Den 24. oktober kunngjorde kinesiske myndigheter plutselig en nedstenging av byen Kashgar i Xinjiang, på grunn av et Covid-19-utbrudd, uten å gi noen ytterligere detaljer. Fra kl. 16:00 og videre ble et stort antall flyreiser ved Kashgar lufthavn kansellerte og motorveiene ble stengt. Mangelen på informasjon forårsaket en viss panikk blant befolkningen.
Innen tidlig den 25. oktober var den offisielle rapporten om én enkeltstående koronavirusinfeksjon i fylket Shufui i prefekturet Kashgar. Men i løpet av ettermiddagen, etter at departementet for sykdomskontroll begynte å teste, ble 137 personer funnet å være positive.
Den 26. oktober ble fire småbyer i Kashgar erklært høyrisikoområder. To dager senere hadde 183 personer testet positivt: 45 personer var symptomatiske, derav tre alvorlige tilfeller, og ytterligere 138 ble funnet å være asymptomatiske.
Innen den 5. november hadde det vært nesten 400 tilfeller av Covid-19-infeksjon i Kashgar, derav 78 bekreftede tilfeller med symptomer, syv alvorlige tilfeller og 318 asymptomatiske infeksjoner.
Etter at de statseide mediene bagatelliserte alvorlighetsgraden av utbruddet holdt Xinjiang-regjeringen et videomøte den 5. november. Chen Quanguo, Xinjiangs sekretær for Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), innrømmet at utbruddet i Kashgar og det nærliggende Autonome Prefektur Kizilsu Kyrgyz fortsatt var alvorlig, og at oppgaven med å forebygge og kontrollere fortsatt var vanskelig.
Ifølge flere medierapporter var kilden til utbruddet en lokal fabrikk i Kashgar, og de fleste hittil oppdagede infeksjoner var relatert til fabrikken. Begge foreldrene til den første infiserte arbeidet på fabrikken – en sweatshop som produserer klær. De fleste av arbeiderne kommer fra fattige byer og fylker i Kashgar. Prøver tatt fra fabrikkens verksted, lager og toaletter har testet positivt for Covid-19.
Per den 14. november viste de offisielle dataene 25 bekreftede symptomatiske tilfeller og 187 asymptomatiske infeksjoner i Xinjiang. Dagen etter, og uker etter at utbruddet ble bekjentgjort, vurderte myndighetene endelig noen områder i nærheten av fabrikken som områder med lav risiko.
Utbruddet i Kashgar understreker det faktum at selv om Kina offisielt gjenopptok produksjonen og økonomiske aktiviteter allerede for et halvt år siden, er risikoen for ytterligere oppblussinger fortsatt til stede.
I juni ble hundrevis av infeksjoner oppdaget på Xinfadi-grossistmarkedet i Beijing. Den påfølgende måneden brøt det ut ei tredje infeksjonsbølge i Urumqi i Xinjiang. Hele provinsen ble sperret av i to måneder, og den ble ikke helt åpnet igjen før i september.
Tidlig i oktober ble 13 tilfeller oppdaget i kystbyen Qingdao, som er et av de mest populære turistmålene i Kina. Infeksjonene var spesielt bekymringsfulle da det var en offentlig helligdag med et stort antall besøkende til byen. Noen bevis peker i retning av at infeksjonene skyldes kontakt med emballasjen fra importert frossen sjømat.
En offisiell rapport fra Shanghai den 10. november fant også at den ytre emballasjen til et parti frossen biff fra Argentina testet positivt for Covid-19. Den 13. november oppdaget Zhengzhou-avdelingen for CDC – Center for Disease Control and Prevention – et parti frossent svinekjøtt, også fra Argentina, som testet positivt. Kina er hovedoppkjøperen av argentinsk biff og hadde søkt å undertegne en avtale på $ 3,5 milliarder som skulle gjøre Argentina til landets største leverandør av svinekjøtt.
Covid-19s evne til å bli overført via frossenmat, dersom det er bevist, understreker det faktum at Kinas strenge kontroll av internasjonale reiser og massetesting ikke er noen garanti mot utbrudd. Pandemien er et globalt anliggende som ikke kan løses på et smalsporet nasjonalt grunnlag med stenging av grensene. Ingen steder er trygge i en verden med globalisert produksjon.
De gjentatte oppblussingene av koronavirus i forskjellige regioner peker også på det faktum at arbeiderklassesamfunn er de mest sårbare. Fabrikkenes sovesaler og oppholdsområder er overfylte og det er mangelfulle sanitæranlegg og manglende verneutstyr. De statseide medienes kontinuerlige bagatellisering av pandemien for å berettige opphevingen av forebyggende tiltak og kontrollmetoder for å sikre en gjenopptakelse av arbeid, forverrer risikoen.
Kinas økonomi har blitt hardt rammet i løpet av det som snart er et år siden Covid-19 først dukket opp. Første kvartal 2020 så en sammentrekning på 6,8 prosent. Mens det offisielle veksttallet for tredje kvartal [juli-september] steg til 4,9 prosent, er dette godt under de 8 prosent som KKP-regimet tidligere opprettholdt som et nødvendig måltall for å forhindre utbredt arbeidsledighet.
Dessuten har enhver gjenopptakelse av økonomisk bistand bare forverret de sosiale ulikhetene. Landets milliardærer ekspanderer deres formuer under pandemien, mens arbeiderklassen har blitt hardt rammet. Arbeidere har ikke bare lidd av viruset, men deres økonomiske situasjon har også blitt mer prekær, med økende arbeidsledighet, lønnskutt og ubetalte lønninger. Arbeidere har praktisk talt ikke fått noen støtte eller bistand for å lindre deres forverrede levekår.
Nå nærmer det seg vinter i Kina, og i mange deler av landet har temperaturen falt kraftig. Ifølge medisinske eksperter øker dette faren for nye koronavirusoppblomstringer.