Stemmeopptelling fortsatte inn i mandagen i et halvt dusin delstater, og la til ledelsen både i valgdelegatkollegiet [Electoral College] og for de totalt avgitte stemmene – the popular vote – som tvang alle de store medieorganisasjonene til på lørdag å kunngjøre at Demokratenes kandidat Joe Biden hadde vunnet det amerikanske 2020-presidentvalget. Donald Trump er den første amerikanske presidenten på 28 år som er beseiret for et gjenvalg.
Bidens ledelse fortsatte å vokse i Pennsylvania, delstaten som førte ham over toppen i Electoral College, så vel som i Nevada og Georgia. I skrivende stund [tidlig mandag morgen norsk tid] var den tidligere visepresidentens ledelse 43 194 stemmer i Pennsylvania, 31 464 i Nevada og 10 353 i Georgia. De to første delstatene ble kalt for Biden på lørdag, mens det endelige utfallet i Georgia avventer opptellingen av noen provisional og noen militære stemmesedler, etterfulgt av en gjenopptelling.
Bidens ledelse i Arizona var på 16 952 stemmer, et tall som har sunket fra 60 000 de fire siste dagene. Fox News og Associated Press har kalt Arizona for Biden, mens andre medieorganisasjoner enda ikke har gjort det. Trump ledet i North Carolina med en margin på 75 387 stemmer, i påvente av prosesseringen av mer enn 110 000 provisional votes og postinnsendte stemmesedler, som ikke begynner før den 10. november. [O.anm.: provisional vote er en ‘betinget stemmeseddel’; lagt til side for nærmere granskning og godkjenning, før den telles med eller forkastes]
I Electoral College, som møter den 14. desember for formelt å velge neste presidenten, leder Biden i delstatene, med 306 valgstemmer mot Trumps 232, den samme marginen som Trump vant med over Hillary Clinton i 2016. Den gangen kalte Trump hans valgdelegatseier et «valgskred».
Men mens Clinton raskt innrømmet nederlaget og til-og-med motsatte seg gjenopptellinger i delstater som Trump vant knepent, som Wisconsin, Michigan og Pennsylvania, har Trump nektet å innrømme nederlag og fortsetter å erklære seg selv som vinneren av valget. Han har samlet inn millioner av dollar for å finansiere juridiske utfordringer i mange av de tett omstridte delstatene.
Uttalelser meldt av Trumps talsmenn og ledende kongressrepublikanere var etsende i deres intensitet, med ville og ubegrunnede påstander om valgkrenkelser som spente fra døde mennesker som stemte, til dataprogrammer som byttet Rerepublikaner-stemmer til Demokratenes, til direkte produksjon av titusenvis av Demokrat-stemmesedler.
I hvert tilfelle ble stemmeseddelopptellingen overvåket av team sammensatt av observatører fra begge partiene, og det har ikke vært rapporter om signifikante avvik. De feilene som har dukket opp, ble hovedsakelig rapportert av valgansvarlige selv, og har deretter blitt overdrevet og forvrengt på sosialmedier av Trump og hans epigoner.
I flere av de omstridte delstatene kontrollerer Det republikanske partiets emetsrepresentanter valgmaskineriet, blant annet i Georgia, Arizona og Nevada, hvilket gjør Trumps påstander om svindel spesielt lite troverdige. I Pennsylvania, hvor Demokrater kontrollerer delstatsregjeringen, er de fleste fylker under Republikanernes kontroll, og dette er de jurisdiksjonene som faktisk teller opp masser av innsendte stemmer, som hovedsakelig er avgitt av Demokrat-velgere.
Trump-administrasjonen drar også med føttene for de lovpålagte trinn for å lette overgangen til en ny Demokrat-administrasjon. Nøkkeltrinnet er at den føderale etaten GSA – General Services Administration – som forvalter det meste av den sivile regjeringsinfrastrukturen, skal bestemme at valgresultatene er endelige, og derved gjøre det mulig for Bidens overgangsteam å få tilgang til sikkerhetsklareringer, intern regjeringsinformasjon og tilleggsfinansiering. Emily Murphy, Trump-utnevnt som GSA-leder, har enda ikke tatt dette skrittet, og denne forsinkelsen kan også bli gjenstand for en lengre juridisk tvekamp.
Hensikten med Republikanernes kampanje om «svindel» synes mindre om å få omgjort valgresultatet – selv om det fortsatt er en mulighet – enn det å få hente ut en politisk kostnadspris fra Biden, i form av innrømmelser på politikk og personell i etableringen av en ny administrasjon. Alt tyder på at Biden og Kongressens Demokrat-lederskap er villige, til-og-med ivrige etter å komme med slike innrømmelser.
«Joe Biden har tilbrakt hele sin karriere på å forene Republikanere og Demokrater på tvers av det politiske spekteret i krisetider,» sa Bidens nasjonale talsmann Jamal Brown på søndag. Og Biden selv gjorde upartiskhet partiene imellom til fokus for hans seierstale på lørdag kveld.
Lister over potensielle kabinettnominasjoner som er lekket til media fra kilder i Biden-kampanjen, er lastet med figurer fra høyrefløyen av Det demokratiske partiet, eller fra det nasjonale sikkerhetsetablissementet, som Michele Flournoy for forsvarsminister, Lael Brainard for finansminister og Susan Rice eller Chris Coons som utenriksminister. Disse listene inkluderer generelt flere Republikanere enn figurer fra Sanders-Warren-fløyen av Det demokratiske partiet.
