Under en bemerkelsesverdig pressekonferanse torsdag morgen sa Demokratenes House Speaker Nancy Pelosi at partiets kongressmedlemmer lever i frykt for deres liv, redde for at mobbangrepet den 6. januar skal være forvarsel for voldelige angrep mot dem fra Republikaner-representanter. Hun sa det måtte bli tilleggsfinansiering «for mer sikkerhet for medlemmene, når fienden er innen Representantenes hus, en trussel som representantene er bekymret for, i tillegg til det som skjer utenfor.»

Da en reporter spurte: «Hva mente du da du sa fienden er innenfor?» svarte Pelosi: «Det betyr at vi har medlemmer av Kongressen som ønsker å bringe med seg våpen inn i kammeret, og har truet med vold mot andre medlemmer av Kongressen.» Eller, som Alexandria Ocasio-Cortez påpekte i et intervju onsdag kveld på MSNBC, det er nå en direkte sjåvinistfraksjon for hvitt overherredømme blant Republikanerne i Representantenes hus, som gjentatte ganger har truet med vold mot Demokratenes representanter.

Disse fascistene inkluderer flere Republikanske representanter, blant dem Andy Harris fra Maryland og Lauren Boebert fra Colorado, som er kjent for å bære våpen inne i Capitol-bygningen, og som det er rapportert har overtrådt forbudet mot å bringe disse våpnene inn i forsamlingskammeret i Representantenes hus. Boebert kan godt ha vært i kontakt med angriperne under begivenhetene den 6. januar. Hun tvitret den morgenen «i dag er 1776», og la ut detaljer om Pelosis egne bevegelser på sosiale medier samtidig som angriperne herjet gjennom bygningen, og truet med vold mot Pelosi,

visepresident Pence og andre.

Pelosi snakket i en viss utstrekning om representanten Marjorie Taylor Greene fra Georgia, som i fjor førte annonser i sin valgkampanje der hun med rifle siktet mot bilder av Alexandria Ocasio-Cortez, Ilhan Omar og Rashida Tlaib, medlemmer av «troppen» [‘the squad’] av venstre-liberale Demokrat-representanter.

Før hun lanserte sin kongresskampanje i 2019 kom Greene, ei forretningskvinne som er multimillionær, med kommentarer på sosialmedier som støttet et attentat mot Pelosi og henrettelse av Barack Obama og Hillary Clinton, alt for påstått «forræderi» mot president Trump. Etter at Greene, en åpen tilhenger av den fascistiske QAnon-konspirasjonsteorien, vant kongressrepresentansjon etter omstridte primærvalg i et valgdistrikt Republikanerne var forventet å holde, responderte hennes Demokrat-utfordrer på drapstrusler ved å droppe ut av valget og forlate delstaten.

Demokratenes House Speaker erklærte: «Det jeg er bekymret for er Republikanernes lederskap i Representantenes hus, som er villig til å overse, ignorere de uttalelsene.» Hun bemerket at Republikaner-lederen Kevin McCarthy tildelte Greene en posisjon i den mektige komitéen for utdanning og arbeidsliv, selv om Greene er beryktet for å ha erklært at masseskytingene av skolebarn ved Sandy Hook Elementary School i Connecticut og skoleelever ved Stoneman Douglas High School i Florida var informasjon forfalsket av våpenkontrolltilhengere.

Pelosi ga ingen antydning til støtte for oppfordringer fra noen av Demokratenes representanter om at Greene måtte utvises fra Kongressen, og da en reporter forsøkte å ta opp saken på slutten av pressekonferansen, forlot hun uten å respondere.

Denne pressekonferansen tegner et ekstraordinært bilde av den politiske krisen i hovedstaden i USA, ni dager etter innsettingen av Biden og Harris. For bare få uker siden forkynte Demokratene den jordbevende viktigheten av andrevalgrunden for Senatet i Georgia.

Som resultat av den seieren kontrollerer Det demokratiske partiet nå Det hvite hus, Senatet og Representantenes hus. Hva angår den parlamentariske aritmetikken utøver partiet så godt som total makt. Likevel opptrer partiets ledende personell med skjelvende frykt, livredde for trusselen om fascistvold og uvillige til å iverksette noen seriøse tiltak mot den.

Denne utdypende krisen avslører tomheten og absurditeten i Bidens innsettingstale, som var viet til en banal bønnfalling om enhet rettet til Det republikanske partiet. Biden kommer med en patetisk appell til Republikanerne; deres respons er å erklære at enhver rettssak mot Trump er i strid med Konstitusjonen, mens de fordobler deres innsats for å framprovosere fascistvold mot Demokratene og opprettholder Trumps løgner om et «stjålet valg».

Bare den siste uka har Det republikanske partiets avdelinger i flere delstater vedtatt resolusjoner som erklærer at den 6. januar var en «falsk flagg»-operasjon fra venstresiden, og fordømmer den

håndfull Republikanere i Huset som stemte for riksrettstiltale, mens delstaters Republikanske lovgivere har introdusert mer enn 100 lovproposisjoner for å begrense stemmerettigheter, spesielt stemmegivning via posten.

