Domstol avgjør at det spanske fascistregimet ikke begikk forbrytelser mot menneskeheten

Konstitusjonsdomstolen i Spania, bemyndiget til å avklare alle landets lovers overensstemmelse med Konstitusjonen, har besluttet at fascistregimet under general Francisco Franco fra 1939 til 1978 ikke begikk forbrytelser mot menneskeheten. Dommen utgjør en tilslutning, fra en overordent domstol i Den europeiske union, for det fire tiår langt fascistregimet og dets politikk for massemord og undertrykking.

Adolf Hitler og Francisco Franco møtes i 1940 [Kilde: Wikimedia Commons]

Det er del av de utfoldende globale innvirkningene av 6. januar-kuppet i Washington, frontet av Donald Trump med mye av Det republikanske partiet og statsapparatet. Forfatningsdomstolen kan bare offentlig benekte grusomhetene begått av spansk fascisme på grunnlag av at den er oppmuntret av Det demokratiske partiets oppfordringer om «enhet» med fascistkupp-konspiratørene, europeiske regjeringers adoptering av en ytre høyre agenda, og pseudo-venstre gruppers rolle i å bagatellisere fascisttrusselen.

Arbeidere og ungdommen internasjonalt må advares. Dersom fascismens forbrytelser blir rehabilitert er det fordi mektige deler av styringsklassen konspirerer for å gjennomføre en forebyggende kontrarevolusjon, mot masseopposisjonen mot sosial ulikhet og morderisk «flokkimmunitet»-politikk.

Forfatningsdomstolen besluttet på onsdag, med 9 mot 3, å avvise Gerardo Iglesias anke over den tortur han ble utsatt for under Franco-regimet. Iglesias, tidligere generalsekretær for Spanias Kommunistparti (PCE) og grunnlegger av PCE-ledede Forente Venstre (IU; Izquierda Unida), hadde anket avgjørelsen til en regional dommer fra mai 2018, om ikke å høre hans klage.

Iglesias innmeldte sin klage sammen med de fra Vicente Gutiérrez Solís og Faustino Sánchez García, to antiFranco-aktivister som også ble utsatt for tortur. Den beskyldte, Pascual Honrado, var en tidligere sjef for den politisk-sosiale brigaden i regionen Asturias. Dette var en hemmelig politienhet, modellert etter Nazi-Tysklands Gestapo, som hadde til oppgave å undertrykke opposisjonsbevegelser. En argentinsk domstols utleveringsanmodning for Honrado ble i 2015 avvist av den konservative Folkeparti-regjeringen (PP; Partido Popular).

Gerardo Iglesias beskrev, på en pressekonferanse i 2018, Honrado som «virkelig et best». Ifølge stevningen ble Iglesias utsatt for politiets tortur ved tre anledninger – i 1964, 1966 og 1974 – på grunn av hans politiske aktiviteter og fagforeningsvirksomhet.

Domstolen argumenterte mot Iglesias anke på det grunnlag at foreldelsesfristen for de «angivelige forbrytelsene» er passert. Amnesti-loven av 1977, som ble støttet av PCE under Overgangen [La Transición], beskytter dessuten alle forbrytelser begått av fascistregimet.

Iglesias argumenterte da med at det han ble utsatt for representerte forbrytelser mot menneskeheten, som det ikke er noen foreldelsesfrist for. Dommerne responderte med skamløs argumentasjon om at forbrytelser mot menneskeheten ikke eksisterte i Den spanske straffeloven på den tiden – det vil si da fascistregimet fremdeles hadde makten og begikk disse forbrytelsene – og hevdet provoserende at de påståtte forbrytelsene ikke passer inn i kategorien.

Det er imidlertid fastslått og hevet over enhver tvil at den torturen Iglesias var utsatt for er del av forbrytelser mot menneskeheten som ble begått av fascistregimet til general Francisco Franco. Til tross for forsøkene på å pålegge fascistregimets forbrytelser en kollektiv amnesi, har den spanske styringsklassen, både under diktaturet og det nåværende post-Franco-regimet, måttet konfrontere det faktum at forbrytelsene ble registrert på utallige måter – i titusenvis av bøker, filmer, sanger og kunstverk. Forøvrig, litt over halvparten av den spanske befolkningen var født før det spanske fascistregimet grunnlagt av Franco falt.

Frankist-regimets forbrytelser inkluderer:

· Drap på rundt 200 000 politiske opposisjonister, intellektuelle og venstreorienterte arbeidere under Borgerkrigen. Ca. 75 000 ble henrettet utenomrettslig, bak fascistlinjene.

· Den bevisste målrettingen av sivile i bombeangrep, som drepte rundt 10 000 sivile.

