En kritisk kamp utspiller seg nå i Chicago, som har enorm betydning for arbeidere over hele USA og internasjonalt. Lærere er fast bestemt på å forhindre dødelig gjenåpning av skoler i USAs tredje største skoledistrikt, og det plassere dem i direkte konflikt med Det demokratiske partiet og fagforeningen Chicago Teachers Union (CTU), som forhandler for at denne gjenåpningen skal begynne så snart som mulig.
I land over hele verden som har blitt herjet av Covid-19-pandemien søker styringselitene å gjenåpne skolene for å tvinge foreldre tilbake til arbeid. Mandag begynte skolene i São Paulo i Brasil å gjenåpne, og sendte potensielt over en million elever tilbake til klasserommene, selv om nye varianter av viruset sprer seg over hele landet. Lignende morderisk politikk føres i Tyskland, Storbritannia og over hele Europa, og dusinvis av andre land rundt om i verden.
På grunn av denne kampanjens globale karakter må arbeiderklassen internasjonalt mobilisere for å forene seg med Chicago-lærerne og gjennomføre en bredest mulig kamp for å forsvare arbeiderklassens liv og sikkerhet.
Mandag kveld kunngjorde Janice Jackson, administrerende direktør for arbeidsgiveren Chicago Public Schools (CPS) og Demokrat-borgermester/byrådsleder Lori Lightfoot at det skulle bli en 48-timers «nedkjølingsperiode» for å forhindre en lærerstreik. Etter å ha nådd et kompromiss med lærerfagforeningen Chicago Teachers Union (CTU) om et uspesifisert aspekt av planen om å gjenåpne skoler, uttalte Lightfoot og Jackson at «som en gest av god vilje skal lærere foreløpig beholde tilgangen til Google Suite» – det vil si, de vil ikke bli stengt ute fra digital online-undervisning.
Ingenting vil de neste dagene endre seg mellom CPS og CTU, som er enige om at skolene skal gjenåpnes, på det verste stadiet av pandemien. Den eneste betydningsfulle endringen i løpet av den tiden vil være at mer enn 300 000 vil bli smittet og minst 6 000 flere vil dø av Covid-19 på tvers av USA.
Med antallet Covid-19-dødsfall i USA som nå er 454 213, etter at 97 917 døde i januar, der flere smittsomme varianter av viruset sprer seg stort sett uoppdaget i hele landet, og et stigende antall barn blir innlagt på sykehus og dør av viruset, forfølger Det demokratiske partiet hardnakket skolegjenåpninger i Wall Streets interesse.
CPS og CTU er i regelmessig kommunikasjon med Biden-administrasjonen, som har gitt uttrykk for at dens sentrale politiske forslag er å gjenåpne flertallet av skolene innen utgangen av april. De er seg alle meget bevisst at opposisjonen blant lærere truer med å bryte ut av deres kontroll og kan utløse ei bølge av motstand blant alle arbeidere over hele USA og globalt. Av den grunn tværer distriktet og fagforeningen ut tiden og isolerer Chicago-lærerne, inntil de føler at de kan nå en enighet om å gjenåpne skolene.
Nettopp det faktum at Lightfoot meldte en trussel om å «ta affære» mot lærere, må tas som en skarp advarsel. Demokratene i Chicago forbereder seg, i koordinering med Det hvite hus, på brutalt å undertrykke Chicago-lærerne gjennom lockouter, bøter, masseoppsigelser og andre straffeaksjoner såfremt de ikke umiddelbart kommer til enighet med fagforeningen.
Lightfoots trussel og responsen fra CTU påminner begivenhetene i 1981, da et lignende angrep ble implementert av staten og forble ubesvart av fagforeningene. Året 2021 markerer at det er 40 år siden Ronald Reagan knuste streiken til 13 000 PATCO-flyveledere (Professional Air Traffic Controllers Organization), der de krevde ei kortere arbeidsuke, økte lønninger og bedre bemanning for å redusere det ekstreme stresset i deres jobber.
Kampen til PATCO-arbeiderne ble isolert og forrådt av AFL-CIO-byråkratiet, som nektet å mobilisere deres millioner av medlemmer i en bredere kamp, til tross for vedvarende oppfordringer blant arbeidere for en generalstreik.
Som med den nåværende konflikten i Chicago og bølga av lærerstreiker siden 2018, markerte PATCO-streiken et stort vendepunkt i den amerikanske arbeiderklassens historie og signaliserte en direkte konfrontasjon mellom arbeiderklassen og kapitaliststaten. Det faktum at lærere og alle arbeidere i dag konfronterer Det demokratiske partiet i stedet for Republikanerne, understreker den grunnleggende marxistiske forståelsen av at begge parter tjener kapitalistklassens interesser.
