I en bekreftelsesprosess for dommerbenken for USAs Høyesterett med de mest umiddelbare og illevarslende konsekvenser for arbeiderklassens demokratiske rettigheter, seilte denne uka dommer Amy Coney Barrett, president Donald Trumps høyreekstreme kandidat til posten, gjennom tre dager med høringer for Senatets justiskomité. Hennes bekreftelse er nå sikret takket være hennes Demokrat-opponenters feighet og dobbeltspill.

Med høringenes formaliteter av veien etter torsdagens runde av vitnesbyrd fra pro- og con-paneler av juridiske eksperter, planla republikanerflertallet i justiskomitéen en komitéavstemming om nomineringen for den 22. oktober. Senatets flertallsleder Mitch McConnell kunngjorde at det fulltallige Senatets behandling av nomineringen skulle begynne dagen etter, den 23. oktober. En såkalt floor vote-avstemming er forventet å bekrefte Barrett, og ytterligere flytte balansen i Høyesterett og konsolidere det høyreorienterte flertallet til 6 mot 3, med det endelige vedtaket forventet den 26. eller 27. oktober, ei uke før valgdagen.

Barrett, 48, var i mange år jussprofessor ved University of Notre Dame, hvor hun etablerte sin legitimering som en

motstander av abortrettigheter, homofilt ekteskap, våpenkontroll, separasjonen mellom kirke og stat, lovgivning om sosiale reformer og reguleringer av storselskaper. Trump utnevnte henne til US Court of Appeals for the Fifth Circuit i 2017, hvor hun etablerte en historikk som en hardbarket reaksjonær. Juridiske professorer fra University of Virginia, som hadde analysert mer enn 1 700 saker ført for domstolen for Seventh Circuit, sa at Barrett er kanskje den mest konservative dommeren på dommerbenken.

Som en tidligere advokatfullmektig og svoren disippel av Antonin Scalia, den erkereaksjonære avdøde lederen for høyreblokka i Høyesterett, jobbet Barrett som en ung advokat i foretaket ledet av Republikaner-maktspilleren James Baker. Der bidro hun til forberedelsene av de juridiske argumentene brukt av George W. Bush-kampanjen i 2000 i den beryktede Bush v. Gore-saken, der Høyesterett stoppet stemmetellingen i Florida og overlot presidentskapet til Republikaner-taperen. I hans rettskjennelse i 2000 argumenterte Scalia for at det amerikanske folket ikke hadde noen konstitusjonell rett til å velge presidenten. Snarere var delstatenes lovgivere autorisert til å velge presidentvalgdelegater, uavhengig av den folkelige avstemmingen i en gitt stat.

Barrett er nå satt til å tilslutte seg to andre dommere som også jobbet på Bush-siden av den rettssaken, overdommer [Chief Justice] John Roberts og dommer [Assosiate Justice] Brett Kavanaugh.

Demokratene kapitulerte for hasten for å bekrefte Barrett innen få dager etter Trumps utnevnelse av henne i forrige måned, etter at dommer Ruth Bader Ginsburg døde. Om de hadde villet kunne de ha galvanisert bred folkelig opposisjon og avslørt det dypt antidemokratiske innholdet i nomineringen, spesielt etter Trumps opptreden i hans 29. september-debatt med Joe Biden, der han nektet å forplikte seg til en fredelig maktovergang, og formante fascistmilitsen Proud Boys til å «stå beredt».

I løpet av høringene, der de første to dagene ble kringkastet på nasjonalt fjernsyn, bagatelliserte Demokratene bevisst sammenhengen mellom hasten med å få bekreftet og installert Barrett på høyesterettsbenken og Trumps konspirasjon om å gjennomføre et valgkupp.

Trump har signalisert at plottet innebærer at han avviser resultatene av avstemmingen den 3. november og vil hevde seier på grunnlag av falske anklager om svindel med postinnsendte stemmesedler. Dette skal ledsages av løsslippingen av væpnede fascistmilitser mot antiTrump-demonstranter og Demokrat-guvernører i viktige slagmarkdelstater som Michigan, Wisconsin, Pennsylvania og North Carolina.

Et sentralt mål for konspirasjonen er å skape betingelser der republikanerkontrollerte lovgivende forsamlinger i disse delstatene kan overstyre folkets avstemming og velge pro-Trump-valgdelegater. Som Trump har gjort det klart de siste ukene baserer han seg på et solid høyreekstremt flertall i Høyesterett for å legge til rette for et slik illegalt grep om makten.

Demokratene behandlet Barretts potensielle rolle i Høyesterett for ratifiseringen av et konstitusjonelt kupp som et sideanliggende, og fokuserte i stedet innvirkningen av hennes tilskudd til Høyesteretten på et Hvite hus-støttet forsøk på å oppheve Affordable Care Act – også kalt Obama-care – i en rettssak som kommer for Høyesterett ei uke etter valgdagen.

De nevnte ikke avsløringen bare dager før åpningen av bekreftelseshøringene om et komplott av bevæpnede pro-Trump-militser for å kidnappe og myrde Demokrat-guvernøren i Michigan, og ta kontroll over delstatens lovgivende forsamling.

