Den 8. august sponset stiftelsen Courage Foundation en nettbasert paneldiskusjon med headingen: «Hva ville Julian Assange konfrontere i USA?» Deltakerne gjennomgikk i detalj pådrivet for å få WikiLeaks-utgiveren utlevere fra Storbritannia, og evaluerte de juridiske anliggender involvert i den første tiltalen av en journalist etter spionasje-loven [Espionage Act of 1917] noensinne, og de beskrev betingelsene Assange ville møte fra strafferettssystemet om han skulle bli oversendt til USA.

Tremannspanelet besto av Barry Pollack, Assanges amerikanske forsvarsadvokat, Jeffrey Sterling, en CIA-varslere som i 2015 ble dømt for brudd på spionasje-loven, og Lauri Love, en politisk aktivist i Storbritannia som i 2016 med hell vant mot en amerikansk utleveringsforespørsel.

Online-eventet ble moderert av den amerikanske uavhengige journalisten Kevin Gosztola, redaktør for Shadowproof.com. Courage Foundation er en internasjonal organisasjon som reiser midler til forsvar av forfulgte varslere og journalister. Organisasjonens nettsted sier at den «støtter de som risikerer liv eller frihet for å besørge betydelige bidrag til den historiske dokumentasjon.»

Den 90-minutter-lange diskusjonen, som kan sees i sin helhet på YouTube her, var betydelig fordi den samlet tre paneldeltakere som er veldig godt inneforstått med overgrepene fra den amerikanske regjeringen i utleveringsforhandlinger, de veldig mange juridiske overgrepen i saker som involverer nasjonal sikkerhet og etterretningsspørsmål, den aggressive og umenneskelige taktikken anvendt av domstolene US Eastern District Court of Virginia og US Fourth Circuit Court of Appeals, og den personlige kostnaden det medfører å slåss mot den amerikanske regjeringen for individer som får å konfrontere politisk rettsforfølgelse.

Etter introduksjoner fra Kevin Gosztola sa Barry Pollack: «Det som er enestående er å bruke spionasjeloven for å straffeforfølge en utgiver, eller en journalist. Det har aldri funnet sted før, og det er derfor mange juridiske saksanliggender som kan komme opp i denne saken, dersom Assange skulle bli utlevert, som aldri tidligere har vært underlagt domsbeslutninger, og vi vet ikke hva de kan resultere i.»

Pollack forklarte at amerikanske lover som regulerer håndteringen av gradert materiale i statens rettsforfølgelser ofte betyr at relevant informasjon ikke gjøres tilgjengelig til å kunne deles med den tiltalte. «En av de store utfordringene ved å forsvare denne typen saker er at det kan være store mengder bevismateriale som jeg, som forsvarsadvokat, ikke engang kan diskutere med min egen klient. Det gjør det ekstraordinært vanskelig,» sa Pollack.

Pollack sa at ethvert forsøk fra forsvaret side på å bruke gradert informasjon i sin sak ville kreve en «side for side, linje for linje»-gjennomgang og en tvist med regjeringen om hvorvidt forsvaret trenger å gjennomgå sin sak med staten, en praksis som ikke skjer for noen annen føderal domsstol.

Pollack la til at saksbetingelsene før rettssaken for Assange ville innebære de mest drakoniske forhold: «Etter all sannsynlighet ville han være i administrativt forvaring, og ville ha veldig liten tilgang, om noen, til besøkende, til e-post eller engang til snail-post [ordinær postgang] på grunn av regjeringens bekymringer for at han har hatt innsikt i klassifisert informasjon.»

Jeffrey Sterling er én av syv personer som ble anklaget for brudd på Espionage Act under Obama-administrasjonen, ei liste som inkluderer Edward Snowden og Chelsea Manning. Alle ble de beskyldt for å ha tilgjengeliggjort gradert informasjon til utgivere. Sterling, som er afrikaner-amerikaner, ble målrettet av den amerikanske regjeringen som gjengjeldelse for søksmålet om diskriminering han anla mot CIA i 2000. Søksmålet ble til slutt avvist fordi regjeringen, med rettens medhold, argumenterte for at hans sak, om den skulle gå videre, ville avsløre statshemmeligheter.

