Flere nylige kommentarer fra president Donald Trump om at han er interessert i å ta «en god titt» på en eventuell benådning av den tidligere NSA-kontraktøren Edward Snowden [som jobbet på kontrakt med signaletterretningstjenesten National Security Agency], har ført til høylytte fordømmelser fra det amerikanske etterretningsfellesskapet, både førende Demokrater og Republikanere, og fra foretaksmediene.

Demokrater og Republikanere med tette bånd til etterretningsagenturene har lansert en opposisjonskampanje etter at presidenten sa han ville se nærmere på saken til den tidligere NSA-kontraktøren som avslørte illegal masseovervåkning.

Under en nyhetskonferanse sist lørdag fra sin golfklubb i Bedminster i New Jersey sa presidenten til reporterne: «Det er mange, mange mennesker – det ser ut til å være en splittet beslutning – mange mener at han [Snowden] på en eller annen måte bør behandles annerledes, og andre mener han gjorde veldig dårlige ting. Jeg kommer til å ta en veldig godt titt på det.»

Disse uttalelsene sist helg var en oppfølging av kommentarer Trump ga til New York Post i et intervju publisert forrige torsdag. I det intervjuet sa Trump: «Det er mange som mener han [Snowden] ikke blir rettferdig behandlet. Jeg mener, det er hva jeg hører.» Presidenten fortsatte med å fortelle Post: «Jeg antar at DOJ [justisdepartementet] er ute etter å få ham utlevert akkurat nå? ... det er så visst noe jeg kunne se på. Mange er på hans side, det kan jeg si. Jeg kjenner ham ikke, har aldri møtt ham. Men mange mennesker er på hans side.»

I 2013 avslørte Snowden – med stor personlig risiko – for hele verden at CIA og NSA gjennomførte en massiv elektronisk spionasjeoperasjon mot USAs og verdens befolkning. Med omfattende dokumentarisk belegg viste Snowden at disse agenturene systematisk krenker grunnleggende konstitusjonelle rettigheter ved å sile gjennom datastrømmer overført over telekommunikasjonssystemer, og i all hemmelighet avlytter enkeltpersoners personlige datamaskinaktiviteter i sanntid, blant mange andre kriminelle aktiviteter.

Innen ei uke etter offentliggjøringen av hans avsløringer ble Snowden anklaget for brudd på spionasje-loven av 1917 [Espionage Act]. Etter selv å ha identifisert seg som varsleren som på en flash-drive smuglet 1,7 millioner dokumenter ut av et NSA-anlegg, flyktet Snowden for sin sikkerhet og fikk til slutt asyl i Russland, hvor har levd i tvungent eksil i Moskva siden dengang.

Blant dem som fordømte forslaget om en benådning av Edward Snowden var kongresskvinne Liz Cheney (Republikaner fra Wyoming), datter av tidligere visepresident Dick Cheney, som tvitret: «Edward Snowden er en forræder. Han er ansvarlig for den største og mest skadelige utgivelsen av klassifisert informasjon i USAs historie. Han overrakte amerikanske hemmeligheter til russisk og kinesisk etterretning, som satte våre tropper og vår nasjon i fare. Det å benåde ham ville være utilgivelig.»

Cheneys ubelagte påstand om at Snowden satte amerikanske troppers og agenters liv i fare med hans avsløringer – som ble delt med journalister fra Guardian og Washington Post, som gjennomgikk og publiserte dem – har blitt gjentatt av de som er tettest med de amerikanske etterretningagenturene. Bortsett fra å ha undergravet amerikansk imperialismes illegale spioneringsoperasjoner har det aldri blitt fremlagt noe bevis for at noen har mistet livet på grunn av Snowdens åpenbaringer.

Som svar på Cheneys tweet la Snowden på sin egen Twitter-konto ut meldingen: «twitter: museet for det selvsagt ukorrekte». Hundrevis av personer reagerte positivt på Snowdens kommentar, og refererte til ham som en «helt», der de takket ham for avsløringene og fordømte Cheney.

De to øverste kongressmedlemmene i Representantenes hus’ komité for de væpnede styrker sa at en benådning av Snowden ville være «en hån mot arbeidsstyrken for vår nasjonale sikkerhet». En uttalelse fra komitéens styreleder Adam Smith (Demokrat fra staten Washington) og kongressrepresentant Mac Thornberry (Republikaner fra Texas) sa: «Det ville være en alvorlig feiltakelse å benåde enhver som er anklaget etter spionasjeloven, som innrømmer å ha lekket sensitiv informasjon og som i årevis siden har tilbrakt sin tid som Putin-regimets gjest.»

