Regjeringen til president Muhammadu Buhari har lansert en fullskala offensiv mot personer som har spilt en fremtredende rolle i det flere-uker-lange landsdekkende opprøret mot politibrutalitet.

Tilslaget etterfølger den brutale undertrykkingen av #End SARS-protestene – de mest utbredte på flere tiår – som førte til at 69 mennesker døde og hundrevis ble såret, på tvers av landet.

Det er rettet mot å intimidere og kriminalisere fredelige protester og medierapportering, i Nigerias kleptokraters og de transnasjonale energiselskapenes interesser, som har plyndret landets rikdommer.

Anslagsvis 1 500 personer er arrestert, noen i Gestapo-lignende operasjoner. De pågrepne inkluderer ei rekke aktivister og journalister som er arrestert i hovedstaden Abuja, og nå står anklaget for kriminell sammensvergelse, ulovlig forsamling, ansporing til offentlig forstyrrelse og offentlig uorden. Andre er arrestert for å ha administrert en WhatsApp-plattform for å koordinere protestene i delstaten Osun, mens en kunstner som spilte en fremtredende rolle i protestene i Lagos og som planla nok en protest, ble pågrepet hjemme i sin bopel og kastet i fengsel.

Pelumi Onifade, en 20 år gammel reporter for Gboah TV som den 24. oktober ble arrestert og såret av politistyrken Lagos State Task Force, ble funnet død to uker senere. Iført ei jakke som tydelig identifiserte ham som reporter, hadde han filmet sammenstøt mellom demonstranter og politiets Task Force.

Etter at regjeringen etablerte ganskningspaneler for å etterforske de velbegrunnede beskyldningene om systematiske trusler, utpressing, kidnapping og drap utført av den beryktede politistyrken Special Anti-Robbery Squad (SARS), som et virkemiddel til å få roet ned demonstrantene, bruker den nå disse som virkemiddel til å trakassere og intimidere aktivistene.

To av ungdommene utpekt som paneldeltakere har boikottet høringene etter at én av dem fikk sin bankkonto frosset av Nigerias sentralbank, som har stengt kontoene for minst 20 aktivister som var involvert i protestene, så vel som for seks finansinstitusjoner som det hevdes var involverte i «terroristfinansiering». Mens protestarrangører har saksøkt sentralbanken for å få tilbakeført deres kontoer, vil disse sakene neppe føre til noen rask rettsavgjørelse.

Myndighetene ved Lagos internasjonale lufthavn beslagla passet til Moe Odele, en advokat som arrangerte fri rettshjelp for demonstranter og som er involvert i forsvaret av Eromosele Adene, en musiker som bisto med å organisere protester i Lagos, og som ble løslatt mot kausjon etter å ha blitt holdt i 11 dager uten anklager. Odele ble forhindret fra å reise, og fikk først sitt pass tilbake ei uke senere, etter et offentlig ramaskrik.

Andre høyt profilerte aktivister har angivelig gått i skjul eller de har forlatt landet. De målrettede inkluderer journalister og kringkastingsmedier. Gatefield, et kommunikasjonsforetak med base i hovedstaden Abuja, hadde en bankkonto dedikert til finansieringen av uavhengig journalistikk som ble frosset. Adewunmi Emoruwa, ledende strateg for Gatefield, beskyldte regjeringen for å ha slått ned på protestbevegelsen og ha innpodet frykt, og sa: «Statsinstrumentene blir bevæpnet på uhørte måter, spesielt sentralbanken som angivelig skal være svært så uavhengig, og styre klar av politiske anliggender som dette.»

Politiet slår også ned på forsamlinger, og de forbød et symposium om «lærdommene og oppgavene» for #EndSARS-bevegelsen, som familien til den avdøde internasjonalt anerkjente Afrobeat-musikeren og aktivisten Fela Kuti hadde planlagt å holde på deres musikkspillested New Afrika Shrine, i Lagos.

Protestene i Nigeria, et land med en befolkning på over 206 millioner og Afrikas største økonomi, startet etter at et videoklipp om SARS’ drap på en ung mann gikk viralt. Der de tok utgangspunkt i de store verdensomspennende protestene mot politimordet på George Floyd i USA tok Nigerias ungdom – landets medianalder er 19 år – til gatene. Forente på tvers av etnisiteter, stammegrupper og religioner, tiltrakk de seg støtte fra den nigerianske diasporaen over hele verden.

