Irans fremste nukleærfysiker dr. Mohsen Fakhrizadeh ble gravlagt på mandag, tre dager etter attentatet mot ham, utført av Israel med Washingtons støtte.

Denne kriminelle statsterroristhandlingen har sterkt eskalert spenningen i regionen, som også nettopp var drapets siktemål. USAs president Donald Trump søker fortsatt å få omgjort resultatene av det amerikanske valget, med anslagsvis 50 dager igjen til innsettingsdagen. Israels statsminister Benjamin Netanyahu står denne uka overfor den sannsynlige oppløsingen av Knesset og påfølgende nyvalg, under betingelser der han er tiltalt for korrupsjon. Begge ser de en ny krig i Midtøsten som et middel for å fremme deres respektive innenrikspolitiske interesser.

Pentagon har jevnt og trutt bygd opp amerikanske offensive styrker i regionen og sendt dit både en F-16-skvadron fra Tyskland og B-52 strategiske bombefly fra USA. Marinens angrepsgruppe USS Nimitz Carrier Strike Group er beordret inn i Persiabukta.

Israel fortsetter på sin side landets provoserende angrep på Iran-tilknyttede mål inne i Syria. Israels forsvarsstabssjef Aviv Kochavi besøkte sist helg israelske enheter på grensa mellom de okkuperte Golanhøydene og Syria, der han fortalte dem: «Vårt budskap er klart. Vi vil fortsette å operere kraftfullt, etter behov, mot den iranske forankringen i Syria, og vi vil være i høyeste beredskap for enhver krigshissing mot oss.»

Selv om hverken Washington eller Tel Aviv formelt har påtatt seg ansvar for attentatet på Fakhrizadeh er det knapt noe tvil om utøveren av denne forbrytelsen.

New York Times og andre medier har sitert flere amerikanske og israelske etterretningsrepresentanter som bekrefter at drapet var Mossads verk, det israelske etterretningsagenturet som var ansvarlig for lignende statsterroristdrap på fem iranske forskere i årene fra 2010 til 2012.

En israelsk etterretningsrepresentant, som var involvert i forberedelsen av attentatet, erklærte til Times på betingelse av anonymitet at «verden burde takke Israel» for å ha myrdet forskeren, med den begrunnelse at hans kunnskap utgjorde en fare.

Den israelske regjeringen har påstått at Fakhrizadeh ledet en studie om Irans evne til å gjennomføre bygging av et atomvåpen. Både FNs atominspeksjonsbyrå og amerikansk etterretning konkluderte med at det påståtte programmet ble avviklet i 2003. Teheran har nektet for noen gang å ha forfulgt utvikling av atomvåpen, og har insistert på at landets kjernefysiske program er strengt for sivile formål.

Israels etterretningsminister Eli Cohen hevdet i et intervju med Israels Army Radio at han ikke visste hvem som var ansvarlig for attentatet på Fakhrizadeh, men gikk hen til å fordømme de europeiske regjeringene som fordømte det for å «begrave deres hoder i sanden». Han la til: «Hans fjerning fra verden bidro til Midtøsten, og til hele verden. Alle som tar aktiv del i det å skape et atomvåpen, er en død mann som går.»

Den mest groteske erkjennelsen av israelsk ansvar kom fra den høyreorienterte avisa Jerusalem Post, som gjenspeiler Netanyahus politikk. Den sammenlignet attentatet med mafia-drapet i 1985 på Paul Castellano, krimbossen i New York, og erklærte at det viste «de ansvarliges makt», og at «enhver iraner knyttet til atomprogrammet kan bli funnet og drept». Man kunne ikke be om en klarere erkjennelse av den sionistiske statens kriminelle karakter.

Attentatet kom knapt ei uke etter USAs utenriksminister Mike Pompeos samtaler i Israel med Netanyahu-regjeringen og hans påfølgende uanmeldte reise med Netanyahu til Rødehav-byen Neom for konsultasjoner med Saudi-Arabias de facto hersker kronprins Mohammed bin Salman. Fokuset for Pompeos tur, gjennomført i den angivelige «lame duck»-perioden mellom det amerikanske valget og innsettingen av den nye presidenten, var å styrke antiIran-aksen mellom Washington, Tel Aviv og de reaksjonære sunnimuslimske oljemonarkiene ledet av kongehuset Saud. Det er utenkelig at det forestående drapet av Fakhrizadeh ikke ble diskutert og godkjent i løpet av disse samtalene.

Denne statsterrorismehandlingen etterfølger også avsløringen om at Trump hadde et møte med sitt nasjonale sikkerhetskabinett den 12. november, for å foreslå et angrep på det viktigste iranske atomforskningsanlegget i Natanz, og anvendte som påskudd Irans økte lager av lavanriket uran, som hverken er brudd på internasjonal lov eller noe bevis for at landet forfølger utviklingen av ei bombe. Mens den amerikanske presidentens topprådgivere angivelig snakket ham fra å lansere en så uhyrlig krigsforbrytelse, er det tydelig at hans administrasjon fortsetter å søke etter en provokasjon som berettiger krig.

I Iran har attentatet, i tillegg til å fremprovosere rasende spontandemonstrasjoner i ei rekke byer, også avslørt politiske splittelser innen landets borgerlig-teokratiske styrende etablissement. President Hassan Rouhani og utenriksminister Zarif har oppfordret til tilbakeholdenhet, og for i det vesentlige å adoptere en «vent på Biden»-tilnærming, i håp om at en innkommende Demokrat-administrasjon igjen skal melde seg med på 2015-atomavtalen, som ensidig ble skrotet av Trump for to år siden, og at den vil heve de ruinerende økonomiske sanksjonene som ble pålagt av Washingtons «maksimalt press»-kampanje for regimeendring.

