Washington fortsetter å skru opp spenningene med Beijing over Taiwan

Spenninger fortsetter å eskalere mellom Beijing og Taipei, oppildnet av USAs provoserende manøvrer i regionen. Beijing har respondert med å sende dusinvis av jagerfly og bombefly på flere flytokt nært Taiwan denne måneden, med noen som passerte medianlinja som skiller fastlandet fra øya. Kryssingen av denne uoffisielle grensa demonstrerer det voksende potensialet for at en væpnet konflikt, om enn utilsiktet, kan bryte ut.

Den 22. september beskyldte Taipei to kinesiske Shaanxi Y-8 antiubåtfly for å ha kommet inn i Taiwans erklærte ADIZ-luftforsvarsone – Air Defense Identification Zone – for femte gang siden den 17. september. Taipei fordømte også Beijing for angivelig å ha sendt to H-6-bombefly og seksten jagerfly over Taiwansundets medianlinje den 18. september. Den 9. og 10. september avholdt Kina rapporterte militærøvelser med nesten to dusin kampfly og syv marinefartøy innen Taiwans ADIZ-sone, mellom øya og Pratas-øyene (eller Dongsha), som Taipei gjør krav på.

Krach sammen med Douglas Hsu, generaldirektør for Taipeis departement for nordamerikanske affærer, og Brent Christensen fra American Institute i Taiwan [Foto: Taiwans utenriksdepartement]

Det er viktig å bemerke at regjeringer ensidig erklærer ADIZ-soner. De kan ikke håndheves juridisk av traktater. Beijings flytokt og marineøvelser har derfor funnet sted i internasjonalt luftrom og farvann. USA har gjort brudd på territorium som Beijing hevder krav på i Sør-Kinahavet, til en vanlig praksis, på toppen av militærøvelser i regionen der de hevder retten til «navigasjonsfrihet». Ingen slike innrømmelser gjøres imidlertid gjeldende for Beijing, selv ikke når landets opererasjoner finner sted i internasjonale områder.

Den 21. september responderte Wang Wenbin, talsperson for Beijings utenriksdepartement, på klager fra Taipei, med å si: «Taiwan er en uadskillelig del av det kinesisk territorium; det er ingen såkalt medianlinje i stredet.» Dette etterfulgte en uttalelse fra Kinas forsvarsdepartement den 18. september: «Nylig har USA og Det demokratiske fremskrittspartiet (Taiwans regjerende parti) økt samarbeidet og ofte skapt problemer. De som leker med ilden vil bli brent.»

Frem til 2019 anerkjente Beijing og Taipei medianlinja. Bortsett fra en utilsiktet hendelse i 2011 hadde ikke Beijing krysset denne grensa på to tiår. Denne endringen skyldes Washingtons tiltak for faretruende å utfordre status quo over Taiwan.

Beijings nylige militærmanøvre var tidsbestemt til å sammenfalle med besøket av Keith Krach, USAs viseminister for økonomisk vekst, energi og miljø. Krach ankom Taiwan den 17. september, angivelig for å delta på en minnegudstjeneste for den tidligere taiwanske presidenten Lee Teng-hui, som gikk bort den 30. juli.

Krach er den høyest rangerte av den amerikanske regjeringens embetsrepresentanter som har besøkt Taiwan siden 1979, da Washington opphevet deres formelle relasjoner til Taipei og anerkjente Beijing. Hans besøk etterfulgte augustbesøket av USAs helseminister Alex Azar, som til da var den høyest rangerte amerikanske embetsrepresentanten til å besøkte øya de fire siste tiårene. Disse besøkene er ikke tilfeldige, men del av en kalkulert kampanje for å utdype Washingtons bånd til Taipei. Denne agendaen inkluderer de to amerikanske partienes kongressvedtak av Taiwan Travel Act i 2018, som autoriserer amerikanske embetsfunksjonærer på høyt nivå til å besøke Taiwan.

Krach møtte Taiwans president Tsai Ing-wen, som kalte besøket en «milepæl for et utdypede relasjoner mellom Taiwan og USA». Krach samtalte også med utenriksminister Joseph Wu og holdt et møte bak lukkede dører med økonomiminister Wang Mei-hua og andre embetsrepresentanter.

