Hashim Thaçi, som sist uke trakk seg som president i Kosovo, vil fremstilles for et spesialtribunal i Haag med siktelser for krigsforbrytelser. Sammen med ni andre tiltalte er han beskyldt for hundrevis av drap, så vel som forfølgelse og tortur under krigen med Serbia i årene 1998 og 1999.
Påtalemyndighetens tiltalepunkter, som ble presentert i juni, ble sist uke bekreftet av Haag-domstolens Spesialkamre for Kosovo og Aktoratets spesialistkontor for Kosovo. Thaçi, som har ledet et regime som er avhengig av vestmaktene for økonomisk og militær støtte, responderte med å trekke seg fra sin embetsstilling. Han avviste alle beskyldninger og fordømte påtalemyndigheten, men erklærte seg villig til å stille i retten.
Det bemerkelsesverdige er ikke at Thaçi blir stilt for retten, men at det skjer først nå. Det har lenge vært kjent at Kosovos frigjørings-armé (KLA), som regnet Thaçi som én av lederne, var involvert i politiske drap, etnisk rensing og mafia-type kriminalitet. Thaçis påfølgende politiske karriere var også ledsaget av kriminell virksomhet. Men han nøt støtte fra USA og europeiske makter, fordi han støttet deres bestrebelser for å underordne Balkan til deres imperialistinteresser.
Derfor fortjener også de vestlige politikerne som anvendte og promoterte ham å sitte på tiltalebenken sammen med Thaçi og hans KLA-medskyldige. Først i rekka av disse er Joschka Fischer og Madeleine Albright, henholdsvis tysk og amerikansk utenriksminister i årene da krigen raste. Medskyldig er også den nyvalgte presidenten Joseph Biden, som under et besøk i Det hvite hus i 2010 hyllet Thaçi som «Kosovos George Washington».
KLA, som fra eksil organiserte angrep på serbiske militærenheter og politistasjoner i Kosovo, ble på 1990-tallet utpekt av CIA som en terroristorganisasjon. Men dette endret seg raskt da USA og Tyskland trengte et påskudd for å angripe Serbia, som var en hindring for deres pådriv for fullstendig å få stykket opp Jugoslavia og underordnet Balkan til deres interesser.
Thaçi, KLAs politiske talsperson, ble i februar 1998 invitert av Fischer og Albright til Rambouillet-samtalene, som Kosovos representant. Konferansen stilte et uakseptabelt ultimatum, som derved fungerte som påskudd for bombardementet av Jugoslavia. KLA fremsto som NATOs offisielle fotsoldater i krigen mot Jugoslavia, og det var i utøvelsen av denne funksjonen forbrytelsene Thaçi nå stilles til ansvar for ble begått.
Etter den voldelige utskillingen av Kosovo fra Serbia, oppsto det flere politiske partier fra KLA. Thaçi ble den dominerende politiske skikkelsen i Kosovo: Han fungerte som utenriksminister, ved flere anledninger som statsminister, og fra 2016 som president. Under beskyttelse av FNs UNIMIK-oppdrag videreførte Thaçi og andre tidligere KLA-kommandanter tvangsflyttingen av serbere, romafolk og andre minoriteter, der de spredte frykt og terror. Kosovo erklærte i 2008 ensidig sin uavhengighet fra Serbia, med amerikansk og tysk støtte.
Alle forsøk på å avdekke KLAs krigsforbrytelser mislyktes. Enhver som våget å vitne måtte bøte med livet. Uforklarlige bilulykker, påståtte selvmord og dødelige skytinger var resultatet.
Ramush Haradinaj, en tidligere KLA-leder, ble i 2005 fremstilt for Den internasjonale straffedomstolen for Jugoslavia, da han var statsminister i Kosovo. Han ble siktet for 37 tiltalepunkter av krigsforbrytelser, deriblant forbrytelser mot menneskeheten, drap og voldtekt. Men han ble i 2008 frikjent for alle anklager på grunn av mangel av bevis, da bare ett av de ti opprinnelige vitnene fortsatt var i live. Det siste vitnet gikk med på å trekke sitt vitnesbyrd etter bare så vidt å ha overlevd et angrep.
