Bare få dager etter at flere tyske aviser publiserte ondskapsfulle påstander om Igor Levit deltok den verdenskjente pianisten på forrige ukes protestsamling mot det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) i Potsdam, hovedstaden i Bundesland [delstaten] Brandenburg. Protesten ble sammenkalt under mottoet «Flügel statt Flügel», og Levit underholdt AfD-motstanderne med å spille på et stort konsertflyget, på en improvisert scene reist foran Brandenburg Landtag, delstatsparlamentet.

Levit var midtpunktet for protesten sammenkalt for å opponere mot overtakelsen av AfDs Brandenburg-partiledelse av fløygruppa kalt Der Flügel [Vingen]. Partiledelsen, og dermed AfDs Brandenburg Landtag-fraksjon ble følgelig overtatt av en representant for den åpent høyreradikale og fascistiske partifraksjonen kjent som «der Flügel», eller «Vingen». Demonstrantenes slagord var derfor ordspillet «Flygelet i stedet for Vingen», der man på banneret over flygelet ser nazistenes foretrukne font anvendt for den siste f-en.

Levit gjorde det dermed klart at han ikke lar seg skremme av de siste ukenes agitering og antisemittiske angrep mot seg. Süddeutsche Zeitungs (SZ) musikk-kritiker Helmut Mauró angrep ham der han hevdet at det ikke var Levits musikalske talenter, men hans politiske Twitter-angrep på det ytre høyre som hadde gjort ham kjent og sikret ham hans suksess. Maurós artikkel var full av antisemittiske hentydninger der han beskyldte Levit for «en heftig ekskludering av de som angivelig eller faktisk holder forskjellige synspunkter».

Da artikkelen dukket opp for to uker siden brøt det ut en storm av protester, som raskt tvang SZ-redaktørene til å publisere en unnskyldning. Levit mottok av en flom av støttemeldinger. Hans antall følgere på Twitter steg kraftig. Mange e-postmeldinger oppmuntret ham til ikke å gi etter, eller la seg skremme av den høyreorienterte agitasjonen.

I Potsdam forrige tirsdag takket han alle for deres støtte. Som bemerket er slagordet «Flügel statt Flügel» et spark til den høyreekstreme «Flügel»-fraksjonen i AfD, som offisielt ble oppløst, men likevel fortsetter å dominere partiet. Andreas Kalwitz, den tidligere AfD-lederen for partiets Landtag-fraksjon i Brandenburg, var en av Vingens ledende medlemmer. Hans-Christoph Berndt ble på tirsdag valgt til hans etterfølger, en figur som i likhet med Kalwitz tilhører det ytre høyre.

Den Brandenburg-baserte kunstneren Rainer Opolka kommenterte ved begynnelsen av demonstrasjonen: «Én høyreekstremist ble byttet ut med en annen, ved dette valget.» Opolka deltok som initiativtaker og arrangør av protesten mot AfD-valget. Han fortalte publikum, som på grunn av koronavirus-restriksjoner var begrenset til 250, at arrangørenes siktemål var å motvirke «dumhet og hat» med musikk.

«Vi ønsker å avsløre et parti som hele tiden latterliggjør utlendinger og immigranter,» uttalte Opolka, og han appellerte til deltakerne «om ikke bare å være tilskuere når denne republikken forflytter seg til høyre». AfD spotter demokratiet og ødelegger det, fortsatte han. Dette skjedde én gang før i tysk historie. «Det endte i Auschwitz,» erklærte Opolka.

Senere svarte han på en journalists spørsmål om årsaken til sitt politiske engasjement med å si at han for ti år siden sto foran en haug barnesko i utryddelsesleiren Lublin-Majdanek. Skoene til barn som ble drept av nazistene. Disse bildene brente seg dypt inn i hans bevissthet.

Én deltaker i demonstrasjonen bar en hjemmelaget papp-plakat med påføringen: «Fascister i Landtag. For risikoer eller bivirkninger, les ei historiebok eller spør deres bestefar.» [‘Faschisten im Landtag. Zu Risiken und Nebenwirkungen lesen Sie ein Geschichtsbuch oder fragen Sie Ihren Großvater’]

Sammen med Levit ble det presentert musikalske opptredener av konsertpianistene Björn O. Wiede, Andy Schulte og Simone Seyfarth. Popsangeren Sebastian Krumbiegel (Die Prinzen) deltok også på arrangementet. Han sang «Deutschland peinlich Abendland» [‘Tyskland, vestens skam’] og bekjentgjorde syngende ved flygelet: «Min nasjon er de kjærlige menneskene i hele verden – den grenseløse» [‘Meine Nation sind die Liebenden auf der ganzen Welt – grenzenlos’]. Han opptrådte med en hatt med slagordet: «Paradisets fugler istedenfor den keiserlige ørnen.»

Mellom de musikalske bidragene opptrådte unge skuespillere fra Potsdams Hans-Otto Theatre. Én resiterte et dikt av poeten Mascha Kaléko, med verselinja: «Vi vet ikke hva morgendagen blir, vi sår og pløyer i dag.»

På lørdag mottok Levit den årlige prisutmerkelsen for forståelse og toleranse [Preis für Verständigung und Toleranz], som utdeles av Berlins jødiske museum (JMB) [Jüdische Museum Berlin]. JMBs pressemelding erklærte: «Igor Levit kjenner ikke noe skille mellom estetikken og hverdagen, mellom musikken og samfunnsengasjementet.»

