Denne helgen nådde verden milepælen 50 millioner rapporterte tilfeller av Covid-19, og antallet dødsfall passerte 1,25 millioner, der Amerika og Europa står overfor den verste fasen av pandemien hittil.

I Frankrike og Italia er sykehusene nok en gang overveldet, og tvinges til å overføre pasienter til nærliggende land, deriblant Tyskland. På lørdag loggførte Frankrike rekorden 86 852 tilfeller.

Bilder og videoer har sirkulert av korridorene på italienske sykehus proppfulle med personer tilkoblet ventilatorer, med noen som til-og-med ligger på sykehusgulvene, og landets helsevesen er strukket til randen. På lørdag rapporterte Italias helsedepartement 39 811 nye koronavirusinfeksjoner i løpet av 24 timer, landets høyeste dagstelling. Landets totale antall dødsfall relatert til viruset har nådd mer enn 41 000.

USA loggførte rekorder for daglige tilfeller både torsdag, fredag og lørdag, og passerte 132 000. Det daglige antallet nye tilfeller i USA er nå høyere enn det totale antallet Covid-19-tilfeller i Kina under hele pandemien.

Gjennomsnitt-tallet for daglige nye tilfeller i Amerika har den siste uka steget med svimlende 30 prosent. Nitten delstater rapporterer om rekordmange personer innlagt på sykehus med Covid-19, og 43 delstater rapporterer om stigende tall for tilfeller. Dette inkluderer delstater i landets rurale kjerneområder, der helsevesener er kronisk underfinansiert.

Texas har nå flere registrerte tilfeller enn noen annen delstat, over én million. Forsvarsdepartementet sendte tre akuttmedisinteam til El Paso, og byen har opprettet midlertidige akuttmedisinske fasiliteter for å understøtte de overveldede sykehusene.

USA har nå en total på 10 millioner Covid-19 tilfeller, eller en-femtedel av verdenstotalen, og nesten en-kvart-million personer er døde. Epidemiologer har advart for at dødstallene kan stige til opptil 400 000 innen utgangen av året.

I mars ble regjeringer tvunget til midlertidig å stenge ikke-essensielle næringsvirksomheter etter spontane arbeidsnedleggelser gjennomført av arbeidere i bilproduksjonsanlegg og andre industrifasiliteter. Men midt under pandemiens siste bølge, som er langt verre, har regjeringer gjort det klart at de ikke vil stenge hverken skoler eller fabrikker.

Mens Frankrike, Storbritannia og Tyskland har implementert mindre restriksjoner, deriblant stengingen av barer og treningssentre, har de ikke truffet noen tiltak for å stenge skoler eller driften av ikke-essensielle produksjonsanlegg.

I USA har Trump-administrasjonen åpent omfavnet «flokkimmunitet»-doktrinen, som hevder at spredningen av pandemien er et positivt gode, og at regjeringer ikke burde gjøre noe for å stoppe den.

Styringsklassens motstand mot nedstengning av skoler og fabrikker kommer samtidig med nye bevis på arbeidsplassenes rolle i spredningen av sykdommen. En fersk rapport fra CDC, den føderale folkehelseetaten US Centers for Disease Control and Prevention, fant at det var dobbelt så sannsynlig at voksne som testet positivt for koronavirus arbeidet på et kontor eller i en fabrikk, til sammenligning med de som jobbet hjemmefra.

Seieren for Demokratenes Joe Biden i presidentvalget ble drevet frem av en bred folkelig avvisning av Trumps katastrofale håndtering av pandemien. Men Bidens første agendapunkt var å forsikre storselskaper om at det ikke vil bli noen grunnleggende kursendring fra den ført av dagens administrasjon.

I hans første tale siden de store fjernsynsnettverkene kalte ham som valgets seierherre, viet Biden på lørdag pandemien bare ett enkelt avsnitt. Han lovet å lage en «handlingsplan» for å «snu denne pandemien», uten å nevne en eneste spesifikk politisk retningsorientering.

Hans overgangsteams nettsted oppfordrer ikke til allokering av noen ytterligere finansiering for å bekjempe pandemien. Dens vage forslag for «regelmessig, pålitelig» testing, og å besørge delstater «de kritiske forsyningene de trenger», er ikke til å skille fra de den avtroppende Trump-administrasjonen har hevdet. Mens Biden under valgkampanjen oppfordret til et nasjonalt mandat for bruk av munnbind, har hans nettside nå frafalt dette kravet, og i stedet overlatt slike tiltak til guvernørene, akkurat som Trump gjorde.

Viktigst er at Demokratene ikke foreslår stenging av ikke-essensielle næringsvirksomheter, og i stedet kommer med vage uttalelser som «sosial distansering er ikke en lysbryter. Det er ei urskive.» De foreslår heller ikke noe som kompenserer arbeidere og småbedrifter som er rammet av pandemien, og de legger byrdene for å overholde anbefalte karanter fullt-og-helt på enkeltpersoner og garanterer at arbeidere av økonomiske årsaker skal bli tvunget til å jobbe under betingelser som er utrygge for dem selv og andre.

Millioner av arbeidere og unge personer som stemte på Biden gjorde det uten tvil i håp om at han ville gjennomføre en koronaviruspolitikk diametralt motsatt Trumps. De er satt til å få en brå oppvåkning. Et Biden-presidentskap vil ikke bli mindre styrt av de største selskapenes diktater, som ser ethvert tiltak for å begrense og kontrollere pandemien som antitetisk for deres sosiale interesser.

Pandemien herjer på begge sider av Atlanterhavet fordi regjeringenes respons bestemmes av selskapenes og finansoligarkiets profittinteresser, og ikke av folkehelsen. Erstatningen av et kapitalistisk regjeringsparti med et annet hverken kan eller vil endre denne politikkens retning fundamentalt.

Gjennom hele av dette året har World Socialist Web Site meldt alarm om farene pandemien utgjør, selv da kapitalistregjeringer bagatelliserte trusselen og lot pandemien spre seg. Disse advarslene er bekreftet.

Det å få begrenset og kontrollert pandemien, den største helsekatastrofen på over et århundre, krever en radikal sosial respons.

Skoler og ikke-essensielle arbeidsplasser må stenges ned, og det må bli en massiv allokering av sosiale ressurser for å kompensere arbeidere for tapte lønninger og for å sikre at barna får den støtten de trenger for fjernundervisning. Der produksjonen er avgjørende for samfunnets fungering, må sikre arbeidsbetingelser overvåkes av grunnplan-sikkerhetskomitéer og fagkvalifisert helsepersonell, uten hensyntaken til selskapsprofitter.

Det må investeres massivt i offentlig helseinfrastruktur, medregnet universell testing, kontaktsporing og gratis behandling for alle. Dette krever et stort offentlig arbeidsprogram for å bygge opp helsetjenesteinfrastruktur og sykehus.

Det er nødvendig med en massiv globalt offentlig innsats for å utvikle og kostnadsfritt distribuere en vaksine. Denne livsviktige innsatsen kan ikke underordnes selskapenes profittinteresser og nasjon-stat-konkurranse.

Implementeringen av en slik rasjonell og vitenskapelig respons på pandemien er blokkert av det private eierskapet av produksjonen og hele samfunnets underordning til finansoligarkiets interesser. Kampen mot pandemien er med andre ord ikke grunnleggende sett et medisinsk anliggende. Det fordrer den internasjonale arbeiderklassens politiske kamp mot kapitalistsystemet.