Strategien for «flokkimmunitet» som blir ført av styringsklassen er ubønnhørlig knyttet til pådrivet for å gjenåpne skoler. Etter at billioner av dollar av skattebetalernes midler ble sugd over i de svimlende velbeslåttes hvelv, har de ubønnhørlige krisetiltakene for å få hentet ut merverdi på nakken av arbeiderklassen steget til et nytt nivå av vanvidd. Det skal ikke bli flere nedstengninger, og den uunnværlige faktoren det er å få brakt hele nasjonen tilbake til arbeid er betinget av å få slått alle skoledører åpne og få brakt elevene tilbake til klasserommet.
Lærernes og deres lokalsamfunns nåværende kamp for å redde liv og få demmet opp for pandemiens stigende tidebølge har ført arbeiderklassen inn i en direkte konflikt med kapitaliststyrerne, som forlanger at de overholder deres diktater. Enhver lærer som vil ønske å forstå styringsklassenes faktiske hensikt, bør stille seg spørsmålet: Hvorfor ble lærere utnevnt av Trump-administrasjonen og den føderale folkehelse-etaten CDC – Sentre for forebygging og kontroll av sykdommer – som «kritiske infrastrukturarbeidere»?
Dr. Mike Ryan, den irske veteran-epidemiologen og talsperson for Verdens helseorganisasjon (WHO), uttalte seg om oppfordringen til å føre en politikk for «flokkimmunitet», der han sa: «Mennesker er ikke flokker eller besetninger. Begrepet er bare relevant for feltet dyrehushold, der et individuelt dyr, i den forstand, ikke betyr noe ut fra perspektivet av de brutale økonomiske betraktningene som ligger bak disse beslutningene. Bruken av begrepet kan føre til veldig brutal kalkulering, som ikke setter mennesker og liv og lidelse i sentrum for denne ligningen.»
Selv den ærverdige dr. Anthony Fauci, direktør for NIAID [National Institute of Allergy and Infectious Disease], må stilles til ansvar, siden han den 29. juli på konferansen til Den amerikanske lærerføderasjonen [American Federation of Teachers], med AFT-presidenten Randi Weingarten til stede, sa: «I mange henseender, beklageligvis, selv om dette kan høres litt skremmende og røft ut, jeg mener ikke at det skal oppfattes slik, er det slik at dere faktisk kommer til å være del av eksperimentet, av læringskurven, av det vi trenger å få vite. For husk, tidlig, da vi stengte ned landet, som det da var, da ble skolene lukket. Så vi vet ikke den fulle innvirkningen. Vi har ikke den totale databasen, for å kunne vite hva som er å forvente.»
Helsingforserklæringen, vedtatt i 1964, satte helt i front de etiske prinsippene for forskning angående menneskelig eksperimentering. Proklamasjonen er moralsk bindende for leger, en forpliktelse som overstyrer enhver nasjonal eller lokal lovgivning eller forskrift – det å respektere individet, dets rett til selvbestemmelse, og retten til å treffe frivillig informert beslutning om deltakelse i enhver forskning. Ifølge retningslinjene som er etablert i erklæringen er etterforskerens første forpliktelse overfor pasientens eller den frivilliges velferd, foran vitenskapens eller samfunnets interesser. Lærere, foreldre og elever/studenter har blitt sårbare befolkningsgrupper, ettersom de er truet av fattigdom og hjemløshet dersom de motstter seg de ondskapsfullt forbryterske betingelsene som blir pålagt dem av kampanjen for å gjenåpne handelsvirksomhet og skoler.
Gjentatte ganger har det politiske etablissementet og fagorganisasjonslederne forsøkt å avvæpne lærere med platityder om barnas psykologiske behov, der de ofte hevder at barna er resistente mot infeksjonene forårsaket av viruset SARS-CoV-2. President Trumps kommentarer til Fox News er bare de mest nakne og slående uttrykk for denne politikken: «Det vil forsvinne som ting forsvinner, og mitt synspunkt er at skolene burde være åpne. Hvis du ser på barn, barn er nesten ... og jeg vil nesten si definitivt, immune mot denne sykdommen ... de har bare ikke noe problem ... vi må åpne skolene våre.»
Men, nylige studier har fremkommet som demonstrerer den potensielle dødeligheten av skoleåpninger. Dét er den vitenskapen lærere og foreldre må bevæpne seg med, for å forsikre at deres motstand mot staten er basert på den grunnfaste vitenskapelige forståelsen at viruset først og fremst må begrenses, kontrolleres og utryddes før lokalsamfunn kan være forsikret at deres barn og lærere kan gjenoppta akademiske relasjoner på skolene.
Flokkimmunitet er motstanden mot spredningen av en smittsom sykdom i en befolkning, som er resultatet dersom en tilstrekkelig høy andel er immune mot sykdommen. Denne immuniteten kan besørges gjennom en vaksine, som er tilfelle med meslinger, polio og andre sykdommer som det har lyktes å begrense gjennom systematiske folkehelsekampanjer.
