Den amerikanske regjeringen har mye å si om «demokrati», «rettsstaten» og «rettferdige valg» i utlandet når den ene eller den andre staten har kommet i veien for Wall Streets interesser. USA er imidlertid ikke et demokrati i noen meningsfull forstand av ordet. Det er et oligarki, med et politisk system kontrollert av to partier, Demokratene og Republikanerne, som representerer dette oligarkiet.
Dette grunnleggende politiske faktum ble i forrige grundig eksponert av beslutningen fra Ankedomstolen for den niende krets [Ninth Curcuit Court of Appeals], som effektivt sett satte en stopper for Socialist Equality Party-valgkampens juridiske utfordring av Californias udemokratiske lover om tilgang til representasjon på stemmeseddelen, midt under koronaviruspandemien.
Min valgpartner Norissa Santa Cruz og jeg meldte den 30. juni inn søksmål mot Californias guvernør Gavin Newsom og Secretary of State Alex Padilla [o. anm.: delstatenes øverste valgmyndighet, også med ansvar for næringsvirksomhet og delstatens arkiv og bibliotek], som begge er Demokrater, der vi utfordret delstatens beslutning om å kreve at vi skulle samle inn nesten 200 000 fysiske underskrifter for å kunne være oppført på stemmeseddelen for det kommende presidentvalget. Gitt pandemien som har rast under hele perioden da signaturinnsamling er tillatt, ville ethvert forsøk fra vår side for å oppfylle dette kravet absolutt ha bidratt til spredning av Covid-19 og et betydelig antall dødsfall.
Californias føderale distriktsdommer Dolly M. Gee, nominert av tidligere president Barack Obama, besluttet den 20. juli mot vår juridiske utfordring, og tok parti for Newsom-administrasjonens posisjon om at vi burde risikere liv og lemmer for å oppfylle dette kravet. Vi anket denne beslutningen til Ninth Curcuit Court of Appeals, som berammet en tidsplan som ville ha avsluttet behanlingen av vårt søksmål godt etter at stemmesedlene – uten våre navn på dem – allerede var trykket.
Et dommerpanel på tre ved domstolen – bestående av dommere oppnevnt av både Demokrater og Republikanere – avviste den 27. juli vår anmodning om at anken ble ført på et hurtigspor. Vårt fremlegg til revurdering av denne beslutningen ble avslått av det samme panelet onsdag den 5. august. Det satte effektivt sett en stopper for SEPs juridiske søksmål, da ethvert vedtak ville bli truffet etter at delstaten allerede har gått til den handling søksmålet var ment å forhindre.
Ninth Curcuit Court of Appeals’ beslutning er politisk, og ikke en rettskjennelse basert på sakens grunnlag og fakta. Det er god presedens for hurtigsporshøringer som involverer søksmål av denne karakter, og det er absolutt ingen forsvarbare juridiske grunner for å avslå fremlegget.
Dommerpanelet kunngjorde sine avgjørelser med rettskjennelser på ett avsnitt, som ikke tok opp noen av våre argumenter. I all hovedsak sier beslutningen: Vi ønsker ikke å høre saken på dens premisser, da de juridiske anliggendene er klare, så vi vil forhindre at saken blir hørt i tide.
Hele responsen fra styringsklassen og dens stat på SEPs utfordring er bestemt av ett politisk motiv: Hold sosialister av stemmeseddelen! Beslutningen til Ninth Curcuit-dommerne om ikke å høre vårt søksmål før etter at stemmeseddelen er trykket ble bestemt av denne overordnede politiske nødvendigheten.
En lignende beslutning ble truffet i juli mot SEP i partiets utfordring til krav om tilgang til stemmeseddelen i Michigan, en delstat også kontrollert av Demokrater. Vi anker [engelsk tekst] for tiden den avgjørelsen.
Det å kalle situasjonen kafkaesk ville være et grov understatement. En dødelig pandemi raser over hele landet. Mer enn fem millioner i USA har vært infiserte av Covid-19, og mer enn 163 000 har omkommet, med mer enn 1 000 tillagt denne forferdelige statistikken hver dag. De siste anslagene er at 300 000 mennesker vil ha omkommet innen begynnelsen av desember.
California har for tiden en av de høyeste daglige infeksjonsratene av alle delstater (mer enn 6 000) og et av de største antallene daglige dødsfall (over 140). Likevel vil staten ha SEP og partiets tilhengere til fysisk å utøve samkvem med hundretusener av mennesker, dele penner og clipboards, og i sin helhet skape de beste forutsetningene for å spre sykdommen!
Noen av argumentene fremført av staten er spesielt groteske og absurde. Statsadvokaten i California argumenterte i sin initielle innvending mot vårt søksmål for at dersom vi vant frem ville det føre til «en uhåndterlig og overfylt stemmeseddel» som ville skape «velgerforvirring» og «frustrering av den demokratiske prosessen».
Velgerne i California er angivelig for uvitende til å kunne velge mellom mer enn ei håndfull kandidater som er sanksjonerte av staten. Faktisk, den eneste «frustrasjonen» som det ville resultert i ville være styringsklassens frustrasjon over at velgerne ville kunne stemme på kandidater andre enn styringsklassens egne representanter. I 2003 skapte de spesielle omstendighetene foranlediget av et omvalg [‘re-call election’] betingelser der 135 kandidater var oppført på stemmeseddelen, uten «forvirring» eller «frustrasjon». John Burton, den gang SEP-kandidat i valget, vant et betydelig antall stemmer.
