Under et valgkampanjestevne og i et fjernsynsintervju gjentok president Donald Trump sine trusler om politi-militær undertrykking under og etter valget den 3. november, for å videreføre hans posisjon ved makten. Han antydet igjen at han «fortjener» en tredje periode, for en total på 12 år i embetet, selv om det ville være i strid med den amerikanske grunnloven [US Constitution].
Hans kampanjetale lørdag kveld i Minden i Nevada, en liten by utenfor Reno, inkluderte en litani av fornærmelser og trusler mot hans Demokrat-opponent, tidligere visepresident Joe Biden, og påstanden at han den 3. november ville beseire Biden, både i Nevada og nasjonalt.
«Og så, etter det, da skal vi forhandle, ikke sant?» sa Trump. «Fordi vi sannsynligvis – basert på måten vi har vært behandlet på – sannsynligvis har krav på ytterligere fire, etter det.» Trump har gjentatte ganger antydet å klamre seg til embetet utover hva det 22. endringstillegget til Konstitusjonen fastlegger [22nd Amendment], som begrenser presidentskapet til to perioder.
Trump hevdet også at han ikke ville bli beseiret i 3. november-valget, med mindre valget ble «rigget». Meningsmålingene viser at han ligger etter Biden, både nasjonalt og i praktisk talt alle «slagmark»-delstater, deriblant Nevada, selv om mange målinger viser at avstanden avtar.
Samme dag ga Trump et intervju på Fox News-programmet «Justice with Jeanine», med programvert [tidligere dommer] Jeanine Pirro, der han åpent truet vold mot politiske motstandere. Pirro spurte: «La oss si at det er trusler, at de sier de kommer til å true med opptøyer dersom de taper på valgkvelden, forutsatt at vi får en vinner på valgkvelden. Hva vil du gjøre?»
Trump svarte: «Vi vil få lagt dem ned veldig raskt, dersom de gjør det,» og han la til: «Vi har rett til å gjøre det, vi har makten til å gjøre det, hvis vi vil.»
Deretter refererte han til oppstandsloven [Insurrection Act of 1807], som han truet med å påkalle i juni mot masseprotestene mot politivold som feide over USA etter politidrapet på George Floyd i Minneapolis.
Med henvisning til nasjonalgarden og andre føderale tropper, sa han: «Vi sender dem bare inn, og det gjør vi veldig enkelt. Jeg mener, det er veldig enkelt. Jeg vil helst ikke gjøre det, fordi det ikke er noen grunn til det, men dersom vi må gjøre det, da vil vi gjøre det, og få lagt det ned innen få minutter, i løpet av få minutter.»
Senere i samme intervju hevdet han at demonstranter mot politivold ble betalt av rike liberalere. Dette er et argument som er uttrykt i eksplisitt antisemittiske former av den fascistiske QAnon-gruppa og det ultrahøyre Breitbart News, som fremstiller den liberale milliardæren George Soros, en Holocaust-overlevende, som ansvarlig for venstreorientert politisk aktivitet i Amerika.
Trump forsvarte også politiattentatet av Michael Reinoehl, antifascist-demonstranten fra Portland, som den 3. september ble skutt av politi fra den føderalt-ledede spesialtroppen Pacific Northwest Violent Offenders Task Force. Han la vekt på sin personlige rolle i beordringen av drapet på Reinoehl, og sa: «To-og-en-halv dag passerte, og jeg la frem: Når skal dere gå og få fatt i ham? US Marshals gikk inn for å få tak i ham.»
Han fortsatte: «US Marshaler drepte ham, og jeg skal fortelle dere noe, sånn må det være. Det må være gjengjeldelse når du har kriminalitet som dette. Det kan ikke være typer som står opp, som vil slåss...»
Enda mer vidtrekkende trusler om vold kom fra Roger Stone, Trumps mangeårige politiske kompis og rådgiver, som Trump i juli reddet fra utsikter til fengsel ved å omgjøre hans straffeutmåling for å ha løyet for kongresskomitéer og for spesialråd Robert Mueller.
Stone opptrådte den 10. september på programmet «Infowars», presentert av verten og fascisten Alex Jones, der han sa at Trump sannsynligvis ville tape valget den 3. november, selv om han hevdet at det ville være resultat av at valget ble «korrumpert» ved bruk av postinnsendte stemmesedler.