I relasjon til koronaviruset, der det enda ikke forligger noen vaksine, har imidlertid flokkimmunitet ingen legitim anvendelse. Det refererer til den naturlige immuniteten forårsaket av at mennesker blir smittet av sykdommen og så overlever den, fordi deres immunforsvar har produsert antistoffer for å bekjempe den. Imidlertid, gitt den høye dødsraten, dersom et flertall av befolkningen pådrar seg Covid-19 og følgelig utvikler den nødvendige immuniteten, da vil i prosessen millioner dø i USA, og titalls millioner på verdensbasis.
I alle henseender indikerer seroprevalensstudier, som måler antistoffet mot viruset i befolkningen, at mindre enn 10 prosent av den amerikanske befolkningen nå kan ha oppnådd immunitet. Forskere har lagt til grunn at for å oppnå flokkimmunitet vil det kreve at nærmere 70 prosent av befolkningen må ha antistoffer. Det er fortsatt en lang vei å gå for å oppnå det nivået av befolkningsimmunitet.
Dr. Maria Van Kerkhove, teknisk leder for Covid-19-pandemien i WHO, sa under en nylig presseorientering: «Det betyr at en stor andel av befolkningen fortsatt forblir utsatt. Studier pågår for å dokumentere immunresponsen mot viruset, for å se hvor sterk den er, og hvor lenge den varer. Vi har enda ikke et fullstendig bilde av dette.»
Politikken for flokkimmunitet: Tilfellet Sverige
Anders Tegnell, Sveriges sjefepidemiolog, en forkjemper for en kontrollert tilnærming for å utsette de mindre sårbare for viruset, skrev i en e-post den 14. mars til sin finske kollega, Mika Salminen: «Ett punkt kan tale for å holde skolene åpne, det å kunne oppnå flokkimmunitet raskere.» Salminen repliserte: «Vi har også vurdert det, men over tid kommer barna fortsatt til å spre infeksjonen.» Tegnell skrev tilbake, som svar: «Sant, men sannsynligvis mest til hverandre, på grunn av den ekstremt alder-stratifiserte kontaktstrukturen vi har.»
Johan Giesecke, som tjente som statsepidemiolog fra 1995 til 2005, skrev i mars til et svensk forsikringsselskap: «Jeg tror at viruset kommer til å feie som en storm over Sverige, og i utgangspunktet smitte alle i løpet av én eller to måneder. Jeg tror at tusenvis allerede er smittet i Sverige ... alt vil ta en slutt når så mange har blitt smittet, og derfor blitt immune, at viruset ikke har noe annet sted å gå.» Ungdoms-, videregåendeskoler og universiteter ble gjenåpnet i juni.
** image 3; caption: Kumulative nye bekreftede Covid-19-tilfeller per million: Sverige, Norge, Finland, Danmark og Tyskland
Denne politiske orienteringen var en total fiasko. Da Sverige ble sammenlignet med nabolandene, fortsatte Sveriges tilfeller, etter den første oppblomstringen som førte til nedstengninger, fem ganger høyere. Det som er interessant å merke seg er at så snart ungdomskoler, videregåendeskoler og universiteter ble gjenåpnet i juni, og nedstengninger ble hevet, doblet oppsvinget av nye tilfeller seg, mens daglige Covid-19-tilfeller i Danmark, Finland og Norge fortsatt ble undertrykt. Når kumulative dødsfall sammenlignes med USA, kan Sveriges politikk sees for hva den var – et flokkslakt.
Ifølge STAT News var «den svenske tilnærmingen å la næringsvirksomheter i vesentlig grad forbli åpne. Først så det ut til å fungere, med et dødstall som ikke var i nærheten av hva det var i land som Italia, Spania og Storbritannia. Men selv om Sverige ble hyllet som en modell, steg tilfellene jevnt og trutt, og dødsraten overstiger nå USAs. Sverige syntes heller ikke å ha avverget den økonomiske skaden landet hadde som mål å unngå.»
I en nylig publisering i The Lancet, som svar på korrespondanse fra Johan Giesecke, skrev 21 svenske forskere den 8. august: «Gieseckes videre påstand om at fra-og-med den 29. april er 20 til 25 prosent av Stockholm-regionen smittet, tjener bare til å styrke hans formening om ikke-rapporterte tilfeller. Men denne påstanden er basert på et smalt syn på tilgjengelige data på det tidspunktet. Av de tre foreløpige og upubliserte serologistudiene fra Stockholm i april, var bare én studie, som testet 527 av 2 000 helsetjenestearbeidere på ett enkelt sykehus, nær dette estimatet (20 prosent seropositive). Estimater fra lokalsamfunn varierer imidlertid fra 7,5 til 10 prosent, og antyder betydelig klynging.»
Flokkimmunitet var ikke en politisk orientering basert på vitenskap, men et politisk tiltak formulert i vitenskapelig sjargong for å berolige befolkningen til å tilpasse seg, som et fait accompli, det som var forebyggbart og som fortsatt er til å kunne stanses. Dét krever imidlertid å erkjenne at på verdensbasis er sosialisme kuren for å utrydde denne pandemien, en sykdom som brøt ut som et biprodukt av forutsetninger skapt av kapitalismen.
