Amerikansk imperialisme langer ut mot Russland og Kina, med tiltakende innenlandskrise

Midt i en utdypende politisk krise innenlands, gjort desto mer eksplosiv av den pågående Covid-19-pandemien, har USA den siste uka gjennomført en simultan eskalering av landets konflikter med Russland og Kina.

I en svimlende samling av utfordrende duelleringer, eskalerende gester og åpne sammenstøt, har USA, nesten på daglig basis, oppildnet konflikter som involverer verdens største kjernevåpenmakter, som raskt kan spinne ut av kontroll.

Det mest direkte sammenstøtet var da et russisk kjøretøy som var del av en konvoi i Syria, kjørte inn i et amerikansk pansret kjøretøy, som det russiske militæret sa forsøkte å blokkere den russiske patruljen, og etterlot amerikansk personell «skadet».

Sammenstøtet var det mest direkte erkjente mellom amerikanske og russiske militære styrker under hele den nesten ti-år-lange Syria-krigen. (I 2018 var amerikanske soldater involverte i en fire-timer-lang skuddveksling med syriske regjeringsstyrker, som inkluderte russiske militærkontraktører, men der ingen russiske regjeringstropper var involvert.)

Kollisjonen førte til forlangender om gjengjeldelse fra det amerikanske politiske etablissementet, og spesielt fra Trumps angivelige politiske opponenter i Det demokratiske partiet. Mandag erklærte Demokratenes presidentkandidat Joe Biden at den amerikanske presidenten burde gjøre det klart at «det vil være en tung pris å betale om de tør å røre ved en amerikansk soldat».

Han la til: «Det er rapportert at russiske styrker nettopp angrep amerikanske tropper i Syria, og såret medlemmer av våre styrker. Hørte dere presidenten si ett eneste ord? Løftet han én finger? Aldri før har en amerikansk president spilt en så underordnende rolle for en russisk leder.»

På mandag kunngjorde det amerikanske militæret at de i løpet av de neste ti dagene ville gjennomføre øvelser med skarp ammunisjon bare 112 kilometer fra Russlands grense.

Sist fredag fløy US Air Force seks atomvåpenberedte US B-52-bombefly over 30 NATO-land, i en vesentlig maktopptreden. To av bombeflyene gjennomførte overflyvning av USA og Canada, mens ytterligere fire fløy over de europeiske NATO-statene.

Da to av bombeflyene fløy over Svartehavet ble de avskjært av to russiske jagerfly som krysset 30 meter foran et av bombeflyenes neseparti, og angivelig forpurret flyets evne til å opprettholde kurs og balanse.

Dagen før kom den russiske ubåten Omsk, som fører styrte missiler, opp til overflata utenfor kysten av Alaska. Omsk hadde vært en av 50 russiske fartøy som deltok i øvelser med skarp ammunisjon i Beringshavet. Den 27. august publiserte det russiske militæret en video av ubåten der den avfyrte en av sine missiler.

Sist torsdag sendte også den amerikanske luftforsvarskommandoen NORAD [North American Aerospace Defense Command] opp to F-22-kampfly for å avskjære tre grupper av russiske militære patruljefly på maritime oppdrag utenfor kysten av Alaska.

Samtidig som Washington jekker opp spenningene med Russland eskaleres også konflikten med Kina. Den 24. august publiserte Wall Street Journal en artikkel av forsvarsminister Mark Esper, der han erklærte: «Pentagon er forberedt for Kina», der han fordømte det kinesiske militæret (PLA) som Det kinesiske kommunistpartiets instrument.

Esper deltok deretter i militærøvelsene Rim of the Pacific 2020 [Stillehavets kyster], som ifølge Pentagon omfattet «mer enn 16 000 runder håndvåpen-skudd avfyrt, over 1 000 grovkalibervåpen avfyrt, 13 missiler anvendt».

På onsdag, mens øvelsene pågikk, skjøt Kina ut en serie såkalte «hangarskipdreper»-missiler i Sør-Kinahavet. Disse missilene er angivelig i stand til å senke amerikanske hangarskip, og med dét potensielt sende militær-hardware for milliarder av dollar, og tusener av amerikansk marinepersonell og flyvere, til havets bunn.

Missilutskytningene ble ledsaget av en krigersk lederartikkel i Global Times, som erklærte: «Vi kan meddele det amerikanske militæret at PLA ikke vil skyte det første skuddet, men DF-21D og DF-26B kan bli det andre.»

Dagen etter tvitret Esper en video av seg selv som beskuet en missiloppskyting til sjøs, for deretter uten forklaring å slette tweeten. Som respons på de kinesiske missil-utskytingene utførte USA enda en «operasjon av fri navigering» i farvann Beijing hevder råderett over. Denne utviklingen etterfølger USAs utenriksminister Mike Pompeos påstand fra den 14. juli om at alle Kinas krav i Sør-Kinahavet er «illegale».

Denne siste runden av militær duellerende utfordring rettet direkte mot Russland og Kina, den mest aggressive i nyere tid, følger opp fjorårets amerikanske tilbaketrekning fra INF-traktaten om atomvåpenbestykkede mellomdistanse-missiler [Intermediate Range Nuclear Forces], som med det innledet et vesentlig nytt atomvåpenkappløp med Russland og Kina. Trump-administrasjonen har videreført og eskalert Obamas Hvite hus’ multi-billioner atomvåpenoppbygging, og har understreket behovet for å bygge små «anvendelige» atomvåpen.

Den systematiske opptrappingen av spenningene med Russland og Kina er i tråd med Washingtons doktrine om «stormakt-konflikt», beskrevet i militærdoktrinen 2018 National Defense Strategy, som erklærer: «Mellomstatlig strategisk konkurranse, ikke terrorisme, er nå den viktigste bekymringen for USAs nasjonale sikkerhet.»

Mens forberedelser for å utkjempe en «varm krig» med Russland og Kina har pågått i årevis har disse konfliktene blitt dramatisk akselerert av krisen utløst av Covid-19-pandemien.

Den amerikanske styringsklassen, som konfronterer en sosial katastrofe hjemme, med 180 000 mennesker døde og titalls millioner arbeidsledige, langer ut desperat rundt seg. Med millioner av personer som har deltatt i demonstrasjoner mot politivold, og en voksende stemning av militant kamp i arbeiderklassen, er det en veldig reell fare for at Trump-administrasjonen, der den taler for styringsklassen som helhet, i krig kan se virkemidlet for å avlede interne sosiale spenninger utad.

Der arbeidere over hele landet nå trer inn i kamp mot styringsklassens pådriv for å tvinge dem tilbake til arbeid under usikre betingelser må de reise politiske krav. Blant de mest kritiske er kampen mot krig, gjennom mobiliseringen av den globale arbeiderklassen til en felles kamp mot kapitalistsystemet.

Loading