· Støtte til Nazi-Tyskland i landets utryddelseskrig mot Sovjetunionen under andre verdenskrig. Spania sendte 45 000 fascister, den såkalte Blå Division, til østfronten.

· Internering av mellom 700 000 og én million personer i 300 konsentrasjonsleirer, fra Den spanske borgerkrigen og inn på 1940-tallet. Mange døde av underernæring og hungersnød.

· Bruk av anslagsvis 400 000 venstreorienterte arbeidere for slavearbeid, i bygging av infrastruktur.

· Tyveri av 300 000 babyer fra fattige eller venstreorienterte mødre.

· Forbud mot alle fagforeninger og politiske partier, og kriminaliseringen av streiker og protester.

· Utbredt tortur av politiske fanger på politistasjoner og i fengsler.

· Sensur av venstreorienterte aviser og bøker.

· Undertrykking av nasjonale minoritetsspråk og tradisjoner, deriblant de for katalanere, baskere og galisere.

Til dags dato har bare én person blitt dømt for disse forbrytelsene: Baltasar Garzón. I 2008 åpnet den tidligere dommeren en granskning av forbrytelsene mot menneskeheten, begått av fasciststyrkene under Den spanske borgerkrigen og årene som fulgte. Han ble beskyldt for å ha misbrukt hans juridiske autoritet. Garzóns karriere, som strekker seg over tre tiår, ble på det grunnlaget terminert.

At Forfatningsdomstolen kan hevde at alt det ovennevnte ikke er forbrytelser mot menneskeheten eksponerer det venstrepopulistiske partiet Podemos’ råtne karakter, den spanske sosialdemokrat-regjeringen av Sosialistpartiet PSOE sin viktigste koalisjonspartner. Domstolen kan, i tillit til at den ikke vil bli motarbeidet av det styringseliten serverer for å være venstreorientert i Spania, komme med de mest reaksjonære og groteske påstander.

Til dags dato har ikke Podemos engang lagt ut en Tweet, enn si uttalt seg om den reaksjonære beslutningen. Dette til tross for at PCE, partiet torturofferet Gerardo Iglesias tilhører, er del av Podemos.

Dommen har knapt fått noen mediedekning. Det siste Podemos ønsker er å reise et anliggende av den fascistiske faren og de internasjonale innvirkningene av rettsbeslutningen, fremfor alt bekymret for at vil det utløse en bevegelse mot deres egen regjering.

Podemos erkjenner bare ytrehøyre faren når masseraseri bryter ut, men prøver ellers å opprettholde total taushet om anliggendet. Én av de få gangene partiet uttalte seg om saken var i desember i fjor, da WhatsApp-chats ble lekket, der ei gruppe av dusiner av pensjonerte generaler kunngjorde deres lojalitet til Franco, og oppfordret til massedrap av venstreorienterte velgere, for å «utrydde kreften». En tidligere general skrev: «Jeg mener at det jeg savner er å få skutt 26 millioner !!!!!!!!»

Podemos-lederen Pablo Iglesias forble taus i flere dager, bare for å dukke opp på nasjonalt fjernsyn i beste sendetid, etter at et et massivt ramaskrik brøt løs på sosiale medier. Han insisterte frimodig: «Det disse herrene sier, i deres alder og allerede pensjonerte, i en prat over noen for mange drinker, utgjør ingen trussel.»

I de påfølgende ukene ble Iglesias kyniske manipuleringer eksponert. Videoer dukket opp av spanske soldater som synger fascist- og nynazist-sanger og gjør fascistsalutten, og WhatsApp-utvekslinger avslørte militære i aktiv tjeneste [engelsk tekst] som støtter de fascistiske generalenes appellerer om å drepe 26 millioner. Deretter, da Trump lanserte et fascistkupp i Washington den 6. januar, sendte den pensjonerte generalløytnanten Emilio Pérez Alamán et brev til Spanias forsvarsminister med krav om å «endre kursen» for PSOE-Podemos-regjeringen.

Alle disse fascisttruslene er del av en intensiverende kuppkonspirasjon fra seksjoner av den spanske styringsklassen, nå oppmuntret av utviklingen i USA og internasjonalt, med sikte på å etablere et diktatur for å pålegge bankenes «flokkimmunitet»-diktat.

Forfatningsdomstolens reaksjonære domstolsbeslutning understreker at europeiske arbeidere bør støtte forlangendet fra Socialist Equality Party (US) om en åpen, offentlig, live-streamet etterforskning av alle aspekter og alle de allierte av 6. januar-fascistkuppet i Washington. Eksponeringen av kupp-konspiratørene i Washington vil bare styrke kravene om full eksponering av kuppkonspiratørene i Spania.

Loading