Republikanernes nasjonalkonvensjon (RNC), som ble åpnet mandag kveld, må arbeiderklassen ta som en seriøs advarsel. Dette eventet er av en tvers igjennom fascistisk karakter. Det bringer til skue de mest reaksjonære kreftene i det amerikanske samfunnslivet: rasister, antisemitter, rabiate antikommunister og militarister.
Slik er den råtne karakteren av det offisielle politiske systemet at menneskehetens bunnskrap tildeles timevis av prime-time fjernsynskringkastning, og behandles seriøst som en legitim del av det offentlige samfunnsliv. Disse kreftene har veldig reelle utsikter til å befeste deres posisjon i front for den mektigste imperialiststaten på planeten.
Verbale frontalangrep mot sosialisme og åpne appeller til rasisme og fremmedfrykt spys ut over eteren, med liten eller ingen motbør innenfra medieetablissementet. Tvert imot, ett tv-nettverk – Fox – er fullt og helt viet utbredelsen av slike synspunkter, mens de andre tilbyr lite annet enn halvhjertede korrigeringer, som om et fire-dager-langt fascist-propagandashow bare fordrer så vidt det er av faktasjekking.
Konvensjonens åpningskveld bekreftet faren WSWS og Socialist Equality Party (SEP) konsekvent har advart for: Donald Trump og Det republikanske partiet søker å få etablert en autoritær, personalistisk bevegelse, en amerikansk form for fascisme, som ville slå ned på motstandere med bruk av brutal makt.
Trump har ikke bare et rent valgperspektiv. Hans nasjonale partistevne er i seg selv en demonstrasjon av det faktum, siden det først-og-fremst er innrettet på å piske opp antisosialistisk hysteri i hans høyreorienterte base, og berettige forebyggende tiltak fra politiets og militærets side, så vel som fra ultra-høyreorienterte paramilitære styrker.
Hva valgkampen angår regner ikke Trump med å få overbevist et flertall av det amerikanske folket om å støtte seg. Han vant ikke flertallet av stemmene i 2016-valget, og han er den første amerikanske presidenten som har gått gjennom en hel periode i embetet uten noensinne å ha oppnådd støtte av et flertall av det amerikanske folket – ikke i én eneste meningsmåling.
Han tar sikte på å skape en atmosfære der det er nok usikkerhet rundt utfallet av avstemmingen – med sine påstander om massiv svindel, direkte sabotasje av postvoteringen og innsatser for å forpurre den personlige fremmøte-avstemmingen ved mobilisering av politiet, lensmenn og immigrasjonsagenter ved valgurnene – at han kan gjøre krav på å beholde makten.
Ingen Demokrat har svart på Trumps erklæring, som ble fremsatt i forrige uke, om at valgutfallet kunne forbli ukjent i flere uker, eller til-og-med måneder etter at stemmelokalene stenger den 3. november. Dette viser bare Det demokratiske partiets uansvarlige evneveikhet og manglende seriøsitet.
Det er ikke slik at det er noen bred støtte i den amerikanske befolkningen for Trumps fascistiske synspunkter. Tvert imot, trenden er til venstre, og spesielt blant arbeidere og ungdommen. Men det er en utbredt og gjennomgående berettiget fornemmelse av at Det demokratiske partiet ikke er noe alternativ, at det ikke har noe å tilby arbeidende mennesker.
Millioner av arbeidende mennesker avviser Republikanernes nasjonalkonferanses store løgn, påstanden at Trump har mobilisert en effektiv respons på koronaviruspandemien, som har smittet nesten seks millioner og drept mer enn 180 000. USA har fire prosent av verdens befolkning, men representerer 25 prosent av Covid-19-tilfellene, og 23 prosent av dødsfallene. I sin udugelige, korrupte og svake respons på pandemien har Trump-administrasjonen og den amerikanske styringsklassen demonstrert amerikansk kapitalismes fullstendige fiasko.
Den faren som konfrontere arbeidende mennesker kommer ikke fra den iboende styrken til Trump-leiren, men fra Det demokratiske partiets dødvekt, som søker å få undertrykt den virkelige opposisjonen mot ville-være Mussolini-figuren i Det hvite hus, som kommer nedenfra – streikene og arbeidsnedleggelsene av lærere, bilproduksjonsarbeidere, lageranlegg- og logistikkarbeidere, utløst av pandemien, og de massive og enestående folkelige protestene mot politivold og rasisme.