PATCO-streikens nederlag initierte en forflytning mot høyre blant alle fagorganisasjoner i USA, og innledet tiår med endeløse svik og undertrykking av klassekampen. Det var et dypt sjokk for arbeidere i USA og globalt, og banet vei for fagforeningsknusing [‘union-busting’] og nederlagene for store streiker ved Phelps Dodge, Greyhound, Hormel, Caterpillar og mange andre arbeidsplasser.
Fagforeningenes program, basert på nasjonalisme og reformisme, ble fullstendig undergravd av globaliseringen og transnasjonale selskapers muligheter til å flytte produksjonen dit de kunne finne de laveste lønningene og den mest brutale utbyttingen.
I løpet av denne tiden ble alle lærerfagforeningene integrert inn i Det demokratiske partiet, til det punkt at Randi Weingarten, president for det føderale lærerfagforbundet American Federation of Teachers (AFT), nå sitter i Demokratenes nasjonalkomité (DNC) og har tette forbindelser med presidentfru [First Lady] Jill Biden. Millioner av lærere i dag var ikke født på det tidspunkt PATCO fant sted, men de står overfor konsekvensene av dette sviket og konfronterer den klare nødvendigheten av å bygge nye organisasjoner for å slåss for deres egne uavhengige interesser.
I dag trer arbeiderklassen igjen inn i kamp. Da staten angrep PATCO-arbeiderne holdt fagforeningene dem isolert og ute av stand til å forsvare seg. Det må ikke skje igjen! Alle anstrengelser må gjøres for å bygge uavhengige grunnplankomitéer for å tjene som arbeidernes opposisjonsstemme mot de uunngåelige svikene som fagforeningene vil forsøke å påtvinge dem.
Fagforeningene i dag – inkludert pseudo-venstre lokalavdelinger som CTU – er ikke lenger arbeiderorganisasjoner i noen som helst forstand av begrepet. De har blitt forvandlet til instrumenter for styringsklassen for undertrykking av klassekampen.
For lærere globalt er det ingenting å forhandle om hva angår gjenåpning av skolene, som utgjør en eksistensiell trussel mot deres liv og sikkerhet, så vel som elevenes, deres familiers og hele samfunnet. Bare i USA har minst 689 aktive og pensjonerte K-12-lærere og hjelpepersonell dødd av Covid-19, mens over 2,7 millioner barn har vært smittet av viruset.
Til tross for den endeløse kryssilden av foretaksmedienes propaganda, som hevder at skoler for øyeblikket «trygt» kan gjenåpnes, viser vitenskapen om pandemien utvetydig at dette er et hensynsløst og morderisk forehavende.
Koronaviruspandemien utvikler seg nå til en enorm sosial kamp, med Chicago-lærere som gir initielt uttrykk for den voksende militansen blant alle arbeidere. I økende grad kommer konfrontasjonen mellom de to store klassene i samfunnet – arbeiderklassen og kapitalistklassen – til forgrunnen.
Den 6. januar stormet fascister US Capitol i et forsøk på å etablere et presidentdiktatur ledet av Trump. I dag er en langt kraftigere styrke på scenen i Chicago.
Det uopphørlige angrepet på arbeiderklassen de siste 40 årene har vært ledsaget av den uopphørlige markedsføringen av identitetspolitikk, med fokusering på betydningen av hudfarge, kjønn og seksualidentitet. Det faktum at Lori Lightfoot nå er ansiktet for den morderiske kampanjen for å gjenåpne skolene, bekrefter at det avgjørende saksanliggendet er klasse.
Kampen som utspiller seg i Chicago er av monumental betydning og må bli spydspissen for en bredere bevegelse av hele arbeiderklassen i en landsdekkende politisk generalstreik, som vil sende sjokkbølger på tvers av hele verden og framprovosere lignende kamper globalt.
Socialist Equality Party (SEP) vil gjøre sitt ytterste for å koble Chicago-lærernes kamp med kampene til lærere og alle andre deler av arbeiderklassen, over hele USA og globalt. Vi vil slåss for å besørge det nødvendige lederskapet for å lede disse kampene til en vellykket konkludering, som i siste instans vil kreve den sosialistiske omveltingen av eksisterende eiendomsrelasjoner, en omfattende omfordeling av rikdom, og gjenoppbygging av samfunnet i arbeiderklassens interesser.