Jose Maria Sison, grunnlegger av Kommunistpartiet på Filippinene (KPF; engelsk akronym CPP), og hans støttespillere viderefører deres kvalmende angrep på historikeren Joseph Scalice etter hans foredrag «Første gang som tragedie, andre gang som farse: Marcos, Duterte og kommunistpartiene på Filippinene». Foredraget ble etablert på grunnlag av overveldende bevis for at Sison og KPF aktivt hadde hjulpet den fascistiske presidenten Rodrigo Duterte å komme til makten i 2016, og ga støtte til hans morderiske «krig mot narkotika». [O. anm.: lenke over er til video-opptak av foredraget, holdt på engelsk og med valgfri engelsk teksting. Her kan en redigert transkripsjon av foredraget leses, på engelsk.]
Det nyligste bidraget i Sisons ondsinnede kampanje, som trekker veksler på den lange historien av stalinistiske løgner og trusler, er en foto-shoppet karikatur som viser Scalice og Leo Trotskij som rotter i ferd med å drepes av en sint småbonde. Nedenfor publiserer WSWS dr. Scalices respons på Sisons grove metoder, lagt ut på hans Facebook-side. Vi oppfordrer våre lesere til å sende oss brev til forsvar for dr. Scalice.
Jose Maria Sison, grunnlegger og ideologisk leder for Kommunistpartiet på Filippinene (KPF), har lagt ut nok et angrep på «Trotskyites», ledsaget av et karikert bilde av Trotskij og meg som skadedyr. En sint småbonde, iført en tradisjonell salakot-hatt, holder to rotter, Leo Trotskij og Joseph Scalice, i sine hender og slår deres hoder sammen. Det er et motbydelig bilde.
Sison mudrer opp noe av det verste skitten fra det tjuende århundre. Den bestialske skildringen av Leo Trotskij har sin opprinnelse i det ytre høyres antisemittisme. Hvite-russiske emigranter, som først sto for disse skildringene, tjente som nazismens ideologiske inspirasjonskilder. Stalin omfavnet denne ondsinnede arven og sørget for at fremstillinger av Trotskij som den demoniske jøden fikk stor utbredelse.
Stalinismen har en lang historie for anvendelse av barbariske og rasistiske bilder mot sine marxistiske opponenter i trotskistbevegelsen. De blatante løgnene de stalinistiske lederne fortalte for å tildekke deres svik mot arbeiderklassen, og for å sikre deres grep om makten, ble gitt visuell form i den groteske billedbruken de anvendte i deres kunst.
Enhver som har gjort en grundig studie av billedbruken KPF anvender vil gjenkjenne dens uærlige og rett ut barbariske karakter.
For å dekke over deres medvirkning til hans vei til makten har KPF produsert figurative fremstillinger av Duterte som er hinsides groteske. Mannen de hyllet som progressiv, blir nå fremstilt som et demonisk udyr, komplett med siklende huggtenner, horn og blodrøde valker av overflødig fett. Det fremstilles ingen klasse, ingenting som refererer til kapitalisme, bare ondskapens rene legemliggjøring. Det er et mål for deres politiske desperasjon at KPF trekker veksler på det ytre høyres propaganda og på middelalderens bestialske dyrefigurer.
På tilsvarende måte, akkurat som KPF og organisasjonene som følger partiets politiske linje har tilpasset seg deler av borgerskapet nært tilknyttet Washington, har de begynt å fordømme Duterte som en marionett av «kinesisk imperialisme», og har produsert billedfremstillinger som trekker veksler på regionens lange historikk for antikinesisk rasisme.
Uttalelsen som ledsaget bildet av Trotskij og meg som skadedyr, ble skrevet for Sison av den såkalte MLM Study Group. Den er like fundamentalt uærlig som karikaturen.
Sison nekter å håndtere alle de grunnleggende historiske fakta som blir reist av mitt akademiske arbeid. I stedet gurgler han opp stalinismens historiske løgner. Uttalelsen hevder at Trotskij støttet nazistene, at Trotskij motarbeidet bøndene, og så videre, og så videre.
Enhver student politisk kompetent om det tjuende århundre burde kjenne disse løgnenes opprinnelse. Det ble publisert utallige små kompendier med slike giftige løgner i tiden rundt Moskva-prosessene. De tjente som et slags stalinistisk breviarium, som understøttet partiets politiske linje med løgner, og berettiget partiets massedrap av sine motstandere.
Jeg er historiker. Jeg skrev en avhandling på tusen sider, som for første gang undersøkte hvert eneste av partiets eksisterende opptegnelser fra slutten av 1960-tallet og frem til begynnelsen av 1970-tallet – bøker, brosjyrer, pamfletter og løpesedler – og samlet disse til en sammenhengende beretning om hendelser som førte til innføringen av krigsrett.
Sison har ikke svart på noenting av dette. Han kan ikke redegjøre for sin støtte til Macapagal, som han hyllet som en revolusjonær; for sin godkjenning av Marcos i 1965; for hans allianse med eliteopposisjonen, fra 1970 til 1972, da de for deres egen del forsøkte å sikre seg krigsrettens tøyler; eller for hans støtte til Duterte i 2016.
I stedet tyr han til bakvaskelser og trusler, løgner og bestialske karikaturer, i et desperat forsøk på å dekke over sin egen politiske medskyldighet.