Delstaten hevdet også at vi burde ha samlet inn underskrifter over sosialmedier – der sosialistisk politikk er sterkt sensurert – og per post. Det ville fordre å sende ut individuelle signaturskjemaer til 200 000 personer, der de så måtte skrive ut skjemaene, signere dem, fysisk møte opp for en notarius publicus for å få signaturene notariserte, for så å sende dem tilbake. Selv om en slik bysantinsk prosedyre var mulig ville det koste noe i størrelsesorden av $ 20 millioner bare for notariseringene.
Så har man det faktum at Demokratene har kunngjort i sin egen valgkampanje for Joe Biden at de ikke vil gjennomføre noen dør-til-dør kampanje ... på grunn av pandemien. Demokratene planlegger å avholde sin partikonvensjon senere denne måneden på nettet, igjen på grunn av pandemien. Med andre ord, sosialister skal måtte risikere deres egne og allmennhetens liv bare for å kunne komme på stemmeseddelen – en oppgave Demokratene og Republikanerne ikke trenger å utføre da de automatisk er på stemmeseddelen.
Hele systemet med tilgang til å komme på stemmeseddelen i USA er grovt udemokratisk. I flere tiår har delstater angrepet stemmeretten ved å stille stadig mer innfløkte restriksjoner og krav: Tidlige tidsfrister, krav om signaturinnsamling og andre restriksjoner for å gjøre det så vanskelig som mulig å kunne delta. Mange av disse kravene er flagrant diskriminerende. De gjør det enkelt for Demokrater og Republikanere og vanskelig for alle andre. Disse hindringene har flere ganger blitt opprettholdt av domstolene angivelig for å tjene «statsinteresser».
Med disse to søksmålene, i Michigan og California, har SEP fullstendig eksplodert disse begrunnelsene. Når disse kravene blir håndhevet under omstendighetene av pandemien er det så klart som dagen at de faktisk er umulige å tilfredsstille. Dette beviser at disse restriksjonene for tilgangen til stemmeseddelen kun er designet for ett formål: Det å utelukke opposisjonen fra valgprosessen, og helt spesifikt å få utelukket sosialistisk opposisjon.
Den føderale domstolens nekting av å høre vår anke er ikke truffet fra en styrkeposisjon, men fra en posisjon av svakhet. Våre argumenter var ugjendrivelige, og statens argumenter var absurde, så dommerne bestemte seg for å la klokka løpe for å unngå å måtte treffe en beslutning i det hele tatt.
Styringsklassens representanter, både Demokratene og Republikanerne, er skrekkslagne for veksten av sosial opposisjon. Den politikken oligarkiet har implementert har ført til massedød og ruinering.
Der de rike har brukt pandemien til å ansamle enda større rikdommer troner de på toppen av ei krutt-tønne. Det er økende oppslutning om sosialisme og motstand mot kapitalismen.
I resolusjonen [engelsk tekst] Socialist Equality Party vedtok på partikongressen i forrige måned, skrev vi: «Det første halvåret har vært dominert av styringsklassens respons på pandemien. Arbeiderklassens respons vil komme til fronten i det andre halvåret. De katastrofale konsekvensene av styringsklassens politikk har levert et svimlende slag for kapitalistsystemets legitimitet.»
Dette skjer allerede. Det er økende raseri blant lærere og foreldre over kampanjen tilbake-til-skolen. Arbeidere begynner å organisere seg for å slåss tilbake mot bestrebelsen for å tvinge dem til å ofre deres egne og deres kjæres liv, for å få pumpet ut profitter for de rike. Avskjæringen av føderale ledighetsbidrag, som etterlater flere titalls millioner økonomisk ruinerte og i fare for utkastelse, skaper en sosial eksplosjon.
I det kommende valget – såfremt det engang blir holdt – tilbyr Demokratene og Republikanerne et «valg» mellom to høyreorienterte representanter for oligarkiet, Trump og Biden.
Beslutningen til Ninth Curcuit Court of Appeals er en ytterligere demonstrasjon av marxismens grunnleggende sannhet: Staten er ikke et nøytralt organ. Den er et instrument for klassestyre. Reell sosial endring vil ikke komme gjennom dette korrupte og antidemokratiske apparatet, men fra utviklingen av en revolusjonær massebevegelse av arbeiderklassen. Og den kommer.
Norissa og jeg vil fortsette å føre en besluttsom kamp i valget. SEP vil være på stemmeseddelen i en rekke delstater der det ikke kreves fysisk signaturinnsamling. I andre delstater vil vi ha status for innskriving av tilleggskandidater, deriblant i California. I løpet av de kommende ukene avholder vi kampanjemøter på nettet for å forklare sosialismens perspektiv.
Det sentrale målet med denne valgkampanjen er å bygge et sosialistisk lederskap i arbeiderklassen. Vi ber alle arbeidere og ungdommer om å treffe beslutningen som strømmer ubønnhørlig fra pandemiens virkelighet og klassestyrets karakter: Bli med i SEP og ta opp kampen for sosialisme!