Om noe, kongressdemokrater har tatt ledelsen i det som utgjør en kampanje for å utrenske venstrefløyen av Det demokratiske partiet, i et forebyggende forsøk på å blidgjøre Republikanerne. Senator Joe Manchin, en beryktet person på høyresiden av demokratgruppa i Kongressen, skyldte Demokratenes dårlige prestasjoner i valgene for plasser i Senatet og Representantenes hus på «sosialisme», som han hevdet, uten et fnugg av bevis, var årsaken til at de fleste i hans delstat West Virginia stemte på Republikanerne.
En uttalelse av McCarthy-varianten fra kongressrepresentant Abigail Spanberger fra Virginia, en tidligere CIA-agent som med knapp margin klarte gjenvalg den 3. november, har fått bred støtte i demokratgruppa og betydelig mediepublisitet. Under en telefonkonferanse for husdemokratene etter valget, ga Spanberger skylden for tapet av Demokrat-seter i Huset på oppfordringer om å «de-finansiere politiet» og etablere «Medicare for alle».
«Vi trenger aldri å bruke ordet ‘sosialist’ eller ‘sosialisme’ noen gang igjen,» sa Spanberger under telefonkonferansen. «Vi tapte gode medlemmer på grunn av det.» Lydopptak av konferansen ble lekket til pressen for å få fremmet dette høyreorienterte narrativet.
Påstanden om at Det demokratiske partiet kjørte deres kampanje for langt til venstre er latterlig. Dette er et høyreorientert kapitalistparti, der den viktigste tilstrømningen de to siste årene, hva angår ledende personell, har vært tilgangen av et sjikt av tidligere operatører fra CIA og spesialstyrkene, sammen med tidligere militære kommandører og sivile topprådgivere fra krigene i Irak og Afghanistan. De utgjør nå så mange som 15 medlemmer av demokratgruppa i Representantenes hus og vil utgjøre maktbalansen i den neste Kongressen.
I budene for plasser i Senatet lyktes Demokrat-lederen Chuck Schumer i å pålegge høyreorienterte nominerte kandidater, deriblant tre med militær-etterretningsbakgrunn i tre viktige valg i henholdsvis Kentucky, North Carolina og Texas. Alle tre tapte, to med store marginer, i likhet med andre mer konservative, pro-business nominerte i Iowa, Alaska, Kansas og Maine. Demokratene nominerte ikke en eneste kandidat fra Sanders’ fløy av partiet til noe sete i Senatet som var ansett som innen rekkevidde, men det er ingen hyl og skrik og beskyldninger mot partiets dominerende høyrefløy over fiaskoen med å vinne tilbake Senatet.
Foruten Manchins antisosialist-raljering på søndagens intervjuprogrammer avviste Jim Clyburn, Huset majoritetsinnpisker [Majority Whip] og en nøkkelfigur for Bidens nomineringsseier, påstander fra Alexandria Ocasio-Cortez og Bernie Sanders om at partiet måtte tilby progressiv økonomisk politikk for å kunne opprettholde troverdigheten i arbeidende menneskers øyne. Etiketter spiller ingen rolle, sa han, og la til at når partiet gikk over til andrerundevalg for to senatseter fra Georgia, som vil avgjøre kontrollen over Senatet, burde Demokratene unngå enhver assosiering med det han kalte «radikal» politikk relatert klimaendringer, helsevesen eller politivold.
Hverken Biden-kampanjen eller Kongressens Demokrat-lederskap har tilbudt noen betydningsfulle handlingsforslag mot koronaviruspandemien, der mer enn 240 000 allerede har dødd i USA, og 10 millioner har blitt syke. I stedet skulle Biden på mandag avduke ei arbeidsgruppe ledet av de to tidligere føderale helsetjenesterepresentantene David Kessler og Vivek Murthy, for å promotere bruk av ansiktsmasker og andre tiltak på en reint frivillig basis.
Biden har ikke oppfordret til å innføre nødssituasjonslovgivning om arbeidsledighetskrisen i Kongressen som nå samles til en lame duck-sesjon, som snart skal innkalles for å vedta bevilgningslover for resten av inneværende budsjettår, som løper til-og-med den 30. september 2021. Disse lovfremleggene vil sette utgiftsrammene for de første åtte månedene av en Biden-administrasjon, men de grunnleggende omrissene vil bli satt av Trump og Senatets majoritetsleder Mitch McConnell i forhandlinger med House Speaker Nancy Pelosi.
Biden har unngått enhver diskusjon om bredere nedstengningstiltak for å håndtere det skyhøye antallet koronavirustilfeller, selv om folkehelsetjenesteloven [Public Health Service Act of 1944] innvilger den føderale folkehelseetaten CDC autoritet til å «utarbeide og håndheve slike regulerende forskrifter som etter [deres] vurdering er nødvendige for å forhindre innføring, overføring eller spredning av smittsomme sykdommer ...»
De ekstremt betingede skrittene Biden har tatt, og hans forsonende tilnærming til Trump-administrasjonens forhindringsrespons, står i skarp kontrast til hvordan en påtroppende valgt Republikaner-president ville ha opptrådt.
Da George W. Bush ble installert som president i desember 2000 av Høyesterett, i dens notoriske beslutning i saken Bush v. Gore, gikk den nye presidenten frem som om han hadde vunnet et valgskredmandat. Dette til tross for å ha ligget etter Demokratenes kandidt Al Gore med 500 000 stemmer, at det var et 50-50 Senat, og Republikanerne hadde et knapt fire-stemmers flertall i Representantenes hus, som er betydelig mindre enn hva Demokrat-flertallet vil være i 2021.
Bush banket umiddelbart gjennom en massiv skattelettelse for de velstående og andre reaksjonære tiltak, med betydelig støtte fra Demokratene. Selv med kontroll over Representantenes hus og med et flertall på minst fem millioner i the popular vote, oppfører Biden seg som om Republikanerne nettopp hadde vunnet valget.