Befolkningsstudier om barn og skoler
Faktisk har data om barn, Covid-19 og innvirkningen på samfunnet vært begrenset. Som til-og-med dr. Fauci innrømmet, så snart skolene ble stengt var det vanskelig å fastslå barnas rolle i spredningen i samfunnet, selv om som nevnt ovenfor, det ikke var noen grunn til å anta at barn var ugjennomtrengelige, eller ikke-smittsomme.
Ved midten av mars, over en periode på ti dager, stengte alle 50 delstater K-12 skolene og barnehagesentre, med nesten alle collages [høyskoler] og universiteter som fulgte etter. Antallet barn berørte inkluderte 21 millioner i barnehager, 57 millioner i K-12-skoler og 20 millioner college-studenter, eller nærmere 30 prosent av landets befolkning. De raske tiltakene som ble truffet hadde vært basert på tidligere erfaringer med pandemiske respiratoriske patogener, hvilket betyr at embetsfunksjonærer tydelig forsto potensialet for at barn både var sårbare for å pådra seg infeksjoner og kunne overføre visruset til andre. Nedstengningene, inkludert de raske lukkingene av skoler, førte til en betydelig reduksjon i overføringen av viruset i lokalsamfunn, og reddet uten tvil en stor mengde liv.
Forfatterne Auger et al., i deres studie publisert i JAMA Network den 29. juli, plasserte innvirkningen av stengingen av skoler på pandemien i en nasjonal sammenheng, og fant at i løpet av perioden fra den 9. mars til den 7. mai var skolestenging assosiert med en 62 prosent relativ nedgang i Covid-19-forekomster per uke, som tilsvarte en estimert absolutt forskjell på 424 tilfeller per 100 000 av befolkningen. I tillegg var skolestenging assosiert med en relativ nedgang på 58 prosent i dødelighetsraten per uke, en absolutt reduksjon av 12,6 dødsfall per 100 000 innbyggere. Når vi tar den amerikanske befolkningen i betraktning innebærer dette at skolestengingen var assosiert med 1,37 millioner færre Covid-19-tilfeller over 26 dager, og 40 600 færre dødsfall i løpet av 16 dager. Dette er ganske vesentlige tall.
I en studie publisert i Nature så Hsiang et al. på effekten av storskala-begrensningspolitikk for Covid-19-pandemien i seks land, medregnet USA. De fant at virusinfeksjonen ble doblet hver tredje dag før de initierte nedstengningstiltakene på tvers av hele landet. Men innen den 6. april, da det var 36 5304 tilfeller, anslår de 4,8 millioner færre tilfeller utviklet på grunn av tiltakene for å stenge skoler, handelsvirksomhet og alt ikke-essensielt arbeid. Over de seks landene forhindret, eller forsinket inngrepene opp mot 61 millioner bekreftede tilfeller.
I en nylig studie publisert i The Lancet den 30. juli rapporterte forskere fra University College London om en modelleringsanalyse de utførte for å bestemme den optimale strategien for gjenåpning av skoler. Under flere scenarioer, som inkluderte hybrid versus heltidsskole og ulike kontaktsporings- og testingstrategier, konkluderte de med at før skoler og lokalsamfunn burde gjenåpnes, måtte en tilstrekkelig bred dekning av et testing-sporing-isoleringsprogram implementeres for å unngå ei sekundær Covid-19 bølge. Forfatterne skriver: «Våre modelleringsresultater antyder at gjenopptakelsen av full skolegang uten en effektiv testing-sporing-isoleringsstrategi vil resultere i en R0 [vekstfaktor for overføringer] på over én, og ei resulterende andre bølge av infeksjoner som vil toppe seg i desember 2020, og være 2,3 ganger størrelsen av den opprinnelige Covid-19-bølga.»
Selv om USA ikke er Storbritannia, og de sosiale interaksjonene varierer betydelig, fremhever studien som en generell analyse det presserende behovet for en robust folkehelsestrategi for sporing-testing-isolering. Disse befolkningsstudiene understreker ikke bare hvordan lokalsamfunn kan stanse smittespredningen, men advarer også for at uten disse tiltakene vil pandemien akselerere igjen. I den forstand er den nåværende endringen i retningslinjene fra CDC, om å unngå å teste asymptomatiske individer, en kriminell politikk som blir vedtatt på alle nivåer av regjeringen, i samordning med nettopp de samme institusjonene som er opprettet for å forebygge sykdommer, og som i det vesentlige forfekter flokkimmunitet. Dette er en bevisst innsats for å skjule den sanne karakteren av helsekatastrofen, for å sikre at markedene forblir fullt levedyktige – en politikk som Demokratene støtter like mye som Republikanerne.
Det bør nevnes at seroprevalensstudiene, blodprøver som ser etter antistoffer mot Covid-19 i befolkningen, viser at de hardest rammede nasjonene er i en størrelsesorden fem-til-ti ganger lavere enn det å kunne oppnå flokkimmunitet.
Fortsettelse følger