Koronaviruspandemien og saken for ekspropriering av finansoligarkiet

November måned satte rekorder for spredningen av pandemien. Sytten millioner personer har testet positivt for koronavirus på verdensbasis, og flere enn 272 000 døde i forrige måned av viruset, nesten likt det totale antallet falne soldater i første verdenskrigs dødeligste slag, det fem-måneder-lange Slaget ved Somme.

Mens milliarder av mennesker forbereder seg på en vinter med vanskeligheter og sykdom feirer de globale aksjemarkedene sin beste måned på 33 år, med [børsindeksen] Dow Jones Industrial Average som i november for første gang oppnådde 30 000.

Samtidig med stigende antall dødsfall i alle land har styringsklassen benyttet seg av pandemien til å orkestrere en overføring av rikdom uten sidestykke, fra arbeiderklassen til de rike.

Ifølge en nylig undersøkelse utført av den ideelle organisasjonen Save the Children [Redd Barna], rapporterte 75 prosent av husholdninger på verdensbasis inntektstap siden begynnelsen av pandemien. Ekstrapolerer man disse prosenttallene til hele verdensbefolkningen betyr det at 5,25 milliarder mennesker er vesentlig fattigere i november enn de var i januar. Av disse mistet 1,05 milliarder mennesker 100 prosent av deres inntekt, 1,7 milliarder mennesker mistet over 75 prosent av deres inntekt, og ytterligere 1,7 milliarder mennesker mistet fra 56 til 75 prosent av deres inntekt.

Andel av verdensbefolkningen som rapporterer ikke å ha mottatt statlig støtte [Plansje: Save the Children]

Den samme undersøkelsen rapporterte at 3,7 milliarder mennesker, eller 70 prosent av respondentene som hadde økonomisk tap, ikke hadde mottatt noe som helst statsstøtte.

Den grad av sosial utarming og lidelse som er representert av disse tallene, er nesten ikke til å fatte. Nitti prosent av respondentene i undersøkelsen sa de har fått redusert tilgang til helsetjenester sammenlignet med for ett år siden. Nesten to tredjedeler av respondentene – som skulle tilsvare 4,3 milliarder mennesker dersom tallene er nøyaktige – har problemer med å besørge deres familier med de grunnleggende matvarene.

Over 25 prosent av foreldre sier at deres barn ikke har noe læremateriell for fjernundervisning – ikke engang ei eneste lære- eller lesebok. Redd Barna anslår «konservativt» at 10 millioner fattige barn aldri vil komme tilbake til skolen når pandemien er over, fordi langvarig fattigdom vil tvinge dem til å arbeide i stedet for å lære. Andelen ungdomsgraviditeter og familievold tiltar.

Arbeidere i de «rikere» landene er på ingen måte spart for ødeleggelsene. Ifølge data fra det amerikanske arbeidsdepartementet [US Labor Department] er det nå flere høyt betalte jobber enn det var i januar, mens det er 25 prosent færre jobber som betaler under $ 15 i timen. Offisielle tall setter fortsatt totaltallet arbeidsledige til over 10 millioner.

Disse pengene «forsvant» ikke, de ble slust inn i bankkontoene til de superrike.

Redningspakka kalt CARES Act, som ble støttet av begge partiene, overførte i gjennomsnitt $ 1,6 millioner til hver av 43 000 velstående amerikanerne som allerede hadde inntekter over $ 1 million – en utdeling til de som ikke hadde behov for det på totalt $ 135 milliarder [NOK 1 196 milliarder].

Monetær stimulans 2009 og 2020 [Plansje: World Economic Forum]

De største imperialistlandene har i år tilført totalt $ 10 billioner [NOK 88,59 billioner; dvs. 88 590 milliarder] i finanspolitiske stimulansmidler til støtte for bankene og storselskapene, og har allerede langt overgått de massive størrelsene for bankredningsaksjonene i 2008 og 2009. I USA utgjorde årets redning av storselskaper over 12 prosent av BNP, det dobbelte av redningsaksjonen i 2009, som kostet mindre enn 6 prosent av BNP. I Japan, Tyskland, Australia, Storbritannia, Canada og Frankrike har regjeringene doblet, tredoblet eller firdoblet størrelsen på redningsaksjonen.

