Perus regjering faller, etter to døde i protester mot riksrettstiltale

Mindre enn ei uke etter å ha blitt sverget inn som etterfølger etter den peruanske presidenten Martín Vizcarra, som ble riksrettstiltalt i det som utgjorde et parlamentarisk kupp, ble Manuel Merino, den tidligere presidenten for Kongressen, på søndag tvunget til å trekke seg.

Kravene om at Merino måtte trekke seg som president økte under et overveldende folkelig raseri over lørdagens blodige angrep på fredelige demonstranter i Lima, der to ble drept og over 100 såret. Mer enn 40 ungdommer er rapportert savnet. De drepte demonstrantene som hittil er identifisert, begge universitetsstudenter, er Jack Brian Pintado Sánchez, 22, og Jordan Inti Sotelo Camargo, 24.

Politiet har gjentatte ganger angrepet fredelige protester med tåregass, pepperspray og gummikuler, samtidig som det er bredt rapportert at også skarp ammunisjon har vært brukt.

En karavane av demonstranter på motorsykler etter at den midlertidige presidenten Manuel Merino trakk seg fra stillingen i Lima, Peru, søndag den 15. november 2020. [Foto: AP Photo/Rodrigo Abd]

Presset på Merino vokste etter at et overveldende flertall av hans ekstremt høyreorienterte kabinett trakk seg. Medierapporter sa at 13 kabinettmedlemmer, som ble utnevnt først sist torsdag, hadde fratrådt. Blant dem som trakk seg var Gastón Rodriguez, innenriksminister og tidligere politigeneral, som hadde forsvart politiets voldsherjinger som en selvforsvarshandling. En annen av de avtroppende ministrene hadde kommet med det absurde forslaget at de massive demonstrasjonene ikke var spontane, men snarere hadde blitt organisert av gjenværende rester av den maoistiske geriljabevegelsen Sendero Luminoso [Lysende sti].

Høyreorienterte figurer som den peruanske romanforfatteren og tidligere presidentkandidaten Mario Vargas Llosa og Kiko Fujimori, lederen av Fuerza Popular [Folkelig kraft] og datter av eks-diktator Alberto Fujimori, fengslet for hans rolle i dødsskvadron-massakre og korrupsjon i storskala, oppfordret også Merino til å trekke seg, så vel som den viktigste arbeidsgiverforeningen, CONFIEP.

Merino kunngjorde sin avgang etter at Kongressen ga ham det ultimatum at med mindre han gjorde som det ble forlangt, ville Kongressen i løpet av få timer samles for å stemme for å fjerne ham fra embetet.

Hvem som vil etterføge den svært kortlivede regjeringen til Perus midlertidige president er fortsatt uklart. Vizcarra setter sin lit til en beslutning fra landets Konstitusjonstribunal om å gjeninnsette ham. Tribunalet skal treffe en beslutning om Kongressens anvendelse av en difus del av 1993-Konstitusjonen som tillater fjerningen av en president på grunn av «permanent moralsk svekkelse».

Klausulen blir bredt tolket som å referere til en mental eller fysisk svekkelse av evnen til å tjene som president. I Vizcarras tilfelle ble den imidlertid påberopt under påskudd av påstander om at han mottok bestikkelser på hundretusenvis av dollar for tildeling av byggekontrakter da han var guvernør i det sørlige gruveområdet Moquegua.

Anklagene er i sin helhet plausible. Nesten hver en levende peruansk eks-president har vært implisert i den massive bestikkelse- og kickback-skandalen som omfatter offentlig utlyste byggekontrakter tildelt den brasilianske entreprenørgiganten Odebrecht og dens peruanske partnere. For den saks skyld står mer enn halvparten av de 105 kongressmedlemmene som stemte for Vizcarras riksrettstiltale også overfor tilsvarende anklager.

Masseprotest på Plaza San Marin i Lima

I Vizcarras tilfelle er beskyldningene imidlertid nettopp bare dét: Uttalelser gitt av tiltalte som søker å få inngått plea bargains [o. anm.: en avtale mellom aktor og tiltalte, der tiltalte erkjenner straffskyld for en mindre tiltale i bytte mot en mildere dom, eller opphevelse av andre siktelser.], som ikke en gang har vært etterforsket, og langt mindre rettslig prøvd. Ett av hovedanligendene bak skyvet for å fjerne Vizcarra var hans støtte for å frata parlamentarikere deres immunitet mot tiltale.

I avstemmingen om riksrettstiltalen holdt kongressmedlemmer også demagogiske taler som fordømte Vizcarra for den katastrofale håndteringen av Covid-19-pandemien, og sa de ga deres stemmer på vegne av de døde. Med 934 899 tilfeller og 35 177 døde har Peru den høyeste dødelighetsraten per capita i verden, det dobbelte av USA og Brasil.

Protestene ble ikke drevet av støtte for Vizcarra, som aksepterte sin riksrettstiltale med knapt et klynk, men av hat mot den korrupte Kongressen og mot hele det politiske oppsettet i Peru. Dette kom for dagen med den kupp-lignende riksrettstiltalen, som fant sted bare fem måneder før et planlagt presidentvalg.

I henhold til Konstitusjonen skulle Merinos etterfølger som Kongressens president nå etterfølge ham som president. Som medlem av Alianza para el Progreso (APP) [Alliansen for fremskrittet] som spilte nøkkelrollen i å svinge Kongressens støtte for det parlamentariske kuppet, blir han imidlertid ikke ansett som levedyktig konfrontert med massene i gatene.

