WSWS innleder publiseringen av talene holdt av ledende ICFI-medlemmer og bidragsytere til WSWS på nettmøtet avholdt den 25. oktober for å ønske velkommen til WSWS som ble relansert med posteringene den 2. oktober 2020. Kommentarene nedenfor ble levert av David Walsh, kunstredaktør for World Socialist Web Site.
Relanseringen av World Socialist Web Site er en enorm prestasjon, som gir oss muligheten til å utvide innflytelselsen av marxistiske ideer i den internasjonale arbeiderklassen.
WSWS’ grunnleggende siktemål, som hevdet i vår nylige uttalelse som hilser relanseringen, er å bevæpne arbeiderklassen med den teoretiske forståelsen, den historiske kunnskapen og de politiske innsiktene som er nødvendig for å føre en høyst bevisst kamp mot kapitalisme.
Vi ser vårt arbeid om kunst, vitenskap og kultur i samme generelle lys. På hvert punkt bestreber vi oss på å heve arbeiderklassens kulturelle nivå, i samsvar med dets enorme historiske forpliktelser – det å skape et sosialistisk samfunn basert på likhet og solidaritet.
Alt dette antar en mer intens og presserende karakter på det nåværende tidspunkt, som er dominert av verdensomspennende politisk og sosioøkonomisk sammenbrudd, og med en revolusjonær krise under utvikling.
I løpet av nå snart 23 år har vi på WSWS publisert tusenvis av omtaler og anmeldelser av kunstneriske verk og event i forskjellige former og mediformater. Disse har vært et uunnværlig element for nettstedet. Ingen andre såkalte venstreorienterte politiske tendenser har engang gjort en seriøs innsats i så henseende. De aksepterer dominansen av akademiske og postmodernistiske tolkninger, med all deres skepsis og pessimisme, deres avvisning av bestrebelser for å erkjenne verden, deres fiendtlighet mot sosialisme og arbeiderklassen.
Nødvendigvis responderer den marxistiske kritikeren alltid på en bestemt film eller bok, utstilling eller skuespill, som det kommer til lerretet og skjermen, eller lander på hans eller hennes skrivebord. I en viss grad blir han eller hun tatt ut i den ene eller den annen retningen, estetisk, sosialt eller historisk, gitt det spesielle verk som omtales. Dette kan føre kritikeren til eksempelvis Frankrike eller England på midten av 1800-tallet, og det neste reiser spørsmål om sovjetkunst på 1920-tallet, det tredje forplikter ham eller henne til nok en gang å vurdere konsekvensene av Hollywood-svartelistingen.
Men uansett hvilken utfordring som er knyttet til et bestemt arbeid, opererer vi alltid med visse underliggende oppfatninger som gir form og sammenheng til det vi gjør. Disse oppfatningene kommer ut av marxistbevegelsens lange historie, som inkluderer arbeidene til individer som Georgij Plekhanov og Alexander Voronskij, og spesielt Leo Trotskijs kamp mot stalinismen, og Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonales (ICFI) mangeårige kamp mot nasjonalistisk opportunisme, og for en renessanse av klassisk marxisme.
Vi tar utgangspunkt i at arbeiderklassen bevisst må gripe inn i, og endre historiens gang. Dette er ikke noe som kan gjøres bak dens rygg. Hvert gram av vår energi må settes inn for å bistå arbeidere til å utdype deres kunnskap om samfunn, historie, menneskelig atferd, psykologi.
Det sosialistiske prosjektets suksess avhenger av et langt høyere nivå av kunnskap og tenkning, blant langt bredere deler av befolkningen, enn det som for øyeblikket er gjeldende.
Den kunstneriske erkjennelsen av verden er essensielt viktig i denne prosessen. Trotskij insisterte på at kunsten har gjort menneskene mer komplekse og fleksible, generalisert deres opplevelser og utvidet horisontene, løftet psyken til et høyere nivå og beriket deres sinn på ei rekke måter.
Dette har vært sosialistbevegelsens oppfatning fra dens tidligste dager.
Hvordan oppstår en revolusjon?
I etterkant av Sovjetunionens oppløsing i 1991 tilbrakte vår bevegelse mye tid med å vurdere dette. Vi fastslo at Oktoberrevolusjonen i Russland i 1917 var produkt av en flere tiår lang innsats for å bygge opp en internasjonal sosialistisk kultur. Stalinismen hadde levert enorme fysiske, moralske og intellektuelle slag mot denne kulturen. Vi viet oss til å gjenoppbygge den.