Deretter oppfordret han Trump til å erklære krigsrett, påberope seg oppstandsloven, ta beslag i stemmeurner i delstater som Nevada, der postinnsendte stemmesedler råder, og arrestere politiske opponenter fra både media og Det demokratiske partiet. Ifølge en beretning fra vakthundgruppa Media Matters sa Stone at Trump ville ha «myndigheten» til å arrestere Facebook-sjefen [CEO] Mark Zuckerberg, Apples CEO Tim Cook, tidligere forsvarsminister James Mattis og «the Clintons».
Stone refererte en rapport fra nettpublikasjonen Daily Beast, om planlagte protester mot Trump dersom han falskt skulle hevde å ha vunnet valget den 3. november. Stone sa: «Dersom Daily Beast er involvert i beviselig opprørske ... handlinger,» da kan «hele deres personal tas i forvaring, og kontoret deres stenges ned.» Han la til: «De vil leke krig, dette er krig.»
Disse fascistiske raljeringene må tas på alvor. Trump og hans politiske gangstere er dypt upopulære, men de har én vesentlig fordel. Deres nominelle opposisjon i Det demokratiske partiet representerer den samme klassen som Trump – Wall Street og de superrike – og har ikke til hensikt å føre noen seriøs kamp mot ultra-høyres potensielle makttilegnelse.
Som Socialist Equality Party (SEP) advarte for i en uttalelse publisert av World Socialist Web Site den 9. september: «Det amerikanske presidentvalget er nå åtte uker unna. Kampanjen mellom Trump og Biden setter en administrasjon som appellerer til vold og politi-stat-represjon opp mot Det demokratiske partiets kampanje, som alltid, ikke byr noe reelt alternativ til pådrivet i retning av autoritært styre og krig.»
Trump har ingen valgstrategi, i den forstand at han søker å vinne støtte fra et flertall av de som skal stemme i valget den 3. november, eller en gang i delstater som kunne gi ham et flertall i valgkollegiet [Electoral College]. Han søker heller å få skapt en slik atmosfære av kaos og krise frem mot valget, at han kan hevde et krav om å styre, støttet av politiet, seksjoner av militæret og bevæpnede høyreorienterte grupper.
Mer bredt vurdert, som SEP-uttalelsen den 9. september sier, søker «Trump å skape betingelser, uavhengig av resultatet den 3. november, der han vil fremstå som lederen for en utenom-konstitusjonell, høyreorientert bevegelse».
Faren for autoritært styre i USA kan ikke bekjempes gjennom Det demokratiske partiet, og det å avgi sin stemme for alternativet Biden og senator Kamala Harris. Tvert imot, Demokratene representerer bare en alternativ omvei til samme destinasjon. Mens Trump søker politi-stat-styre, støttet av bevæpnede bander av det han nå kaller «borgernes militser», søker Demokratene å få underordnet det politiske liv til CIA og Pentagon, amerikansk imperialismes reaksjonære instrumenter.
Gjennom alle av Trumps fire år i embetet har Demokratene forsøkt å få avledet all folkelig motstand mot Trump inn i blindgata av deres høyreorienterte antiRussland-kampanje. Dette videreføres i dag, med Biden som kritiserer Trump for ikke å konfrontere den russiske presidenten Vladimir Putin over Moskvas påståtte «dusører» utbetalt til Taliban, for å ha drept amerikanske soldater i Afghanistan, som det ikke er fremlagt noe bevis for. Biden har fulgt opp dette med en erklæring om at dersom han blir valgt, da vil han ikke trekke amerikanske tropper ut av Afghanistan, Irak eller Syria.
Ingen av kapitalistpartiene, hverken Demokratene eller Republikanerne, tilbyr noen som helst løsning på krisen som rir det amerikanske samfunnet, medregnet koronaviruspandemien, den resulterende økonomiske kollapsen og den pågående politivoldens herjinger, som tar tusen liv i året.
2020-kandidatene for Socialist Equality Party, Joseph Kishore for president og Norissa Santa Cruz for visepresident, tilbyr det eneste genuine alternativet til big business’ tvillingpartier. Vi oppfordrer presserende arbeidere og unge mennesker om å kontakte vår kampanje og bli med i kampen for sosialisme.
Forfatteren anbefaler også:
[9. september 2020]
Biden pledges to keep troops in the Middle East and maintain record military spending
[12. september 2020]