I stedet for å si hva som er – at Trump foretar trekk for å få etablert et autoritært regime – og å appellere til det amerikanske folket mot dette, søker Demokratene å innynde seg hos seksjoner av Det republikanske partiet selv: De tidligere guvernørene, senatorene og militær-etterretningsoperatørene som ble paradert foran partistevnet som nominerte Joe Biden og Kamala Harris.
Samtidig søker de å få splittet arbeiderklassen langs skillelinjer basert på hudfarge og identitet, der de uopphørlig setter hudfarge og etnisitet opp til fortrengning av klasse, og beskylder hvite som helhet for hudfarge-diskriminering og vold, som er produkter av kapitalisme og kapitaliststaten. Denne vektleggingen av identitet basert på hudfarge (og kjønn) gir faktisk Trump og ultrahøyre en åpning for å kunne appellere til hvite arbeidere som er utsatt for ødeleggelsen av deres arbeidsplasser og levestandarder under innvirkningene av koronaviruspandemien og den økonomiske kollapsen den har utløst.
Trump vant 2016-presidentvalget fordi Det demokratiske partiet gjorde et poeng av å demonstrere sin fiendtlighet overfor arbeiderklassen, særlig i det industrielle Midtvesten, sentrum for ødeleggelsen av arbeidsplasser og lønninger i løpet av de åtte årene av Obama-Biden-administrasjonen.
Demokratenes stemmegrunnlag kollapset, ikke bare i rurale og småbyområdenes arbeidsklassestrøk, men også i de indre bydelene av Milwaukee, Detroit og Philadelphia, og vippet med dét delstatene Wisconsin, Michigan og Pennsylvania over til Trump, og med dem, Det hvite hus.
Med nomineringen av den høyreorienterte Biden-Harris-valgseddelen stiller Det demokratiske partiet til 2020-valget med samme strategi som i 2016, og det gjør ingen appell til arbeiderklassen og det søker å befeste sin stilling som det favoriserte partiet for Wall Street og militær-etterretningsapparatet.
I deres første fellesintervju etter forrige ukes partistevne stilte Joe Biden og Kamala Harris opp på ABC News sist fredag kveld. I forløpet av nesten én time nevnte de ikke fattigdom, sult, hjemløshet eller avkuttingen av den ekstra føderale arbeidsledighetsytelsen på $ 600 per uke, som rundt regnet 28 millioner arbeidere, permitterte på grunn av koronaviruspandemien, var avhengige av for deres overlevelse.
Ved deres ignorering av den økonomiske nøden som forener millioner av arbeidende mennesker av alle hudfarger og kjønn, opptrer Demokratene som om det ikke var noen alvorlig krise, i et land der nesten 200 000 har omkommet i pandemien, og 28 millioner er arbeidsløse. Trump har et program – den tvungne undertrykkingen av sosiale motsetninger ved hjelp av fascistmetoder. Demokratene har ikke noe program, bortsett fra å hevde at kapitalismens redsler ville bli gjort mer utholdelige dersom de ble pålagt av et mer «mangfoldig» utvalg av styrere.
Socialist Equality Party (SEP) tar kampen mot Trump og fascisme seriøst. Nettopp derfor er vi helt imot og avviser politikken til Det demokratiske partiet, og til alle dette partiets politiske apologeter, fra de liberale forfekterne av identitetspolitikk, til de korrupte fagforeningene og de eks-radikale fra pseudo-venstre. Trump kan ikke bekjempes uten et sosialistisk program som mobiliserer arbeiderklassen, potensielt den mektigste styrken i samfunnet, på en klassebasis.
Trump peker vedvarende på de stigende børsindeksene Dow Jones Industrial Average, S&P 500 og NASDAQ. Sånn sett er han ærlig og oppriktig: Han har styrt landet for Wall Streets interesser. Demokratene representerer det samme støttegrunnlaget, men dette faktum prøver de å skjule for arbeiderklassen, samtidig som cash fra de store bankene og børsen flommer over i Biden-kampanjens valgkister.
Den demokratiske partiets essensielle rolle er å få kvalt sosial opposisjon mot kapitalismen. De er fullt og helt for motstand mot Trump, så lenge det ikke griper inn mot Wall Streets sosiale interesser. Men arbeiderklassens voksende bevegelse i opposisjon til kapitalismen byr det eneste mulige grunnlaget for en reell kamp mot Trump og finansoligarkiet, som han er den mest korrupte og reaksjonære representanten for.