Biden har, som det er verdt å merke seg, ikke kommet med noen kritikk av statsattentatet på den iranske forskeren. Han har også antydet at han ville betinge sin tilslutning til atomtraktaten utpressingen av ytterligere innrømmelser fra Iran, deriblant angående landets missilproduksjon. Iranske embetsrepresentanter har uttalt at de kan stille deres egne krav, blant annet om kompensasjon for de ødeleggende effektene av det illegale amerikanske sanksjonsregimet.

Andre deler av den iranske staten har bedt om raske gjengjeldelsesaksjoner. Parlamentet stemte for en resolusjon om å trekke seg fra den delen av atomavtalen som tillater FN-inspektører fra IAEA tilgang til Irans kjernefysiske lokaliseringer. Dagsavisa Kayhan, der sjefredaktøren er oppnevnt av landets øverste leder Ayatollah Ali Khamenei, oppfordret på søndag Iran til å gjengjelde for attentatet med et angrep på den israelske havnebyen Haifa. Med Iran som har presidentvalg satt for neste år vil disse splittelsene sannsynligvis utdypes.

På mandag kom iranske embetsrepresentanter og medier også med en ny versjon av Fakhrizadeh-attentatet, der de hevdet at han hadde blitt drept av et nytt israelsk våpensystem, et fjernstyrt maskingevær dirigert fra en satellitt, uten at det var noen snikmordere fysisk tilstedeværende på åstedet der hans bil ble angrepet.

Tidligere hadde statsmedier rapportert at Fakhrizadehs bil hadde blitt stoppet av ei bombe plassert i en parkert tømmerlastebil som eksploderte, og at den deretter ble angrepet av 12 ventende leiemordere som skjøt med automatvåpen, der den ene dro forskeren ut fra bilen og avleverte et coup de grâce, for å forsikre hans død.

Det er ikke gitt noen forklaring på endringen av drapsberetningen. Attentatet på Irans toppforsker, som offentlig ble målrettet av Netanyahu for to år siden, representerte tydeligvis en seriøs sikkerhetssvikt. Dersom den første versjonen av attentatet var sannferdig, kan beretningen om det fjernkontrollerte maskingeværet være et forsøk på å avlede kritikk fra denne feilen, og forklare det faktum at ingen av angriperne har blitt fanget.

Under betingelser der det er voksende raseri over stadig mer desperate sosiale betingelser skapt av det amerikanske sanksjonsregimet og av statens feilhåndtering av Covid-19-pandemien, med en ny runde av streiker og protester som utvikler seg, kan ikke regjeringen tillate seg å fremstå som svak.

Faren for at Trump-administrasjonen skal utnytte attentatet, eller til-og-med ytterligere provokasjoner, for å få lansert en ny krig i Midtøsten, ble reist av to tidligere toppembetsrepresentanter i det amerikanske militær-sikkerhetsapparatet.

Den pensjonerte tidligere øverste stabssjefen admiral Mike Mullens henviste på NBC News-programmet Meet the Press på søndag til den nylige utrenskningen av de øverste sivile embetsrepresentantene i Pentagon, og til deres erstatninger av Trump-lojalister og ekstremt høyreorienterte antiIran-ideologer.

Han sa at «det er ganske vanskelig å tenke seg at i løpet av 50 eller 60 dager kan du få gjort noe konstruktivt, men du kan gjøre mye som virkelig er ødeleggende. Og for ei uke siden var det visse – mange – medieoppslag om at det var en debatt om aksjon spesifikt mot Iran. Presidenten ble angivelig avvist. Men jeg vil være bekymret for at disse anliggendene fortsatt tas opp.»

Eks-CIA-direktøren John Brennan, som hadde beskrevet Fakhrizadeh-attentatet som en «handling av statsstøttet terrorisme», ga for sin del uttrykk for lignende bekymringer i et NBC-intervju på mandag. Med henvisning til omstokkingen i Pentagon sa Brennan: «Vi burde alle være bekymret for det ... I løpet av de neste ukene som Trump enda forblir i Det hvite hus, jeg vet ikke hva han kanskje har planlagt å bruke militæret til, enten på innenriksfronten eller på den internasjonale arenaen.»

Brennan stavet ikke ut hva han mente med anvendelse av militæret «på innenriksfronten». Trumps avskjedigelse av forsvarsminister Mark Esper og hans erstatning med Christopher Miller, den tidligere obersten for spesialstyrkene, har imidlertid i vesentlig grad opphav fra den amerikanske presidentens raseri over Espers manglende støtte til Trumps oppfordring i juni om at ville påberope seg opprørsloven og utkommandere regulære US Army-tropper på gatene over hele landet, for å slå ned demonstrasjonene mot politivold.

Faren for at Trump kunne utnytte en fremprovosert militærkonflikt med Iran som berettigelse for å gjennomføre slike planer for innføring av krigsrett og oppheving av det amerikanske valget vedvarer. I mellomtiden vil pådrivet i retning av krig og diktatur, som ligger i den uløselige krisen for amerikansk og verdens kapitalisme, bare forsterkes, uansett hvem som innehar Det hvite hus etter den 20. januar.