Regjeringens lovnader om å erstatte SARS med en ny politienhet, Special Weapons and Tactics (SWAT), bare oppflammet protestene. I forrige måned kom det for en dag – etter innledende benektelser – at Storbritannia, landets tidligere kolonimakt, med energiselskapet Shell Oil som har store investeringer i Niger-deltaet, i 2019 hadde besørget opplæring og utstyr til Nigerias politi- og sikkerhetsstyrker, allment erkjent som av verdens verste. Programmet ble organisert gjennom det britiske Foreign Office’s Conflict, Stability and Security Fund (CSSF), og finansiert av den britiske utviklingshjepsetatens «bistandsbudsjett».

Det som begynte som et utskrik mot politiets og sikkerhetsstyrkenes omfattende brutalitet, ble snart til en masseprotest mot gjennomgående korrupsjon, banditteri, organiserte kriminalsyndikater og regjeringens økonomiske misforvaltning og elendige behandling av koronaviruspandemien.

Militærets avfyring av skarp ammunisjon mot fredelige demonstranter som blokkerte bomstasjonen ved Lekki-Ikoye-brua i Lagos den 20. oktober, der de drepte minst 12 personer og såret 50, oppflammet spenningene ytterligere. Demonstrantene hadde satt seg ned på veien, der de veivet med det nigerianske flagget og sang nasjonalsangen.

Protestene fortsatte til tross for portforbud, med folkemengder som satte fyr på politistasjoner, banker, fjernsyns- og mediebygninger og offentlige kontorer. Kjøpesentre og statlige matlagre ble plyndret, med utbredte beskyldninger om at føderale regjeringsfunksjonær hadde misbrukt offentlige midler allokerte til pandemibistand, og hadde lagret matvarer for deres egne familier og venner.

Myndighetene har bekjentgjort at de har til hensikt å innføre en eller annen form for sensur av sosialmedier etter den verdensomspennende spredningen av bilder, videoer, og en Instagram-live-feed av de dødelige skytingene ved Lekki-bomstasjonen. Informasjonsminister Lai Mohammed sa at «falske nyheter» var en av de største utfordringene Nigeria står overfor, og at «bruken av sosialmedier for å spre falske nyheter og desinformasjon betyr at det er behov for å gjøre noe med dette.»

Mohammed har også truet med å pålegge det amerikanske kabelnyhetsnettverket CNN sanksjoner, over deres granskningsrapport om soldaters skyting av demonstranter ved Lekki-bomstasjonen i Lagos, og han anklager nettverket for å spre falske nyheter og desinformasjon. Han nektet for at soldatene hadde skutt mot demonstrantene, i strid med en tidligere uttalelse som hadde benektet soldatenes tilstedeværelse ved bomstasjonen. Selv om han ikke spesifiserte hvilket skritt regjeringen ville gå til, ble hans taushet antatt å bety at regjeringen ville tilbakekalle CNNs kringkastingslisens, som utløste et ramaskrik over hele landet.

CNN forsvarte deres rapportering og sa den var grundig etterforsket og basert på uttalelser fra dusiner av vitner, og av verifiserte opptak av soldater som skøyt i retning av demonstrantene.

Disse tiltakene signaliserer at Nigerias styringselite vil anvende alle mulige midler for å få kneblet og undertrykt protestene fra arbeiderne og ungdommen, som konfronterer sosial elendighet og sult mens matvareprisene stiger. Den offisielle arbeidsledigheten er på 27 prosent, samtidig med fallende oljeinntekter og den pandemi-induserte lavkonjunkturen. Vesentlige matvarer koster betydelig mer enn for bare noen få måneder siden, der en 50-kg-pose ris som før kostet ₦ 26 000 nå prises til ₦ 32 000, og prisen for løk er firedoblet, som regjeringen har skyldt på protestene og plyndringen. Samtidig har regjeringen økt prisene for drivstoff og strøm, samtidig som strømbrudd er normen, og ikke unntaket.

Den gjennomsnittlige årsinntekten i dette oljerike landet er på skarve $ 2 000. Offentlig utdanning, med høye brukerkostnader, er i en forferdelig tilstand. Helsevesenet er praktisk talt fraværende, samtidig som Covid-19-pandemien svulmer og gulfeber har kommet tilbake, med flere enn 70 døde av sykdommen siden september, mot 47 for hele året 2019.

Lignende fattigdomsbetingelser og politibrutalitet repliseres på tvers av hele kontinentet, der protest-emneknagger trender i minst sju land, deriblant Kongo, Zimbabwe og Namibia, som har gitt opphav til emneknaggen #AfricaIsBleeding [#Afrikablør]. Bare skalaen av kontinentets unge befolkning – rundt 20 prosent av afrikanere er i alderen fra 15 til 24 år, og få med noen realistiske utsikter for en trygg jobb og en anstendig fremtid – vitner om hvilken kruttønne Afrika er.