For å lese disse uttalelsene på kinesisk klikk her 中文.
World Socialist Web Site publiserer her støtteuttalelser for dr. Joseph Scalice fra to kinesiske studenter. Scalice har blitt angrepet av de filippinske stalinistene for sin kraftfulle forelesning, «First as Tragedy, Second as Farce: Marcos, Duterte and the Communist Parties of the Philippines», som gransket støtten Kommunistpartiet på Filippinene (CPP) i 2016 besørget den autoritære filippinske presidenten Rodrigo Duterte.
Hans forelesning har en spesiell betydning for kinesiske arbeidere og ungdommer, da Sison og CPP er ideologisk basert på maoismen, den kinesiske varianten av stalinisme, som har hatt en så skadelig politisk innvirkning på arbeiderklassen i Kina og i hele regionen. Forelesningen er oversatt til kinesisk og er tilgjengelig her.
Jose Maria Sison, grunnleggeren av CPP, er svært følsom for kritikken av partiet, og har uten et fnugg av bevis fordømt dr. Scalice som en betalt CIA-agent og en informant for Duterte. Vi oppfordrer våre lesere, også i Kina, til å komme til forsvar for dr. Scalice, blant annet ved å sende støtteerklæringer til WSWS som motsier CPPs bakvaskende angrep på ham, og til å dele hans forelesning bredt.
En ingeniørstudent
Arbeidet til dr. Scalice er veldig viktig for arbeiderklassen og den sosialistiske revolusjonen. Dersom ikke arbeiderklassen er klar over maoistenes historie av å bedra og selge ut revolusjoner, vil de av maoistene bli ført ned i nederlagets avgrunn, om og om igjen. Jeg ønsker at flere og flere mennesker som er modige og trofaste mot sannheten, som dr. Scalice, vil stå frem for å avsløre maoistenes forræderske historikk for verden.
De grunnløse beskyldningene mot dr. Scalice om hans påståtte samarbeid med amerikansk imperialisme er en ytterligere manifestering av maoistiske tradisjoner. Akkurat som Stalin gjorde i Sovjetunionen – politiske utrenskninger og arresteringer – vil maoister i maoismens fødeland Kina bakvaske sine politiske motstandere som «trotskister som planlegger imperialisme og engasjerer seg i reaksjonære aktiviteter», uansett om de virkelig er trotskister. I dag, selv om maoismen ikke lenger er politisk fremtredende i Kina, baktaler maoister fremdeles Trotskij og kinesiske trotskister. Bare ved å bakvaske trotskistenes moralske karakter, og gjennom å fengsle og til-og-med fysisk eliminere dem, kunne maoister få bedratt arbeiderklassen, fikk ført den på villspor fra genuin marxismes kurs, og fikk på den måten opprettholdt deres byråkratiske styre med pseudo-marxistisk retorikk.
En vitenskapsstudent
Jeg vil gjerne få takke dr. Scalice for hans utmerkede forelesning, hans eksponering av maoistenes forræderi mot arbeiderklassen på Filippinene, og spesielt hans forsvar for historisk sannhet. Og dette er nøyaktig hvorfor Jose Maria Sison begynte å baktale og angripe dr. Scalice som «en betalt CIA-agent», og prøvde å bruke blatante «Store Løgner» for å tildekke partiets historikk for å støtte det såkalte «progressive nasjonale borgerskapet», medregnet den nåværende fascistiske presidenten Rodrigo Duterte.
Det å baktale deres politiske motstandere har vært en mangeårig «tradisjon» blant maoister. Under Kina-Japan-krigen på slutten av trettiårene ble trotskistene i Kina dengang baktalt på en lignende måte som «agenter for japanske imperialister». I dagens Kina bruker Kommunistparti-regimet også den samme metoden for å ærekrenke eventuelle opposisjonelle tendenser, og hevder at de alle er ansporet og betalt av utenlandske makter.
Dr. Scalice gjennomgikk ikke bare CPPs historikk for å alliere seg med forskjellige fraksjoner i det nasjonale borgerskapet, men forklarte også partiets programmatiske opprinnelse, stalinismen. I likhet med CPP forlot også Kommunistpartiet i Kina arbeiderklassen i byene, og vendte seg for å basere seg på bøndene på landsbygda, gjennomførte geriljakrigføring og agiterte rundt et nasjonalistisk program etter nederlaget for revolusjonen i årene 1925 til 1927. Maoismen, det ledende programmet til Kommunistpartiet i Kina og en kinesisk variant av stalinismen, avviser perspektivet om en sosialistisk verdensrevolusjon, og arbeiderklassens revolusjonære rolle. Nettopp på grunn av dette programmet ble den deformerte arbeiderstaten som ble dannet etter 1949-revolusjonen fanget i ei blindgate, på mindre enn 30 år, da Mao måtte snu for å etablere forbindelser med Washington gjennom Nixons besøk i 1972. Dette åpnet døra i 1978 for den påfølgende restaureringen av kapitalismen, og den vedvarende demonteringen av de fleste sosiale gevinster fra 1949-revolusjonen.
En forståelse av historien er nøkkelen til utviklingen av en revolusjonær bevegelse i ethvert land. For mange unge mennesker i Kina, når de begynner å bli kritiske til det nåværende regimet under Kommunistpartiet og ønsker å orientere seg politisk, da må de uunngåelig hanskes med mange innfløkte historiske spørsmål. Er Kina i dag fremdeles et sosialistisk land? Var det noen gang et sosialistisk land tidligere? Hvordan forstår man maoisten, tretti år før den kapitalistiske restaureringen i 1978? Var det en eller annen strålende sosialistisk fortid? Hva med Det store spranget fremover, massedødsfallet av hungersnød på 1950-tallet, og hva med Kulturrevolusjonen? Ville det vært en kritikk av disse utviklingene fra venstre?
For mange mennesker er ikke svarene på disse spørsmålene like åpenbare eller rett frem å forstå, nettopp fordi det eksisterer så mange motstridende beretninger om Kinas egen historie, fra alle slags kilder, der noen er resultat av ekte forvirring, og noen kommer fra et bevisst forsøk på å forfalske historien. Da vi vokser opp ble vi fortalt at «historien er som ei dukke, som alle kan kle opp.» Men ingen av disse spørsmålene ovenfor kunne besvares seriøst uten å forstå hva som virkelig skjedde i Kina i det forrige århundre, og hvordan denne utviklingen kunne settes i en internasjonal sammenheng.
Dette er betydningen av arbeidet til akademikere som dr. Scalice, det å strippe vekk løgnene, forvirringene og forfalskningene, med hjelp av solide historiske opptegnelser og seriøs forskning, slik at arbeidere i Kina kan lære av deres egne tidligere seire og nederlag i fortiden – hva er et program for å gå videre, hvem er de allierte, hvem er fiendene, hvem poserer som en revolusjonær leder, men undertrykker i realiteten arbeiderbevegelser og fører dem inn på et politisk blindspor, og hvem har advart mot disse bedragene. Det å forsvare dr. Scalice mot Sisons bakvaskelser og angrep er å forsvare alle seriøse forskere som tilnærmer seg historiske spørsmål på en prinsipiell måte, og som yter arbeiderklassens kamper en enorm tjeneste.