Sterling ble dømt den 26. januar 2015 for en tiltale om å ha avslørt gradert informasjon til New York Times-journalisten James Risen, etter at han ble arrestert et tiår etter at han hadde forlatt amerikansk etterretning. Han avtjente tre-og-et-halvt år i fengselet Federal Correctional Institution of Englewood i Colorado.

Sterling snakket i detalj om den behandlingen han ble utsatt for av domstolene og fengselsmyndighetene, så vel som hvordan de anklaget for brudd på nasjonale sikkerhetsinteresser blir trakasserte av totaliteten av den amerikanske regjeringen. Han forklarte om da han ble arrestert: «De behandlet meg som en terrorist. De trodde, at skulle jeg bli sluppet fri da ville jeg gå ut og begynne å myrde CIA-ansatte. Dommeren mente det. Domstolen Fourth District trodde på alt regjeringen sa.»

Sterling sa at formodningen om uskyld ikke eksisterte i hans tilfelle. «Deres syn var: Dersom du er en tiltalt, da er du skyldig. Vi kommer til å gjøre alt for å isolere deg, og få straffet deg,» uttalte han.

Lauri Love ble stilt for domstolen Westminster Magistrate’s Court i London – samme domstol Assange ble brakt til før starten av hans utleveringsforhandlinger – den 28. og 29. juni 2016, i forbindelse med USAs påstander om at han hadde hacket en server tilhørende det føderale rettsvesenet, og at han hadde publisert en video som protesterte mot behandlingen av internettaktivisten Aaron Swartz, som hadde begått selvmord få dager tidligere.

USA fremmet to separate anklager mot Love, for angivelige «innbrudd på tusenvis av datasystemer i USA, og andre steder – inkludert datanettverkene til føderale agenturer – for å få stjålet enorme mengder konfidensielle data,» og krevde utlevering til New York. I februar 2018 avgjorde Storbritannias høyesterett til fordel for Love, og blokkerte med det hans utlevering, mens den samtidig dømte at det «ikke ville være undertrykkende å rettsforfølge Mr. Love i England for lovbruddene».

Love fortale om utleveringsprosessen, og fortalte: «Det er veldig vanskelig å forsvare seg mot utlevering, fordi du aldri er i stand til å snakke rettet mot anklagene, eller legitimiteten av anklagene, eller den juridiske berettigelsen av anklagene, fordi de alle blir håndtert hypotetisk. Det eneste vi kunne snakke om var min helse, fysisk og mentalt, og forholdene som jeg ville konfrontere i forvaring i USA.»

«Vi hadde flere ekspertvitner som snakket om hvor forferdelige – jeg tror de fleste forestiller seg at forvaring og fengsel er lite hyggelige steder, men de er ikke i stand til å forestille seg hvor ille det kan være – når det gjelder en som kan lide av depresjon, og potensielt har selvmordstanker. ‘Løsningen’ på dette i amerikansk forvaring er å bli satt, effektivt sett, i en slags isolert innesperring. Det kalles suicide watch.»

«Du er fjernet fra fengselssamfunnet, du har et annen individ som følger med deg i cella, det er vanligvis ikke utdannet medisinsk fagpersonell, eller engang en av fengselspersonalet, de er ofte en annen innsatt som gjør jobben for noen ekstra poengpunkter. Og du kan bli kledd opp i forferdelige klær, som kalles en selvmords-smokk, som er som ei tvangstrøye. Det er spesielle klær for å gjøre det vanskeligere å kunne begå et selvmord. Av sakkyndige, deriblant FN, har det blitt fastlagt at utvidet isolert innesperring, til-og-med korte perioder med isolert innesperring, tilsvarer tortur.»

Moderatoren Gosztola spurte deretter Pollack om jurisdiksjonen USA har hevdet over Julian Assange. Dette aspektet av Assanges forfølgelse var «enestående» og «virkelig skremmende», sa Pollock. «Du snakker om en som ikke er amerikansk statsborger, som ikke har noen tilknytning til den amerikanske regjeringen – som aldri har inngått noen form for arbeidsavtale eller ikke-avsløringsavtale med den amerikanske regjeringen – som ikke er i USA, han er i Storbritannia, en australsk statsborger i Storbritannia, og likevel hevder USA deres jurisdiksjon over ham.»