I en annen erklæring, støttet av begge partiene, skrev tidligere kongressmedlem Mike Rogers (Republikaner fra Michigan) og representanten Dutch Ruppersberger (Demokrat fra Maryland), som begge tjenestegjorde i Husets faste etterretningskomité [Select Permanent Committee on Intelligence], i en kronikkartikkel i Washington Post: «Den eneste måten Snowden burde få returnere til USA på er for å møte rettsforfølgelse for sine handlinger.»

Rogers og Ruppersberger fortsetter med å hevde den absurde påstanden at Snowden burde ha «kommet til oss», dersom han hadde blitt «virkelig skremt av noe han var vitne til som en CIA-ansatt, eller som en NSA-kontaktør». Som alle vet, dersom Snowden hadde brakt til Kongressen sine bekymringer for NSAs enorme brudd på Den amerikanske konstitusjonen, utført med tilslutning fra politiske størrelser som Rogers og Ruppersberger, ville ingen noensinne ha hørt om ham, eller for den del den illegale spioneringsoperasjonen.

Representantenes hus’ tidligere etterretningsledere gurgler også opp bakvaskelsene som har blitt servert mot Snowdens personlige karakter siden han først gikk offentlig ut med sine avsløringer, der de skrev: «Snowdens handlinger var ikke født av prinsipper, moral eller en forpliktelse for de borgerlige friheter. De var ulovlige, opportunistiske og selvtjenende.»

Der de gjøre det klart at varsleren ikke kunne få en rettferdig rettssak om han skulle returnere til USA for å møte anklagene mot seg, skriver de: «Snowden er berettiget, som alle amerikanere, til en fri og rettferdig rettssak. Men en slik rettssak ville avsløre handlinger som dypt forrådte hans land og førte til saken mot ham om kriminell spionasje.»

Fox News Live publiserte på mandag en artikkel som fremhever det faktum at et søksmål anlagt av den amerikanske regjeringen mot Snowden har avdekket at varsleren siden 2015 har tjent $ 1,2 millioner i talehonorarer. Dommeren i saken – som tar sikte på beslaglegging av penger Snowden har tjent på memoarboka Permanent Record – gjorde denne informasjonen offentlig kjent på lørdag. Fox News Live-artikkelen er skrevet i klar opposisjon til en benådning av Snowden, og refererer Liz Cheneys tweet.

På tidspunktet for Snowdens avsløringer i 2013 brennmerket eiendomssvindleren og fjernsynskjendisen Donald Trump ham gjentatte ganger som en «spion» og en «forræder» som burde henrettes. Ifølge New York Post tvitret Trump minst 45 ganger før han tiltrådte presidentembetet at Snowden burde drepes.

I det eksklusive intervjuet med presidenten fra Det ovale kontor sist torsdag skrev Post: «Trump kommenterte på Snowden for første gang som president, etter å ha anklaget tidligere president Barack Obama for å ha spionert på hans 2016-kampanje. ‘Når du ser på Comey og McCabe, og på Brennan – og unnskyld meg, mannen som satt ved denne pulten, president Obama, som ble tatt i å spionere på min kampanje, sammen med Biden. Biden og Obama, og de ble tatt i å spionere på kampanjen,’ sa Trump.»

En kronikkartikkel publisert på Bloomberg forfattet av Eli Lake, spaltisten som dekker nasjonalsikkerhet og utenrikspolitikk, argumenterer for at presidentens forslag om benådning av Snowden er «en tankeløs ide» som «vil slå tilbake på Trump». Lake fremsetter den absurde påstanden at en benådning av Snowden ville undergrave bestrebelsene til justisminister William Barr for å få reformert FBIs anvendelse av de hemmelige overvåkningsdomstolene og å få korrigert etterretningsfellesskapets overgrep.

Lake fortsetter, ved å gå hen til å skrive: «Man kan se hvorfor Trump og noen av hans rådgivere ivrer etter å få belønnet Snowden, syv år etter hans store plyndring av statshemmeligheter. Trump tror oppriktig at den nasjonale sikkerhetsstaten Snowden avslørte urettmessig spionerte på hans 2016-kampanje, og oppildnet til en grunnløs etterforskning av hans kampanjes tilknytninger til Russland, de første to-og-et-halvt årene av hans presidentskap. Det å benåde Snowden ville derved være en måte å få tatt igjen på.»