Luis Arce, fra partiet MAS – Movimiento al Socialismo; Bevegelse i retning Sosialisme – ble sist søndag innsatt som Bolivias president. Innvielseseremonien hadde deltakelse av verdensledere som inkluderte Spanias kong Philip VI og visestatsminister og Podemos-visepresident Pablo Iglesias, representanter for den amerikanske og iranske regjeringen, og forskjellige latinamerikanske statsledere.
Seremonien samlet også tusenvis av bolivianere på Plaza Murillo i hovedstaden La Paz, som inkluderte delegasjoner fra fagforeninger, sosiale bevegelser og urbefolkninger fra forskjellige deler av Bolivia.
Arce nevnte i sin innsettingstale de som i fjor døde i massakrene i Senkata og Sacaba, som ble forlatt av MAS der de sloss mot kuppet som styrtet president Evo Morales. Han hyllet også sine velgere, som han kalte «folkets helter, som har gjenopprettet demokrati».
Den nyvalgte presidenten, som var økonomiminister i Morales-regjeringen fra 2006 til 2017, angrep kuppregimet til Jeanine Áñez og beskyldte det for å ha kastet den bolivianske økonomien ut i en «dyp resesjon». Han sa hun hadde ledet Bolivia fra «førsteplassen for økonomisk vekst i Sør-Amerika» til «økonomiens bratteste stup de siste 40 årene».
Han avsluttet talen med å gjenta sin forpliktelse ikke bare til amnesti for de borgerlige sektorene som ledet kuppet, men til å regjere sammen med dem:
«Til tross for våre forskjeller har vi en forpliktelse til å leve opp til folkets forlangender om enhet, fred og sikkerhet ... Jeg tror på og støtter styrkingen av statsinstitusjonene og etableringen av et trygt og stabilt miljø, der de eneste som skal frykte er lovbryterne, de kriminelle, de voldelige og de som begår korrupsjonshandlinger.»
Visepresident David Choquehuanca påkalte landets urbefolkningstradisjoner, og benyttet seg av pseudo-radikal fraseologi for å forsvare den nye regjeringens nakne høyreorientering. Der han bekreftet at «vår revolusjon er ideenes revolusjon, den er balansenes revolusjon,» sa han videre: «Vi kommer til å promotere samspillet av motsetninger, for å se etter løsninger mellom høyre og venstre.»
Der han syntetiserte MAS’ korrupte politiske linje, erklærte Choquehuanca: «Vår sannhet er veldig enkel, kondorens glideflukt opprettholdes bare når dens høyre vinge er i perfekt balanse med den venstre.»
Siden Arces valgseier har den avsatte presidenten Evo Morales’ tilbakekomst til Bolivia vært et kontroversielt sprøsmål, fordi han ble kriminalisert av kuppregimet. Bemerkelsesig var at den avsatte presidenten ikke ble invitert til å delta i hans etterfølgers innsettingsseremoni, og han ble heller ikke nevnt i talen Arce holdt.
Morales kom tilbake til Bolivia på mandag, dagen etter Arces innsetting. Han forlot Argentina, der han har vært i eksil siden desember i fjor, ledsaget av Argentinas president Alberto Fernandez, som fulgte ham til Bolivia-grensa. Der ble Morales møtt av hundrevis av argentinere og bolivianere, og han sluttet seg til en karavane rundt om i landet, sammen med den tidligere visepresidenten Alvaro Garcia.
Samme dag som Morales var tilbake i Bolivia introduserte den nye regjeringen sitt ministerkabinett. De 16 ministrene Arce valgte ble hyllet av den bolivianske pressen som ei gruppe teknokrater som hadde lite til felles med Morales.
Arces valg til sitt kabinett avslørte hans forpliktelse for å fremme Bolivias kapitalistiske styringsklasses interesser. I en kort tale påpekte han: «Dette vil være en ekstremt påholden regjering.»
Kabinettvalgene har utløst kritikk og protester innenfra MAS selv. David Apaza, en MAS-representant fra El Alto – en by med en historikk for vesentlige arbeiderklassekamper, og et viktig senter for partiet – sa at partiets base ble helt overrasket av Arces valg av statsråder.
Ifølge avisa Página Siete uttalte Apaza: «Dessverre var lista ikke bestemt i konsensus, eller med konsultasjon.» MAS-lederen advarte også: «El Alto vil ikke tjene som ei trapp igjen [for regjeringen å gå på]. Hvis noe skjer, vil det være dem som får skylda, for ikke å ivareta El Alto-folket.»
Familien til den drepte gruvearbeider-fagforeningslederen Orlando Gutierrez protesterte også mot utnevnelsen av Ramiro Guzmán til minister for gruvedrift, en tidligere daglig leder for gruveselskapet Empresa Metalúrgica Vinto S.A., og de forlangte at ledelsen av departementet ble overført til Gutierrez’ bror. Ifølge Mario Cruz, en grunnplandelegat fra Colquiri-gruvearbeiderne, støtter befolkningen der familiens forlangende og har meldt at de vil marsjere til regjeringens hovedkvarter dersom kravet ikke blir oppfylt.
Bolivias sentrale fagorganisasjon COB – Central Obrera Boliviana; Bolivianske Arbeideres Sentralorganisasjon – som forpliktet seg til valget av Arce, kritiserte også kabinettet. Carlos Huarachi, COB-presidenten, uttalte: «Folket hadde en forventning om å se en mann i en poncho, en chulo, en guartatojo eller ei kvinne i et pollera-skjørt. Dét er folkets forventning, fra mennesker som har slåss, vanlige mennesker som har vært ute i gatene, på motorveiene, som har kjempet for å gjenopprette demokrati.»
Uker før hans innsettelse hadde Arce allerede signalisert at han ville gå imot interessene til sektorer i hans eget parti, og partiets allierte organisasjoners, i utdelingen av kontroll over delstykker av statsmaskineriet. Han hadde uttalt: «Jeg har hatt møter med flere sosiale organisasjoner og har regnet ut at jeg hadde trengt 149 departementer, [fordi] alle ber de om departementer.»
Foruten deres smålåtne interesser uttrykker disse organisasjonenes protester mot de nye ministrene det sterke presset de føler fra massene. I løpet av de siste månedene har de engasjert seg i svik mot massekampene mot Áñez’ kuppregime. MAS, fagforeningene og Enhetspaktens sosiale bevegelser har arbeidet for å avlede bolivianske arbeideres og bønders opprør inn i en parlamentarisk valgkanal, som resulterte i den borgerlige regjeringen for «nasjonal enhet» ledet av Arce.
Den nye regjeringens høyreorienterte karakter fremstår allerede i løpet av Arce-administrasjonens første dager. Lederne av MAS og partiets tilknyttede organisasjoner har god grunn til å forvente at de snart vil bli konfrontert med et nytt oppsving av den bolivianske arbeiderklassens revolusjonære bevegelse.