Den amerikanske sentralbanken US Fed har forsterket sine oppfordringer til Kongressen og Trump-administrasjonen om å vedta ytterligere økonomiske stimulanstiltak, med styreleder Jerome Powell som forutser «tragiske» konsekvenser dersom det ikke finner sted.

I en vesentlig tale til en businesskonferanse på tirsdag advarte han for risikoen for den amerikanske økonomien, og sa: «En langvarig oppbremsning av gjenopptrettingstakten kan over tid utløse en typisk resesjonær dynamikk, med svakhet som fôrer på svakhet.»

«En lang periode med unødvendig langsom fremgang kan fortsette å forverre eksisterende dispariteter i vår økonomi. Det ville være tragisk ...»

Powell gjorde det klart at hans oppfatning var at å det å få avvergt et slikt resultat var avhengig av økte stimulanstiltak fra regjeringen.

«Jeg vil hevde at risikoene med politiske intervensjoner fortsatt er asymmetrisk. For lite støtte vil føre til en svak gjenoppretting, som vil skape unødvendige vanskeligheter for husholdninger og næringsvirksomheter. Over tid ville husholdningsinsolvenser og næringslivskonkurser stige, og skade økonomiens produktive kapasitet og holde tilbake lønnsveksten.»

I lys av disse bemerkningene ville det imidlertid være en seriøs feiltakelse å tro at Fed har trådt frem til forsvar for den amerikanske arbeideren.

Sentralbankens overordnede bekymringen er at selv om den har anvendt sine økonomiske krefter til å blåse opp aksjemarkedet ved å pumpe inn billioner av dollar, som har gjort det mulig for milliardærer å kunnet øke deres formuer siden pandemien slo inn med tilsammen $ 854 milliarder [NOK 7,9 billioner; dvs. 7 914,87 milliarder], ville dette i seg selv ikke være nok til å forhindre utviklingen av «resesjonær dynamikk» som i siste instans vil ramme Wall Street og finanssystemet mer bredt.

Bare timer etter at Powell hadde avgitt sin hittil mest kraftfulle oppfordring om økt stimulans syntes imidlertid Trump å ville utelukke det, der han i en tweet erklærte at forhandlinger med Demokratene var av bordet.

Wall Street respondert med et kraftig fall etter hans bemerkninger, der Dow, børsindeksen Trump følger tettest, falt med mer enn 500 poengpunkter. Trump responderte med å erklære at han foretrakk å sende ut en sjekk på $ 1 200 til «vårt storslagne folk», og indikerte at han var beredt til å godkjenne direkteassistanse til flyindustrien og muligens til småbedrifter. Lydhørig steg markedene, med Dow opp mer enn 500 poengpunkter.

Neel Kashkari, president for Feds Minneapolis-grein, meldte seg enda sterker enn Powell inn i striden, der han i et intervju på onsdag med næringslivskanalen CNBC advarte om «enorme konsekvenser» for den amerikanske økonomien dersom det ikke var ei ny stimulanspakke, og at «nedturen vil ende opp med å bli langt verre».

«Dersom vi ikke støtter mennesker som har mistet jobbene sine, da får de ikke betalt regningene sine og når dét brer seg som ringer i vannet da blir nedgangen mye verre enn den trenger å være.»

Én av grunnene referert av Trump for å trekke seg fra samtalene om ei stimulanspakke var hans påstand at Demokratene var ute etter penger for å «redde dårlig drevne Demokrat-delstater med høy kriminalitet», og at pengene de søkte var «på ingen måte relatert til Covid-19».

Kashkari insisterte imidlertid på at de måtte besørges ekstra finansmidler. Assistanse til individer som har mistet jobben så vel som til småbedrifter var viktig, i tillegg til å besørge støtte til «delstatsregjeringer og lokalmyndigheter, som har sett deres inntekter bli hamret av Covid-krisen, dét er også viktig, fordi de sysselsetter veldig mange mennesker».

Mens hans bemerkninger var svøpte i formuleringer om å bistå amerikanske arbeidere og husholdninger, pekte Kashkari på de langsiktige konsekvensene av «denne pågående bølga av konkurser på tvers av hele landet» og på Feds underliggende bekymringer.

Han sa at så langt hadde amerikanere vært i stand til å betale deres regninger, på grunn av støtten besørget av Kongressen. «Dersom de ikke viderefører den, da ruller disse tapene sammen og inn i banksektoren, og ingen vet hvor store disse tapene i siste instans vil bli, og hvorvidt bankene vil trenge mer direktestøtte eller ikke.»

Bevis på innvirkningen av den kraftige reduksjonen av inntektsstøtte, da nødhjelpsbistanden for ledigstilte bortfalt for millioner av amerikanere i slutten av juli, ble besørget av data fra handeldepartementet. Disse åpenbarte at amerikanske personinntekter falt med 2,7 prosent i august.

Det totale inntektsfallet utgjorde tilsammen $ 543,5 milliarder [NOK 5 billioner; dvs. 5 037,16 milliarder], en større konsekvens enn økonomene hadde forventet. Fallet ble ledsaget av en nedgang i forbruksveksten for måneden til 1 prosent, og et fall i spareraten.

Greg Daco, sjef for amerikansk økonomi ved Oxford Economics, advarte i et notat om at «hovedmotoren for økonomisk aktivitet» var i fare for å stanse opp. «Med kompensasjon som vokser i et lavere tempo og avtakende regjeringsoverføringer, dyppet forbrukerne ned i deres sparemidler for å finansiere sine utlegg – dette er ikke en bærekraftig realitet.»

Fravær av ytterligere økonomisk nødbistand har ført til en nedgradering av prognosene for vekst for det fjerde kvartal.

Wall Street Journal rapporterte at økonomer fra det amerikanske revisjon-og-skatt konsulentselskapet RSM, nedjusterte vekstprognosen for årets tre siste måneder fra 5,1 prosent til 2,2 prosent, på bakgrunn av Trumps tweet som meldte opphør av stimulansforhandlingene. Goldman Sachs-økonomer hadde allerede redusert deres prognose til 3 prosent, fra 6 prosent i forrige måned, på grunnlag av antakelsen at et ytterligere stimulansforslag ikke ville passere i Kongressen.

Møteprotokollen fra 15. og 16. september-møtet i komitéen Federal Open Market Committee, kongresskomitéen bemyndiget beslutning av politiske retningsorienteringer, utgitt tidligere denne uka, åpenbarer at bekymringene Powell og Kashkari ga uttryk for om behov for ytterligere stimulanser, er utbredt.

Møtet var generelt optimistisk over utsiktene for en bedring, men som møteprotokollen rapporterte «bemerket mange deltakere at deres økonomiske utsikter antok en ytterligere finanspolitisk støtte», og dersom den var mindre enn forventet, da ville «bedringstakten være langt tregere».

Møteprotokollen rapporterte også bekymring for effekten av ytterligere virusutbrudd, som kunne føre til ytterligere «økning av konkurser og mislighold, legge press på finanssystemet og føre til forpurringer i flyten av kreditt til husholdninger og næringsvirksomheter». Referatet sa at «de fleste deltakere reiste bekymringer for at budsjettstøtte så langt for husholdninger, næringsvirksomheter, delstatsregjeringer og lokalmyndigheter, kanskje ikke besørger tilstrekkelig lettelse for disse sektorene.»

I løpet av de tre ukene som har gått siden møtet har situasjonen bare blitt verre. Antallet koronavirustilfeller fortsetter å stige i et stort antall delstater – der det setter noen av dem tilbake på nivå av deres tidligere rekorder – og stillingen til amerikanske arbeidere fortsetter å forverres.