Carla Del Ponte, hovedaktor for Det internasjonale kriminaltribunalet for det tidligere Jugoslavia, i årene fra 1999 til 2007, skrev i sine memoarer publisert i 2008: «Vitner var så redde og skremte at de til-og-med fryktet å snakke om tilstedeværelsen av KLA i visse områder, for ikke å snakke om faktiske forbrytelser. ... De som ønsket å vitne måtte bringes til andre land med hele deres familier, og mange stater var ikke villige til å akseptere dem.» Selv medlemmer av NATOs Kfor-styrke og dommere ved krigsforbryterdomstolen i Haag fryktet for deres liv.
Del Ponte rapporterte også mistanken om at KLA i 1999 kidnappet 300 serbere og fjernet deres kroppsorganer for salg, som Den internasjonale røde-kors-komitéen (ICRC) først fikk høre om i 2000. Selv om tilstrekkelig bevismateriale var for hånden ble en etterforskning fra Den internasjonale straffedomstolen «kvalt».
BBC kringkastet i april 2009 en dokumentar der flere vitner snakket om KLAs bestialske forbrytelser, deriblant fjerningen og handelen med deres fangers organer. Dokumentarens forfatter Michael Montgomery hadde forsket på hvor tusenvis av albanere, serbere og romafolk befant seg, som var sporløst borte i Kosovo, og snublet over usigelige forbrytelser.
Som respons på Del Pontes bok ga Europa-rådet [European Council] deres rådsrepresentant Dick Marty i oppdrag å gjennomføre en to-år-lang etterforskning. Martys rapport var ferdig i 2010. Han beskrev Kosovo som et land med «Mafia-lignende strukturer av organisert kriminalitet» og beskyldte tidligere KLA-ledere, så vel som Thaçi som på det tidspunktet var statsminister, for å lede et kriminelt nettverk involvert i kontraktdrap, narkotikahandel, prostitusjon og ulovlig handel med menneskeorganer.
Den amerikanske juristen John C. Williamson, som var medforfatter av tiltaledokumentet mot den tidligere serbiske presidenten Slobodan Milosevic, og som av EU ble utnevnt som spesialetterforsker, kom etter en gjennomgang som varte mer enn to år til den konklusjon at Marty-rapporten var basert på solid bevismateriale og ville berettige kriminalanklager. Men ingenting av den slags fant sted, og i 2016 ble Thaçi valgt til president.
Ett år tidligere besluttet imidlertid Kosovos parlament, under internasjonalt press, å opprette en spesialdomstol finansiert av EU. Den er formelt del av Kosovos rettssystem, men er basert i Nederland og bemannet av utenlandske dommere og aktorer.
Europeernes jakt på Thaçi er forbundet med de voksende spenningene mellom Europa og USA. Siktelsen ble kunngjort bare få dager før et planlagt toppmøte skulle finne sted i Washington mellom Thaçi og hans serbiske kollega Aleksander Vuči. Møtet ble prompte kansellert. Før det var klart sa Thaçi i et intervju med den tyske storavisa Frankfurter Allgemeine Zeitung [FAZ] at den amerikanske rollen var «uunnværlig», og han kritiserte EU. Han la til at amerikanerne viser «nok en gang at de kan handle raskere, mer nøyaktig og effektivt, enn hva europeerne er gode for».
Selv om Thaçi skulle bli dømt av domstolen vil EU gjøre alt hva unionen kan for å undertrykke NATO-maktenes rolle i KLAs krigsforbrytelser. Gitt at domstolen ikke kan foreta sine egne etterforskninger, er den avhengig av vitneforklaringer. Ved slutten av september dukket det opp interne rettsdokumenter i KLAs veteranforening i Pristina, som inneholder vitners hemmelige navn. De må nå frykte for deres egne liv og for deres kjæres, skulle de gå videre med deres vitnesbyrd.