Til-og-med anliggendet om Barretts offentlig uttalte fiendtlighet mot rettskjennelsen i landemerkesaken Roe v. Wade som etablerte en føderal rettighet til abort, ble forvist til sekundær betydning sammen med hennes andre reaksjonære posisjoner.

Angående valganliggendet appellerte Demokratene bare tafatt til Barrett om å forplikte seg til å trekke seg fra eventuelle etter-valg-saker som måtte oppstå angående avstemmingens resultater, som hun useremonielt avviste.

Demokrater i justiskomitéen, deriblant Bidens kandidatpartner Kamala Harris, unngikk enhver henvisning til Barretts religiøse iver. Hun er

medlem av «People of Praise», ei stort sett katolsk gruppe som tidligere omtalte gifte kvinner som «tjenestepiker». Senator Dianne Feinstein, den formelt høyest rangerte Demokraten i komitéen, ble skjøvet til side som Demokratenes talsperson fordi hennes kommentar under bekreftelseshøringen i 2017, der hun uttalte til Barrett: «Dogmene lever høylytt i deg,» ble vurdert som et «overtramp», som siden har blitt fordømt av både Demokrater og Republikanere.

Feinstein begynte sitt avhør av Barrett på tirsdag med å invitere henne til å presentere sine syv barn som satt bak henne. Hun sa til dommeren: «Vi har alle våre moralske verdier. Vi har våre religioner. Vi lever etter det. Jeg respekterer deg og din familie for å gjøre nettopp det.» Ved avslutningen av høringen på torsdag omfavnet Feinstein Republikaneren Lindsey Graham, komitéens formann og en Trump-lakei, og takket ham for hans «rettferdighet».

Media portretterte Barrett som ei kjærlig kone og mor, som et ekko av Joe Biden, som kalte henne «ei veldig fin kvinne» i debatten med Trump. New York Times publiserte en smigrende artikkel om Barrett på torsdag og forsøkte å gi hennes heving til Høyesteretten en positiv feministisk glans. Artikkelen siterte henne, for å ha sagt den dagen hun ble nominert: «Vel er jeg dommer, men jeg er bedre kjent hjemme som forelder på rommet, som medlem av en bil-pool og som planlegger av bursdagsfester.»

Men til tross for slike bestrebelser fra mediene og Demokratene, kunne ikke hennes reelle rolle som et redskap for politisk og sosial reaksjon på vegne av selskaps-finanseliten, skjules helt. Den konstitusjonell protokollens forseggjorte narrespill ble til farse da Barrett foraktelig avfeide spørsmål fra Demokratene i komitéen om hennes ytrehøyreposisjoner.

•   Hvorvidt presidenten har en konstitusjonell rett til ensidig å utsette et valg

•   Hvorvidt avstemming ved postinnsending var «en viktig måte å stemme på for millioner av amerikanere akkurat nå» midt under pandemien

•   Hvorvidt det er ulovlig å intimidere velgerne ved valglokalene

•   Hvorvidt presidenten har rett til å nekte en person å stemme basert på hans eller hennes rase

•   Hvorvidt presidenten har rett til å benåde seg selv

•   Hvorvidt presidenten kan nekte å etterkomme en rettskjennelse

•   Hvorvidt det var galt å skille innvandrerbarn fra deres foreldre ved grensa

•   Hvorvidt Høyesteretts dom fra 1965 i Griswold v. Connecticut, som fastslo at delstater ikke kan forby ektepar å bruke prevensjonsmidler, ble korrekt besluttet

•   Hvorvidt hun er enig i Høyesteretts presedens som forbyr lover som kriminaliserer homofil livsførsel, og rettsbeslutningen i saken Obergefell v. Hodges som i 2015 opprettholdt rettigheten for par av samme kjønn til å gifte seg

•   Hvorvidt Det første endringstillegget beskytter en reporters beslutning om å beskytte en konfidensiell kilde

På torsdag siterte New York Times Paul M. Collins Jr., en statsviter ved University of Massachusetts, for å ha sagt: «Selv om tidligere nominerte også har unndratt seg fra å besvare noen av senatorenes spørsmål, brakte Barrett dette til et helt nytt nivå. Etter å ha studert hvordan kommende kandidater har vært siden offentlige bekreftelseshøringer der kandidater vitner ble innført i 1939, mener jeg Barrett vil rangere som en av de minst responsive nominerte i amerikansk historie.»

Demokratenes fullstendige nedverdigelse i høringene er uadskillelig fra den høyreorienterte karakteren til Biden-valgkampanjen. De er fast bestemt på hverken å gjøre

eller si noenting som kan varsle arbeiderklassen om den reelle og nåværende faren for diktatur og dimensjonene av angrepet på demokratiske rettigheter, av frykt for å utløse en massebevegelse nedenfra mot Trump. Dette frykter de langt mer enn et presidentkupp, fordi enhver slik bevegelse ville true det kapitalistiske systemet som de forsvarer ikke mindre enn Republikanerne.