Taiwans utenriksdepartement uttalte etter at viseministerens hadde forlatt forrige lørdag: «Krach utnyttet fullt ut sin tid med mindre enn 48 timer på Taiwan. Han møtte regjeringsrepresentanter på høyt nivå, og folk fra forskjellige sektorer, og han holdt diskusjoner med dem om mange saksanliggender.»

President Donald Trumps administrasjon planlegger også å selge militært utstyr til Taiwan for ytterligere $ 7 milliarder, rapporterte Reuters den 16. september. Det ville være den nest største militærpakka til Taiwan etter fjorårets pakke verdsatt til $ 8 milliarder. De nye utleggene kommer i tillegg til våpenleveranser for nesten $ 15 milliarder allerede solgt til øya av Trump-administrasjonen.

Den siste pakka inkluderer syv store våpensystemer, fra cruisemissiler til sjøminer og droner. En amerikansk embetsfunksjonær hevdet at Taiwans militæroppbygging var nødvendig, samtidig som det det ble antydet at det kunne komme flere salg i fremtiden: «Det er ingen likevekt i dag [mellom Kina og Taiwan]. Det er helt ute av balanse. Og jeg mener det er farlig.»

Washington er ikke bekymret for forsvaret av det såkalte taiwanske demokratiet, men ute etter å få avledet internt press utad, ved å gjøre syndebukk av Beijing for den amerikanske økonomiske og sosiale krisen. Mens Washington uten et fnugg av bevis beskylder Kina for Covid-19-pandemien, anvender de bedragerske menneskerettighetsbekymringer over Taiwan, Hong Kong, Xinjiang og nå senest Tibet.

En rapport fra den 22. september, forfattet av den antikommunistiske forskeren Adrian Zenz, en analytiker ved den USA-baserte stiftelsen Jamestown Foundation, beskyldte Beijing for i løpet av de første syv månedene av inneværende år å ha tvunget 500 000 tibetanere inn i arbeidsprogrammer, med planer om å sende dem til fabrikker over hele Kina. Zenz har tidligere publisert tilsvarende rapporter om Xinjiang, alle med svært lite bevis for hans oppsiktsvekkende påstander.

Disse fordømmelsene av Kina er svært selektive og hyklerske. Washington har promotert vold mot fredelige demonstranter i USA; angrepet journalister som har avslørt amerikanske krigsforbrytelser, og da særlig Julian Assange, og har tvunget immigranter til USA inn i fengsler og konsentrasjonsleirer. I det 20. århundre slapp Washington atombomber over Japan, oppildnet til barbariske kriger i Korea og Vietnam, og støttet politistater på tvers av hele Asia-Stillehavsregionen.

Dette inkluderte støtte til Chiang Kai-shek og Kuomintang (Nasjonalistpartiet), som i 1949 flyktet til Taiwan etter å ha blitt nedkjempet i den kinesiske Borgerkrigen. Washington nektet å anerkjenne Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) regjering i Beijing, og tillot det diktatoriske Kuomintang-regimet i Taipei å innta Kinas plass i FNs sikkerhetsråd.

Under president Richard Nixon gjorde Washington på 1970-tallet et taktisk skifte, og anerkjente Beijing i et forsøk på ytterligere å få undergravd Sovjetunionen. USA etablerte i 1979 formelle bånd med Beijing og avsluttet offisielle diplomatiske relasjoner med Taipei, en de facto aksept av «Ett Kina»-politikken, som fastholder at KKP-regimet er den anerkjente regjeringen i Kina.

Washington blåser nå på krigsglørne, i et forsøk på å forhindre Kinas utfordring av deres økonomiske og geopolitiske hegemoni, og i et forsøk på å avlede voksende innenlandske sosiale spenninger. I august kunngjorde USA at de foretok «betydelige» tilpasninger av deres Taiwan-politikk og ikke ville være bundet av de facto tolkningen av «Ett Kina»-politikken som siden 1979 har styrt relasjonene over Taiwan.

Beijing har tidligere gjort det klart at enhver erklæring om taiwansk uavhengighet ville utløse en militær respons. Washington tester med sin Taiwan-politikk faretruende hvor langt de kan skyve opp mot Beijings røde strek.

Loading