Pollack forklarte de globale implikasjonene av Assanges sak: «Det betyr bokstavelig talt at USA kan og vil kreve jurisdiksjon over enhver journalist, hvor som helst i verden. Og grunnlaget for dét er at dersom du publiserer gradert amerikansk informasjon, etter USAs formening, da har du begått lovbrudd i USA, og USA har jurisdiksjon over deg. Du har publisert deres dokumenter. Og under denne teorien er enhver journalist i verden i fare dersom de skulle publiserer noe som USA anser å være av nasjonal forsvarsinformasjon, og dét betyr et eller annet som er i strid med USAs interesser.»

Da Jeffrey Sterling svarte på spørsmålet om jurisdiksjon sa han: «Jeg tror det taler til den overtydelige karakteren av hvordan spionasjeloven blir brukt. Min sak, eksempelvis hva angår jurisdiksjon, regjeringen konstaterte ikke gjennom hele min rettssak når, hvor eller hvordan jeg angivelig – jeg var uskyldig for anklagene – lekket denne klassifiserte informasjonen. En del av deres bestrebelser for å hevde jurisdiksjon var boka, den beryktede boka som lå til grunn for rettssaken mot meg.»

«Det er latterlig, det er over alle horisonter. Som jeg har sagt på Twitter mange ganger, bruken av spionasje-loven er pervers ... Dersom USA skulle lykkes med å få utlevert Julian Assange, da vil enhver journalist bli utsatt for den slags gjengjeldelse, av den amerikanske regjeringen.»

Dersom Assange skulle bli utlevert og stilt for retten for lovbrudd mot spionasje-loven da ville det ikke være noe offentlig-rettslig forsvar tilgjengelig for ham. Som Pollack forklarte: «Hvorvidt du publiserer forsvarsinformasjon eller ikke, eller hvorfor du gjorde det, det har ikke noe å si. Og dessuten er jeg ikke i tvil om at den amerikanske regjeringen vil innta det standpunkt at ... Julian ikke engang burde få lov til å beskrive hvorfor han publiserte det han publiserte, og vi ville ikke engang kunne vise at det han publiserte var nyhetsverdig.»

Pollack tok deretter for seg hvordan USA vil forsøke å nekte Assange hans grunnleggende rettigheter: «Vi vil absolutt hevde at statuttet, dersom det ikke er et forsvar av allmenn interesse, må være et brudd på det første endringstillegget [First Amendment], som det angår en utgiver.»

«USA vil innta den posisjonen at Julian Assange ikke har noen rettigheter angående Det første endringstillegget. Deres syn vil være at fordi han ikke er amerikansk statsborger han har ikke noen rettigheter. Bare tenk på ironien her. De kan straffeforfølge en australsk statsborger som publiserer i Storbritannia, dra ham over til USA og deretter si at fordi du ikke er amerikansk statsborger har du ikke rettighetene fastlagt i Det første endringstillegget, som en amerikansk statsborger ville hatt.»

I den videre diskusjonen sa Lauri Love: «En okkuperende makt i en frivillig aggresjonskrig hadde militærpersonell som begikk krigsforbrytelser, myrdet journalister i kaldt blod, og deretter avslørte utgivere disse krigsforbrytelsene for verden. Og nå blir det britiske rettsvesenet spurt om hvorvidt utgiveren skal leveres ut til nettopp det regimet som i siste instans hadde ansvaret for utføringen av disse krigsforbrytelsene. For å etablere en presedens for ting man ikke skal gjøre.»

«Jeg tror ikke jeg kan forestille meg en mer alvorlig trussel mot den transparensen som er underliggende for frihet og demokrati i verden.»

Courage Foundation-nettmøtet reiste mange av de grunnleggende og seriøse anliggendene som Assange, hans juridiske team og hans venner og familie konfronterer i løpet av de kommende ukene og månedene, der USA presser på med deres vendetta mot WikiLeaks-journalisten. Diskusjonen fortjener et bredt publikum.

Som World Socialist Web Site gjentatte ganger har understreket må kravet om frihet for Julian Assange, og forsvaret av de grunnleggende demokratiske rettighetene som er under angrep fra amerikansk imperialisme tas opp av arbeiderklassen, og bli gjort til et sentral element av kampen for sosialisme på verdensskala.