Mens flertallet av pseudo-venstre-valgalliansen Frente Amplio [Bred front] i Kongressen stemte for riksrettstiltalen som førte Merinos kortvarige regime til makten, har frontens ledende senator Rocío Silva Santisteban nå blitt kåret til den nye lederen for Kongressens lederskap – og potensielt den neste presidenten. Dette er et patentforsøk på å gi et «venstre»-anstrøk på det peruanske borgerskapets politiske manøvrer.

Verónika Mendoza, en annen pseudo-venstre-politiker som søker et presidentkandidatur, fordømte Vizcarra for å søke å vende tilbake til embetet etter at han ikke motsatte seg riksrettstiltalen, men tilbød heller ikke noe alternativ bortsett fra oppfordringen om en ny konstitusjon. Mendoza ble buet og drevet ut av en massedemonstrasjon i byen Cusco, hvor hun med rette ble ansett som nok et medlem av det forhatte politiske etablissementet.

I løpet av den siste uka har Peru sett noen av de største demonstrasjonene i landets historie, med en nasjonal marsj arrangert sist torsdag og en annen, blodig undertrykt en på lørdag. Hundretusener av ungdommer, som messer «Merino ut» og «De køddet med feil generasjon», har strømmet ut i gatene over hele landet.

En demonstrant i Lima

Hoveddemonstrasjonen på torsdag fant sted i Lima. Ungdom flommet over hovedstadens sentrale torg, Plaza San Martin, der de marsjerte kilometervis fra øvre middelklassedistrikter som Miraflores, så vel som fra de nordlige og sørlige bydelene, fattigdistriktene der det bor millioner av arbeiderklassefamilier. Grupper av studenter fra Universidad Nacional Mayor de San Marcos (UNMSM) meldte seg også med i protesten.

«Vi manifesterer våre følelser,» sa Marcelo, en av de marsjerende til World Socialist Web Site. «Våre politikere er korrupte og ukvalifiserte. Det er utenkelig at Kongressen skulle stemme for riksrettstiltalen når vi er i en enorm helsekrise. Det vet de, men de bryr seg mer om hva som er i deres egne lommer. Det vi vil ha er penger til helse og utdanning.»

En eldre arbeider som sluttet seg til protesten, sa til WSWS: «Jeg jobbet på Crillon Hotel til det stengte i 1999. Nå lever jeg av pensjonen min, som er elendige 1 000 soles (NOK 2 745). I tillegg har jeg ei syk datter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Rettsvesenet fungerer ikke. Om sosialisme, jeg mener det ville vært riktig å tilby helsevesen og utdanning for alle. Forøvrig også, ei lønning som tillater et anstendig liv.»

Paul, en student fra Northern Private University, sa: «Jeg er imot unntakstilstanden. Vizcarra burde ha sittet ut sin periode. Og så kunne han rettsprøves for om han mottok bestikkelser fra brasilianerne. Det er godt å komme ut på gatene sånn at de lytter til oss, men hva da? Jeg kan ikke finne noe svar. Jeg vet at kapitalismen ødelegger oss.»

Demonstrasjoner fant også sted i byer over hele landet, fra Tacna nær den sørlige grensa til Chile, til Chiclayo og Trujillo i nord.

I en uttalelse som dryppet av hykleri gratulerte det amerikanske utenriksdepartementet Merino, kort før hans avgang, for at han sa han ville la det peruanske valget finne sted i april, sammen med en «vellykket demokratisk overgang til en ny administrasjon». Uttalelsen erklærte videre at peruanere skulle nyte «retten til demokrati», inkludert «retten til fredelig protest». Dette kom fra en amerikansk regjering som har sluppet løs militærpolitiet mot protester, og nå søker å få opphevet resultatene av et presidentvalg!

Militansen til ungdommen som har tatt til gatene har sine røtter i den peruanske kapitalismens uløselige krise, som har blitt kraftig akselerert av Covid-19-pandemien. I tillegg til den verste dødelighetsraten konfronterer Peru det største fallet i bruttonasjonalprodukt for noen større økonomi, med et fall på 30 prosent fra foregående år, med nesten halvparten av den formelle sektoren i byområder som ble arbeidsledige. Fattigdommen har blitt skarpt utypet for de 72 prosent av arbeidere som livnærer seg i den uformelle sektoren.

Dette er betingelsene som ligger til grunn for den langvarige styringskrisen innen Perus bestikkelige kapitalistoligarki. Det har tatt form av en ødeleggende internkonflikt mellom den utøvende og den lovgivende greina av maktapparatet, med militæret i rollen som den endelige dommeren.

Ved slutten av september 2019 stengte Vizcarra ned Kongressen, med eksplisitt støtte fra de væpnede styrkene, og styrte i flere måneder per dekret. I forrige uke flyttet militæret deres troskap etter et møte med Merino, og støttet det parlamentariske kuppet.

Om militæret og styringsklassen som helhet nå trekker seg tilbake fra kuppet er det av frykt for at masseprotestene skal bli ukontrollerbare, og utløse en bred sosial kamp fra arbeiderklassen og de mest undertrykte lagene av befolkningen.

Under betingelser der de gjennomfører en tilbake-til-arbeid-kampanje samtidig som de fortsatt konfronterer massive antall Covid-19-dødsfall, er både den peruanske styringsklassen og de transnasjonale gruveselskapene opptatt av å få dempet den politiske krisen med hjelp fra pseudo-venstre-krefter. De vet meget vel at deres politiske orienteringslinje vil kreve undertrykkende tiltak mot de peruanske arbeiderne.

Den største faren den peruanske arbeiderklassen står overfor er fraværet av et revolusjonært lederskap basert på et internasjonalistisk og sosialistisk program. Dette må konfronteres gjennom byggingen av en seksjon av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) [International Committee of the Fourth International].

Loading