Perspective

2020-valgresultatene i USA torpederer narrativet om identitetspolitikk

En første undersøkelse av stemmedataene fra 2020-presidentvalget avslører at det hudfargebaserte narrativet om amerikansk politikk, som uopphørlig promoteres av Det demokratiske partiet, er falskt. Flere aspekter av valgdataene er spesielt signifikante, og viser at sosioøkonomiske faktorer er de mest avgjørende for resultatet.

En sammenligning av resultatene av valgene i 2016 og 2020 viser at den viktigste faktoren som denne gangen snudde valget var pandemiens og den økonomiske krisens innvirkning på en betydelig andel av arbeiderklassens hvite velgere, som ga deres stemme til Biden.

Det var en betydelig økning av arbeiderklassens valgdeltakelse, så vel som for deler av den lavere middelklassen som er hardt rammet av koronaviruspandemien. Dette hjalp Biden til å utvide marginen for hans valgseier i rene totaltall for avgitte stemmer, det amerikanerne kaller the popular vote men ikke må forveksles med de resulterende valgdelegatene. Bidens totale antall stemmer er forventet å stige til anslagsvis 6 eller 7 millioner – dvs. han vinner the popular vote med dobbelt så stor margin som Clinton slo Trump med i 2016. Over 66 prosent av de stemmeberettigede avga i år deres stemmer, den høyeste valgdeltakelsen siden 1900, som var før kvinner hadde stemmerett. Valgdeltakelsen i USA har ikke vært så høy som 60 prosent siden 1968, da den var 60,7 prosent.

Det var en markant økning i antall stemmer mot Trump blant menn generelt, blant hvite menn og blant hvite velgere uten college-utdanning [o. anm.: tilsvarende høyskole; eller bachelor-grad]. I delstater som har blitt desimert av koronaviruspandemien – deriblant Wisconsin, Michigan og Arizona – førte denne dreiningen blant hvite menn til at Biden snudde delstaten.

Biden fikk stemmer fra anslagsvis 8,6 millioner flere menn (av alle hudfarger) enn Hillary Clinton gjorde i 2016, mens Trumps stemmeandel blant menn økte med anslagsvis 2,2 millioner fra 2016. Av alle hvite velgere fikk Trump 57 prosent av stemmene, samme andel som i 2016. Biden fikk imidlertid 42 prosent av de hvite velgernes stemme, som er en økning fra de 37 prosent Clinton fikk i 2016. Totalt sett stemte anslagsvis 6,4 millioner flere hvite velgere på Demokrat-kandidaten i 2020 enn i 2016.

: Stemmer sortert etter kjønn, i USAs 2020-valg. Kilde: estimater basert på forventet valgdeltakelse og spørreundersøkelser på vei ut fra valglokaler, såkalte exit polls.

Blant hvite menn opplevde Trump en liten nedgang i 2020, med et estimat på 28,77 millioner stemmer i 2020, ned fra 28,83 millioner i 2016, til tross for den totale økningen av hvite menns valgdeltakelse. Mens Biden likevel ikke klarte å vinne et flertall av denne kohorten samlet sett, fikk han anslagsvis 5,4 millioner flere hvite menns stemmer enn det Clinton gjorde i 2016.

Stemmer sortert etter kjønn og hudfarge, i USAs 2020-valg. Samme kildegrunnlag.

I 2020-valget økte både Trump og Biden antallet stemmer fra hvite velgere uten college-grad. Mens Trump ble valgt av anslagsvis 3,1 millioner flere av denne velgerkategorien i 2020 enn han gjorde i 2016, mobiliserte Biden anslagsvis fem millioner flere av kategorien enn det Clinton gjorde. Med andre ord vant Biden stemmene fra denne kategoriens «nye» velgere med marginen 60 mot 40. Trumps andel av stemmene falt noe fra 2016, mens Demokrat-kandidatens andel økte fra 29 til 35 prosent.

2020-resultatene viser også et skifte mot Trump i arbeiderklassen.

Det ble avgitt rundt regnet 23 millioner flere stemmer, enten for Biden eller Trump, av velgere med familieinntekter under $ 100 000 enn det i 2016 ble avgitt enten for Clinton eller Trump. Blant arbeidere med familieinntekter under $ 50 000 fikk Trump denne gangen anslagsvis 2,1 millioner flere stemmer enn han gjorde i 2016, men Biden fikk 4,9 millioner flere enn Clinton. Dette økte denne velgerkategoriens andel som gikk til Demokratene fra 53 prosent i 2016 til 57 prosent i 2020.

Blant de mer velstående kohortene økte Trump sin støtte signifikant. I 2016 var det uavgjort mellom Clinton og Trump blant de med familieinntekter over $ 100 000, og hver fikk rundt regnet 21,8 millioner stemmer. Men i 2020 vekslet flere millioner velstående velgere over til å støtte Trump. De mer velstående velgerne støttet Trump fordi hans politikk for «flokkimmunitet» har fôret det stigende aksjemarkedet og beriket dette parasittiske sjiktet.

Men som andel av alle som stemte falt valgdeltakelsen til de med familieinntekter over $ 100 000 markant, fra 34 prosent til 28 prosent, en estimert nedgang på 3 millioner stemmer fra 2016 til 2020.

Dette er ikke så mye resultatet av en nedgang i de rikes valgdeltakelse, da de alltid stemmer med langt høyere konsistens enn de mindre bemidlede. Først og fremst reflekterer det den forverrede økonomiske posisjonen til betydelige deler av den lavere middelklassen, som gikk fra i 2016 å ha familieinntekter på over $ 100 000, til i 2020 å falle inn i sonen fra $ 50 000 til $ 100 000. Dette sjiktet, hardt rammet av masseledighet forårsaket av pandemien, sto nå for 38 prosent av valgdeltakelsen, en massiv økning fra i 2016 da den var 30 prosent.