Levit tilhører sin generasjons viktigste politiske stemmer og inntar et klart standpunkt mot antisemittisme, rasisme, homofobi og kvinnefiendtlighet. «For Igor Levit er det også viktig å vise solidaritet i hans kunstneriske arbeid, som sendte et signal om samhold med sine mer enn 50 konserter live-streamet på Twitter tidligere i år midt under koronaviruspandemien,» fortsatte pressemeldingen.

Juryen fra styret for Berlins jødiske museums venner [Freunde des Jüdischen Museums Berlin] anerkjente med pristildelingen ikke bare en eksepsjonell pianist, «men et eksepsjonelt menneske med et engasjement som er like utrettelig som det er humant,» som det ble formulert.

Forøvrig fortsetter støtten til Levit å vokse. Denne støtten gjør det klart hvor utbredt motstanden mot AfD er blant brede lag av befolkningen. I kommentarspaltene i trykte medier og på Twitter fortsetter harmen over de antisemittiske raljeringene mot Levit, samtidig som hans politiske engasjement mot den høyreradikale og i mange henseender åpent fascistiske AfD-politikken vinner sterk støtte.

«Han må bare fortsette med det han gjør!» skrev en Süddeutsche Zeitung-leser fra Mainz. Han måtte lese Maurós artikkel to ganger, for han ikke kunne få seg til å tro hva som ble sagt der, og «bare stod igjen helt rasende». Fordi teksten anvendte en «musikk-kritikk jeg ikke er enig i», som dekke for et politisk angrep. Applausen fra det høyre hjørnet er avslørende. At SZ «skulle tilby forfatteren en plattform for dette er uforklarlig». «Jeg kan bare oppmuntre Igor Levit til å fortsette sitt engasjement utenfor konsertsalen,» fortsatte leseren.

En SZ-leser fra Hamburg skrev at selvfølgelig kan man alltid strides om musikalske fortolkninger, men at det er uakseptabelt «spottende å trakassere ham for på daglig basis å motsette seg høyrefienden». «Denne pianisten fra en russisk-jødisk familie, som vokste opp og ble utdannet og skolert i Tyskland, må ikke bare i Elbphilharmonie i Hamburg ledes inn på scenen av sine fire livvakter, på grunn av drapstrusler han har mottatt (!)» Det må hilses velkommen at han ikke tillot voldshandlinger som den foran en synagoge i Hamburg bringe seg til taushet! «Det er hårreisende å koble slikt til en ‘offer-rolle-ideologi’ og beskylde Levit for ‘hans ceterum censeo’, formeningen at AfD er et naziparti.» [O. anm.: ceterum censeo ‘forøvrig mener jeg ...’; Cato den eldre avsluttet alle sine taler, uansett tema, med utsagnet: Ceterum autem censeo Carthaginem esse delendam – forøvrig er det min oppfatning av Kartago må ødelegges; opphav for: centerum censeo ...]

Under overskriften «Gråsone for antisemittisme» skrev en leser: «Det å bruke Daniil Trifonov så skammelig i dette motbydelige spillet er avskyelig, billig og helt uprofesjonelt.» Hun fant uttalelsene fra «Herr Mauro om temaet antisemittisme» helt «motbydelige og skremmende».

En leser fra Köln skrev at artikkelen om Levit hadde rystet henne dypt. «Som etterkommer av noen som ble forfulgt under Det tredje riket føles det truende når en jødes offentlige posisjoner blir kritisert i SZ (!) på en slik måte.» Akkurat på det tidspunktet «der antisemitter sitter i Tysklands Bundestag [Forbundsdagen], og det fremkommer at det er massive nynazistiske geberder innen sikkerhetsstyrkene,» er det «opprørende» å oppleve at «en jødisk kunstner og offentlig intellektuell stikkes i ryggen, eller avskrives hans rett til være en».

Med sine offentlige opptredener under koronaviruspandemien har Levit levert «et enormt bidrag til gjenopplivingen av musikalske fremføringer», og har dermed rettmessig mottatt offentlig anerkjennelse. SZ-hånartikkelen diskvalifiserer ikke Levit, men derimot artikkelforfatteren, skrev lesere fra Berlin.

Den vedvarende støtten for Levit gjør det klart at stemningen i befolkningen går til venstre, og retter seg mot AfD og partiets høyreorienterte politikk, mens høyrepartiet på den andre siden kurtiseres og propageres av media. De antisemittiske angrepene på Levit var ikke en enkeltstående utglidning begått av en dumdristig forfatter og avisredaksjon, men snarere del av en systematisk kampanje for å intimidere politisk seriøse artister. Derfor forsvares og promoteres fortsatt artikkelen i høyreorienterte medier.

Styringseliten frykter samfunnsbevisste og politisk engasjerte kunstnere som setter seg som mål å heve arbeiderklassens politiske og kulturelle nivå.

Dette viser riktigheten av vår vurdering, og berettiger det vi for mange dager siden skrev: «Levit har blitt målskive for høyresiden ikke bare på grunn av hans politiske holdning. Hans anstrengelser for å gjøre verkene til Beethoven og andre komponister tilgjengelige for brede lag av befolkningen, og derved øke interessen for kulturen som helhet, blir av styringsklassen ikke bare sett på med mistenksomhet, men vurdert som en trussel.»