Det var andre indikasjoner på de tiltakende politiske spenningene i Amerika. Departmentet for hjemlandssikkerhet (DHS) utstedte en bulletin på onsdag, med den første offisielle advarselen om den voksende faren for «voldelige innenlandske ekstremister». Mens ingen grupper ble navngitt, refererte den raseri over «presidentovergangen, så vel som andre oppfattede misbehag underbygget av falske narrativ», inkludert de relatert til nedstenginger og munnbindmandater tilknyttet Covid-19-pandemien.

Både DHS selv og New York Times – i en prominent artikkel om departementbulletinen – forsøkte å bakvaske de massive venstreorienterte protestene mot politivold som brøt ut i fjor sommer etter drapet på George Floyd i Minneapolis, ved å likestille dem med fascistangrepet på Kongressen den 6. januar.

Samtidig som Pelosi klaget over Republikaneres drapstrusler i Washington bukket hennes Republikaner-motstykke i Huset sin lydhørighet til Trump, og besøkte ville-gjerne-være diktatoren i hans eksilresidens, Mar-a-Lago i Florida. Huset minoritetsleder Kevin McCarthy ankom for å be om unnskyldning for de mildt kritiske uttalelser han hadde kommet med om Trumps opptreden den 6. januar, og for å søke Trumps støtte for at han kunne fortsette som Republikanernes leder i Huset.

McCarthy utstedte deretter en uttalelse som fordømte riksrettstiltalen og erklærte at «Demokratenes radikale agenda må stoppes», og hyllet Trumps forpliktelse til å «hjelpe å få valgt Republikanere til Huset og Senatet i 2022».

Det republikanske partiet er med andre ord nå fullt forpliktet til forsvaret av en fascistisk president som forsøkte å beholde makten, selv etter et betydelig valgnederlag – syv millioner stemmer – gjennom metoder av vold og provokasjon. Hva angår deres Demokrat-«kolleger», svinger Republikanerne fra å true med å drepe dem til å hente ut politiske innrømmelser under påskudd om to-parti-enighet.

To spørsmål blir ikke besvart av Det demokratiske partiet: Det første er hvordan har det blitt mulig for det fascistiske høyre å skaffe seg slik innflytelse og makt i USA at Demokratene frykter for deres liv, selv innen Kongressen? Det andre, utledet av det første, hva er de sosiale interessene som driver veksten av fascismen?

Svarene på disse spørsmålene forklarer responsen fra Det demokratiske partiet. Enhver seriøs undersøkelse av fascismens vekst i Amerika ville avsløre dens forbindelser til styringsklassens politiske orienteringslinjer. Uansett hva deres taktiske forskjeller med Republikanerne er representerer Demokratene den samme sosiale klassen.

For tre uker siden, enda mens blodet og dritten ble skrapet av veggene i US Capitol, skrev WorldSocialist Web Site at det forsøkte fascistkuppet var «et vendepunkt i USAs politiske historie».

De gamle forherligelsene av det amerikanske demokratiets uovervinnelighet og tidløshet har i sin helhet blitt avslørt og diskreditert som en hul politisk myte. Den populære frasen «Det kan ikke skje her» [‘It Can't Happen Here’], hentet fra tittelen på Sinclair Lewis’ berettiget berømte fiktive fortelling om framveksten av amerikansk fascisme, har med brask og bram og i all entydighet blitt overgått av begivenhetenes gang. Ikke bare kan et fascistkupp skje her. Det har skjedd her, på ettermiddagen den 6. januar 2021.

Forøvrig, selv om den initielle bestrebelsen ikke nådde sitt mål, det vil skje igjen.

Denne advarselen var både rettidig og forutseende. Det har kun tatt tre uker før de offisielle uttalelsene om sjokk og forferdelse har fordampet, og for kapitalistpolitikerne fra begge partier til å gjenoppta deres forflytning stadig lengre til høyre. Det demokratiske partiets uvillighet og manglende evne til å forsvare demokratiske prinsipper, selv når deres egne representanters fysiske overlevelse er direkte truet, er en advarsel til arbeiderklassen.

Forsvaret for demokratiske rettigheter kan ikke overlates til noen del av den amerikanske styringsklassen, dens tvillingpartier eller dens statlige institusjoner. Den eneste sosiale kraften som har sin eksistens fullt og helt forbundet med forsvaret av demokratiske rettigheter er arbeiderklassen – det store flertallet av befolkningen, men en klasse som er fullstendig uten representasjon i det eksisterende politiske systemet.

Arbeiderklassen må mobilisere sin klassestyrke som en uavhengig politisk kraft, ta opp krav om en fullskala etterforskning av 6. januar-kuppet, om arrestering og tiltale av alle involverte, både i og utenfor Kongressen, og for en offentlig eksponering av alle aspekter av kuppet foran det amerikanske folket.