Perspective

Bak forsinkelsene av amerikanske valgresultater

Det er ingen legitim grunn til den fortsatte forsinkelsen av kunngjøringen av resultatene av 2020-valget, og Demokrat-kandidaten Joe Bidens seier.

Biden har en ledelse på mer enn fire millioner av de totalt avgitte stemmene, the popular vote, og han er på vei til å vinne med stor margin i valgdelegatkollegiet [Electoral College]. I Pennsylvania leder Biden for øyeblikket med over 28 000 stemmer, og hans ledelse øker jevnlig, etter hvert som opptellingsresultater av postinnsendte stemmer fra overveiende Demokrat-tunge-områder av delstaten meldes inn. Hans seier i denne delstaten alene ville besørge ham de nødvendige Electoral College-stemmene.

Ingen større fjernsynsnettverk har imidlertid enda kåret Biden. Ikke engang Biden selv har erklært seier, selv om han i en tale i går kveld sa at «tallenes tale er en klar beretning», mens Trump derimot har gjort det, for sin egen del, han som klart tapte.

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden, tidligere visepresident, taler den 5. november 2020 i Wilmington, Delaware, på podiet sammen med Kamala Harris [Foto: AP Photo/Carolyn Kaster]

Vox er den eneste publikasjonen som har kalt Pennsylvania-resultatet, og følgelig også valget for Biden, og forklaringen der skisserer klart årsakene, som også er tilgjengelige for alle de andre kringkastingsnettverkene. Drew McCoy, president for Voxs valgkall-partner Decision Desk, forklarte fredag morgen: «Løpet er kjørt, hva angår vårt kall, på grunn av summen av stemmetallene som kommer fra Philadelphia.» Han la til: «Det ble ganske åpenbart at når de gjenværende stemmene fra hele delstaten og i Philadelphia opptelles, da vil Bidens ledelse fortsette å vokse.» McCoy sa at når det endelige resultatet av avstemmingen er inne vil Biden ha vunnet delstaten med «sannsynligvis fra 1 til 2 prosent», langt over nivåer som ville kreve en nytelling.

Forsinkelsen av kunngjøringen av valgresultatet er en kalkulert politisk beslutning, som bare kan være til fordel for det ekstreme høyre. Det er for tiden intense diskusjoner bak kulissene om hvordan å løse den uforlignelige politiske krisen i USA, og om utformingen av enhver fremtidig Biden-administrasjon, der Republikanerne nå forlanger innrømmelser angående personell.

Trump intensiverer i mellomtiden hans egne konspirasjoner om å forbli ved makten. Han fortalte sin kampanjestab på fredag at han vil nekte å innrømme valgnederlag, uansett hvordan avstemmingsresultatet måtte bli. Hans mål er å skape et «knivstikk i ryggen»-narrativ som vil skape de beste betingelsene for utviklingen av en fascistisk bevegelse, hvorvidt han er president eller ikke.

Trump-kampanjen har innmeldt søksmål i Michigan og Pennsylvania for å få kastet valgresultatene, søker omtelling i Wisconsin og planlegger å bringe sin sak opp for USAs Høyesterett, som nå inkluderer Trumps nyligst nominerte Amy Coney Barrett på dommerbenken. Trump har valgt seg den mangeårige politisk konspiratoren David Bossie, som fungerte som sjefetterforsker for komitéen i Representantenes hus som i sin tid etterforsket Whitewater-saken under Clinton-administrasjonen, til å lede sin juridiske kamp.

Trump og hans allierte snakker borgerkrigsspråket. På torsdag oppfordret den mangeårige Trump-kumpanen Stephen Bannon til at hodene til dr. Anthony Fauci, direktøren for National Institute of Health, og FBI-direktøren Christopher Wray, blir satt på staker og oppstilt utenfor Det hvite hus, «som en advarsel».

Hadde situasjonen vært omvendt er det ingen tvil om at Republikanerne allerede ville ha erklært valgseier og at Demokratene ville ha innrømmet nederlag. I 2000 kapitulerte Demokratene for Høyesteretts inngripen for å avgjøre valget til fordel for George W. Bush ved å stanse gjenopptellingen i Florida, der Bush da hadde en ledelse på bare 537 stemmer. I hans konsesjonstale oppfordret Gore alle amerikanere til «å forene seg bak vår neste president», før han forsvant fra den politiske scenen.

I 2016-valget innrømmet Clinton nederlag for Trump i de tidlige morgentimene etter valgdagen. På tidspunktet for vedgåelsen hadde de store kringkastingsnettverkene ikke engang kalt resultatene i de store slagmarkstatene Pennsylvania, Michigan og Wisconsin. Trumps flertall i disse delstatene var i siste instans ekstremt knappe – i Michigan 10 000 stemmer, i Wisconsin 20 000 og i Pennsylvania mindre enn 40 000.