Dette har gjort de rike obskønt mye rikere. Ifølge en rapport fra november fra Inequality.org: «Fra den 18. mars – rundt regnet datoen for begynnelsen av Covid-19-pandemien – og til den 13. oktober økte totalformuen for 644 amerikanske milliardærer fra $ 2,95 billioner til $ 3,88 billioner, en økning på 31,6 prosent.» [fra NOK 26,13 billioner til 34,37 billioner]

De 10 rikestes formuer økte i løpet av denne perioden med $ 141 milliarder [NOK 1,25 billioner; dvs. 1 249,16 milliarder], eller med $ 46 850 dollar hvert minutt! [NOK 415 058]

Så mye for påstanden, gjentatt på hvert et språk av kapitalistpolitikere fra høyre til det såkalt venstre, at «det er ingen penger» for å besørge verdens arbeiderklasse med mat, full inntekt, helsetjenester og bøker.

Det er en skrikende motsigelse, iboende i kapitalismen, at slike obskøne formuer genereres av storselskaper som Amazon og Microsoft som anvender de mest avanserte teknologiene og logistikksystemene som er kjent for menneskeheten.

Disse transnasjonale storselskapene, som tårner over de fleste regjeringer hva angår makt og evne, besitter kunnskap og redskaper som representerer høyden av menneskelig oppfinnsomhet, besluttsomhet og innovasjon, et produkt av tusener av år med vitenskapelig og sosial utvikling.

Disse innovasjonene inneholder nøkkelen til koronaviruskrisen, såfremt de ble brukt til å redde liv i stedet for å bli utnyttet for profitt!

I 1880 skrev Friedrich Engels i Sosialisme: Utopiskog Vitenskapelig at sosialisme «forutsetter derfor utvikling av produksjonen utført til den grad der tilegnelse av produksjonsmidlene og produktene, og med det også av den politiske dominansen ... av en bestemt samfunnsklasse, ikke bare har blitt unødvendig, men økonomisk, politisk og intellektuelt en hindring for utvikling.»

Engels fortsatte: «Muligheten for å trygge ethvert medlem av samfunnet, ved hjelp av sosialisert produksjon, en eksistens som ikke bare er fullt materielt tilstrekkelig, med der behovene fra dag-til-dag blir bedre dekket, men en eksistens som garanterer for alle den frie utvikling og utøvelse av deres fysiske og mentale evner – denne muligheten er her nå, for første gang, men den er her

Det å få frigjort produktivkreftene fra det kapitalistiske for-profitt-systemets begrensninger, og ekspropriere de rikes formuer, er presserende og umiddelbare nødvendigheter som fordres for å kunne bekjempe pandemien og redde millioner av liv.

Det er rundt regnet 230 000 individer som kvalifiserer som superrike, med benevnelsen «Ultra-High Net Worth Individuals», dvs. at de har formuer på over $ 30 millioner [NOK 265,78 millioner]. De rikeste 0,0003 prosent av verdensbefolkningen har formuer som til sammen utgjør anslagsvis $ 35,5 billioner [NOK 314,51 billioner; dvs. 314 510 milliarder]. I tillegg har verdens 10 største aksjemarkeder listet selskaper med en samlet markedsverdi på $ 71,6 billioner [NOK 634,33 billioner; dvs. 634 330 milliarder].

Denne enorme summen av opphopet formue må anvendes til å besørge $ 4 000 per måned [NOK 35 437] i fem måneder for hver eneste voksen på planeten, nok til å dekke full inntektskompensering for arbeidere under nedstenginger inntil vaksinen er produsert i tilstrekkelige mengder til å bli gjort tilgjengelig for hele verden. Ingen arbeidere eller eiere av småbedrifter skal tvinges til å måtte velge mellom å dø av sult eller dø av koronavirus.

Ressursene som er opphopet av de rike må brukes til umiddelbart å ansette og opplære sykepleiere og bygge ekstra sykehuskapasitet etter behov. I verdens «rikeste» land blir sykehus overveldet og pasienter tvunget til å dø i korridorene. Det er toppen av kapitalistisk irrasjonallitet at Chicagos sykehus Mercy Hospital, som betjener den fattige arbeiderklassen fra byens South Side, er planlagt stengt i løpet av de neste månedene, fordi det ikke klarer å gå med overskudd midt under pandemien.

Muligheten for en vaksine viser videre at de teknologiske og logistiske ressursene til selskaper som Amazon, Microsoft og Tesla må omdisponeres for å sikre rask masseproduksjon og formidling av sikre vaksiner til alle verdenshjørner, inkludert de mest fattige og vanskelig tilgjengelige.

Det å få gjennomført disse presserende nødvendige oppgavene krever mobiliseringen av arbeiderklassen internasjonalt i et fullt frontalangrep på verdensaristokratiets rikdommer. Det å redde liv krever å få satt en stopper for kapitalistsystemet og få brutt kvelertaket kapitalistklassen har over alle aspekter av sosialt og politisk liv.

Loading