De «nye» velgerne i kategorien med familieinntekter fra $ 50 000 til $ 100 000 (dvs. de som enten var i den øvre braketten i 2016, eller i år ikke stemte på noen av de to hovedpartiene) avleverte et estimat på 14,1 millioner stemmer for Biden, og 5,2 millioner for Trump. Mens Trump i 2016 vant denne kategorien med prosentmarginen 49 mot 46, vant Biden den i 2020 med marginen 56 mot 43.

Stemmer sortert etter inntektnivå, i USAs 2020-valg. Samme kildegrunnlag

Spesielt signifikant er det faktum at Trump økte sin støtte betraktelig blant kvinner, blant de rike, og blant de mer velstående delene av de demografiske kategoriene afrikansk-amerikanere, latino-amerikanere, asiat-amerikanere og LGBT-identifiserende.

Blant afrikansk-amerikanske menn økte Trump sin andel av stemmene fra 13 prosent i 2016 til 18 prosent i 2020, som utgjorde en økning på anslagsvis 600 000 stemmer. Demokratene gikk to prosent tilbake i velgerkategorien, til 80%, og økte bare den svarte mannlige valgdeltakelsen med anslagsvis 600 000, som betyr at Trump og Demokratene delte alle «nye» afrikansk-amerikanske mannlige stemmer nærmest likt.

Fra afrikansk-amerikanske kvinner mer enn doblet Trump både totalen av stemmer og hans andel fra velgerkategorien. I 2016 fikk Trump bare fire prosent av afrikansk-amerikanske kvinners stemmer, totalt ca. 383 000. I 2020 fikk Trump åtte prosent, eller 868 000 stemmer. Dette er en enestående økning.

Mens exit polls [spørreundersøkelser ved utgangsdørene fra valglokalene] ikke detaljerer afrikaner-amerikanernes valgdisposisjoner etter inntektskategori, detaljerer de det samlede «ikke-hvite» valgresultatet basert på utdanningsnivå, som er den nærmeste tilgjengelige stedfortredende kategoriseringen relatert inntekt. Og estimatet tilsier at Trump vant 1,5 millioner flere stemmer fra denne generelt mer velstående delen av befolkningen – totalt 5,4 millioner stemmer – enn han gjorde i 2016. Han økte sin andel av velgerkategorien fra 22 prosent i 2016 til 27 prosent i 2020.

Stemmer sortert etter inntekt, i USAs 2020-valg. Samme kildegrunnlag.

Disse tallene blant latino-amerikanske velgere er de samme som for afrikansk-amerikanere og asiat-amerikanere. Fra kategorien LGBT-velgere tredoblet Trump sitt totalstemmeantall, og han doblet sin andel av de totalt avgitte LGBT-stemmene. I 2016 vant Trump ca. 950 000 stemmer fra LGBT-velgere – 14 prosent av totalen, mot Demokratenes 77 prosent. I 2020 fikk Trump anslagsvis 3 millioner av stemmene, eller 28 prosent av totalen mot Demokratenes 61 prosent.

Selv om det ikke var en økning i valgdeltakelsen blant unge velgere (aldergruppa fra 18 til 29 år), tapte Trump 600 000 stemmer fra denne kohorten sammenlignet med i 2016, mens Demokratene økte deres oppslutning med nesten to millioner stemmer. Unge mennesker utgjorde denne gangen en litt mindre andel av alle velgerne enn i 2016, men vendingen fra Trump var klart substansiell.

Undergravingen av det hudfargebaserte narrativet er opprørende for de som gjør det til deres fagprofesjonelle ansvar å forfekte splitting etter hudfarge, og som hevder at USA er basert på «hvit sjåvinisme» [‘white supremacy’; hvitt overherredømme] og at Trump er hvite menns naturlige representant. Det å få opprettholdt det hudfargebaserte narrativet er kritisk avgjørende for de sosiale interessene til privilegerte sjikt av den øvre middelklassen, som bruker det for å fremme deres egne interesser.

New York Times’ Charles Blow skrev en kronikkartikkel på onsdag der han pekte på noen av de endringene i afrikansk-amerikanernes valgdisposisjoner som er angitt ovenfor, men konkluderte med at disse bare understreker «det hvite patriarkatets makt» og dets evne til å «rekke seg ut på tvers av kjønn og seksuell legning, og til-og-med hudfarge». Blow hevder med andre ord, absurd nok, at en voksende del av (mer velstående) afrikansk-amerikanere og andre minoriteter stemte på Trump for å få opprettholdt hvit sjåvinisme.

De dominerende faktorene som påvirker endringene i valgmønstre er av sosioøkonomisk karakter, men dette betyr ikke at arbeidere automatisk er seg bevisste deres uavhengige klasseinteresser. Arbeidere er utsatt for alle slags innflytelser og manipuleringer, medregnet alle de som stemmer på Trump, som på sin egen gifige måte forsøkte å appellere til økonomiske usikkerheter for å få utnyttet rådende fiendtlighet til Det demokratiske partiet, som like mye som Republikanerne er partiet for bankredningsaksjoner, krig og sosial ulikhet.

Den store faren er at det innen rammeverket av det eksisterende politiske systemet, kontrollert av to kapitalistpartier, ikke er noe genuint uttrykk for det store flertallet av befolkningens sosiale og økonomiske interesser, som er arbeiderklassen med alle dens hudfargesjatteringer og kjønnsidentiteter.

Oppgaven for sosialister er å få utviklet en ekte klassebevissthet innen arbeiderklassen, og å bygge en politisk bevegelse basert på deres felles klasseinteresser, i opposisjon til kapitalistsystemet.

Loading