Nå, med Trump som intensiverer sin konspirasjon for å forbli i embetet, kryper Demokratene på hender og knær mens de forkynner plattheter og søvndyssende formaninger om «tålmodighet» og nødvendigheten av å «senke temperaturen» og «beholde troen».

I sine korte kommentarer på fredag henviste ikke Biden til Trump eller hans konspirasjoner. Han gjentok igjen uttalelsen at «vi kan være opponenter, men vi er ikke fiender», og at hans ansvar «vil være å representere hele nasjonen». Innen konteksten av borgerlig politikk betyr dette effektivt sett en nasjonal enhetsregjering med Republikanerne. Biden har et nært forhold til Mitch McConnell, Republikanernes majoritetsleder i Senatet, som det rapporteres han holdt diskusjoner med i går ettermiddag.

En annen figur i forhandlingene bak kulissene er Lindsey Graham, styreleder for Senatets justiskomité. Graham erklærte fredag morgen sin støtte til Trumps forsøk på å stjele valget, og donerte personlig $ 500 000 til den juridiske kampanjen for å få veltet valresultatene i Pennsylvania, Michigan og Nevada.

Senere samme dag sa Graham at han ville jobbe med en Biden-administrasjon, under visse betingelser. «Når det gjelder å finne felles grunn, vil jeg gjøre det,» sa Graham til reportere. «Visepresidenten fortjener et kabinett. Jeg skal gi ham mine innspill om hvem jeg kunne stemme på som utenriksminister, justisminister ...» Med andre ord, Republikanerne krever vetorett over sammensetningen av en fremtidig Biden-administrasjon.

Demokratenes respons på etter-valg-krisen er i tråd med hele rammeverket for deres opposisjon mot Trump de fire siste årene. Etter Obamas uttalelse om at valget var en internjevning [‘intramural scrimmage] mellom to sider av samme team, jobbet Demokratene med Trump om alle de essensielle elementene i innenrikspolitikken. De har jobbet for å få underordnet den folkelige massemotstanden mot Trump til deres antiRussland-kampanje fra mektige fraksjoner i militæret og etterretningsagenturene.

Under valgkampen gjorde Demokratene alt de kunne for å dekke over Trumps kupp-planlegging og hans ansporing til fascistisk vold, selv da det innebar bestrebelser for å styrte Demokrat-regjerte delstater og henretting av Demokrat-guvernører.

Demokraternes respons bestemmes av klasseinteressene de representerer. Demokratene er Wall Streets og militærets parti. Deres største frykt er å gjøre eller si noe som kunne oppmuntre til folkelig uro. Konflikten innen styringsklassen skal utarbeides bak lukkede dører, og på en mest mulig høyreorientert basis.

Det demokratiske partiets fokus under en fremtidig Biden-administrasjon ville i sin helhet være å angripe venstresiden. Bare dager etter valget fremmer Demokratene allerede linja om at presidentvalget var nært, og at de tapte terreng i Representantenes hus fordi de ble ansett å være for langt til venstre.

Kongressrepresentanten Abigail Spanberger, en av de ledende CIA-Demokratene, fordømte harmt sosialisme i en konferansesamtale med Demokratenes representanter på onsdag. «Vi trenger aldri å bruke ordene sosialist eller sosialisme igjen ... Det betyr virkelig noe, og vi har mistet gode medlemmer på grunn av det.» Spanberger insisterte på at Demokratene måtte komme seg «tilbake til det grunnleggende», som betyr at de må fokusere på spørsmålene av bekymring for militæret og etterretningsagenturene.

Enhver lovgivning foreslått av Demokratene under en Biden-administrasjon vil bli klarert med Republikanerne. Politico rapporterte fredag: «Det fortsatt-usikre valgresultatet tvinger frem en topp-til-bunn reevaluering av hvilken politisk orientering og hvilke kabinettutnevnte som vil kunne vinne den nødvendige støtten fra Republikanerne. Demokrater bekymrer seg for at de ikke vil kunne levere på brede målsetninger som omfattende immigrasjonsreform, stemmerettigheter og tiltak angående klimaendringer – og på enda mer umiddelbare målsetninger, som det å få vedtatt en multi-billioner koronavirusbistandspakke, som vil kreve mer kompromiss enn mange i partiet ønsket.»

En Biden-administrasjon vil med andre ord bli en regjering for brutale innstramminger. Dette er ikke overraskende. Dét har vært Demokratenes intensjon hele tiden. I løpet av kampanjen tilbød ikke Demokratene noe program for å adressere hverken koronaviruspandemien eller den massive sosialkrisen produsert av styringsklassens politikk.

Under valgkampen var det fra pseudo-venstre-grupper rundt Det demokratiske partiet mye snakk om at en Biden-seier ville skape «rom» for gjennomføringen av sosial reform. Biden har ikke en gang blitt kåret til vinneren, og allerede er disse påstandene avslørt som et politisk bedrageri.

Loading