I januar 1998, ikke rent tilfeldigvis bare få uker før lanseringen av WSWS, på en partiskole i Australia, adresserte vi i en diskusjon om kunst hva det var som ville skape en atmosfære «der det plutselig blir mulig for et stort antall mennesker å reise seg og bevisst iverksette demonteringen av det gamle samfunnet og kaste av seg fordommene, vanene og den innlærte oppførselen som hadde blitt bygget opp gjennom tiår, til-og-med århundrer.»
Vi foreslo at «skjerpingen av befolkningens kritiske fakulteter ... og hevingen av dens åndelige nivå til det punkt hvor et stort antall mennesker ville fremvise nobilitet, gjøre store oppofrelser, bare tenke på sine medmennesker – alt dette oppstår ut av en intellektuell og moralsk nivåheving som må være produkt av fremskritt for den menneskelige kulturen som helhet.» Disse ideene ble sementerte så å si, i fundamentene for World Socialist Web Site.
Som Rosa Luxemburg skrev i et brev i 1916: «Sosialisme er ikke et brød-og-smør anliggende, men en kulturell bevegelse, en stor og stolt verdensideologi.»
Vi har gjort betydelige fremskritt i de nå nesten 23 årene med WSWS. Ingen har en historikk som vår hva angår kritikk av, og motstand mot den eksisterende politiske og kulturelle tilstanden. Det strekker seg fra vår avvisning av identitetspolitikk, vår eksponering av # MeToo-seksual-heksejakta og vår knusende kritikk av 1619 Project.
Den nåværende situasjonen er enormt utfordrende og kompleks. På det kulturelle feltet, som på andre, har pandemien fungert som en akselerator og har påskyndet prosesser som allerede var underveis. Tallene er svimlende. Vi rapporterte om noen forleden dag. En nylig studie antyder at Covid-19-pandemien i USA har utslettet «så mange som halvparten av alle jobber for utøvende kunstnere og musikere, og nesten en tredjedel av jobbene for alle de som jobber i den kreative økonomien». En annen undersøkelse indikerer at 95 prosent av amerikanske kunstnere rapporterer om tap av inntekt, og at 62 prosent rapporterer om en «drastisk nedgang» i antallet jobber som genererer inntekt.
Dette er et verdensomspennende fenomen. En rapport fra Sør-Afrika sier eksempelvis at inneværende år, «da Covid-19 spredte seg raskere enn en skogbrann, fant kunstnere og kulturarbeidere seg fattige, strandet og avviste av nettopp den regjeringen som hevdet å støtte dem.»
Overalt er styringselitens grunnleggende holdning til kultur fiendtlig, med mindre den er konvensjonell, ufarlig og fremskaffer penger. Den frykter i dag hvert ett ord og enhver tanke som ikke bekrefter besittelsens og rikdommens hellighet. De rådende kreftene ønsker velkommen ødeleggelsen av uavhengige og mer radikale kunstneriske organisasjoner. Underfinansieringen av kunsten har pågått i flere tiår, og nå truer de ulike regjeringers brutale politikk, som har tillatt koronaviruset å herje gjennom befolkningene, store strekk av det kunstneriske samfunnet.
Vi forventer en global radikalisering blant kunstnere, så vel som alle andre tenkende segmenter av samfunnet, ikke bare på grunn av den økonomiske katastrofen som berører dem spesifikt, men på grunn av den generelle katastrofen representert av den kapitalistiske orden – de endeløse krigene, titalls millioners forødningen, fremveksten av høyreekstreme og fascistiske krefter.
Det nåværende systemets diskreditering er pågående og irreversibel, og dette vil dypt påvirke den videre utviklingen av alle kunstarter. Det nakne pådrivet etter profitt, som får en åpent morderisk karakter i den nåværende situasjonen, vil fremprovosere forferdelse og avsky.
Den nye utformingen av WSWS lar oss få frem mer av det vi har skrevet og hva Den fjerde internasjonale har stått for siden grunnleggelsen, og bidrar spesielt til å utdanne en ny generasjon, som er tørst på kunnskap. I 1998 lovet vi våre lesere at vi skulle dekke kunstnerisk og kulturell utvikling i det fulle omfang av våre evner og midler. Vi dedikerer oss nå på nytt til den innsatsen, med full tillit til at WSWS vil besørge de intellektuelle og politiske ressursene for de kommende globale revolusjonære kampene.