «sene dato», under det siste presidentvalget, der domstolen Ninth Circuit Court of Appeals hadde fremskyndet en anke i en stemmerettighetssak som ble innmeldt ved midten av oktober. SEPs anke ble derimot fremsatt i juli.

Ifølge rettsreferatene fra den saken ble rettsstevningen [‘notice of appeal’] registrert den 15. oktober 2016, en anmodning om nødsbehandling for å fremskynde anken ble registrert den 18. oktober 2016, og den 19. oktober 2016 ble anmodningen innvilget. «Partene fikk forordning om å melde inn deres samtidige saksorienteringer [‘merits briefs’] innen den 24. oktober 2016, og anken ble argumentert muntlig den 26. oktober 2016.»

SEP-kandidatene forklarte at på dette grunnlaget «er det fortsatt tilstrekkelig tid til å avgjøre det relativt enkle juridiske anliggendet denne anken angår, senest den 28. august 2020».

«Det å fremskynde ankesaker angående tilgang til stemmeseddelen og stemmerettighetssaker er nødvendig for å sikre de grunnleggende demokratiske og konstitusjonelle rettighetene som er involvert, siden valgtidsplaner alltid vil være raskere enn den ordinære hastigheten ankesakene løses med,» uttalte kandidatene.

«Dersom denne saken blir besluttet etter at stemmesedlene er trykket den 28. august 2020,» da vil SEP-kandidatene «bli stående uten et botemiddel for brudd på disse rettighetene».